1Cherahak biß li Kâcuaß lê Dios ut têbânu li cßaßru naxye saß li chakßrab ut lê taklanquil xban. Junelic têbânu li cßaßru naxye ut li cßaßru tenebanbil saß êbên xbânunquil.
1Så skal du da elske Herren din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.
2Anakcuan cheqßuehak retal nak eb lê cocßal incßaß queßril nak li Kâcuaß quexkßus. Lâex ban quex-iloc re lix lokßal, lix cuanquilal ut li sachba chßôlej,
2Og I skal idag - for det er ikke eders barn jeg taler med, de som ikke kjenner det og ikke har sett det - komme I hu Herrens, eders Guds optuktelse, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm
3ut li milagros li quixbânu. Lâex queril cßaßru quixbânu re lix reyeb laj Egipto ut reheb chixjunileb lix tenamit.
3og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypten med Farao, kongen i Egypten, og med hele hans land,
4Lâex queril chanru nak li Kâcuaß quixsach ruheb chixjunileb li soldado aj Egipto ut quixsach ajcuiß eb lix cacuây ut lix carruaje. Queßosoß saß li Caki Palau nak yôqueb chêrâlinanquil.
4og hvad han gjorde med egypternes hær, med deres hester og vogner, da han lot det Røde Havs vann strømme sammen over dem mens de forfulgte eder, og lot dem gå til grunne, så ingen har sett dem mere til denne dag,
5Ut lâex nequenau chanru nak li Kâcuaß quextenkßa chak saß li chaki chßochß nak toj mâjiß nequexcßulun saß li naßajej aßin.
5og hvad han gjorde med eder i ørkenen inntil I kom til dette sted,
6Lâex nequenau cßaßru quixbânu li Kâcuaß re laj Datán ut laj Abiram, eb li ralal laj Eliab li ralal laj Rubén. Chixjunileb laj Israel yôqueb chirilbal nak quixjach rib li chßochß ut laj Datán ut laj Abiram queßtßaneß toj chi saß rochbeneb lix jun cablal, lix muhebâleb, ut chixjunil lix quetômk.
6og hvad han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden lukket op sin munn og midt iblandt hele Israel slukte dem og deres hus og deres telter og hvert liv som var i følge med dem;
7Lâex queril riqßuin xnakß êru chixjunil li quilajxbânu li Kâcuaß riqßuin lix nimal xcuanquilal.
7for I har selv med egne øine sett alle de storverk Herren har gjort.
8Joßcan nak chebânu chi tzßakal re ru chixjunil li naxye saß lix chakßrab li Dios li yôquin chixkßaxtesinquil êre anakcuan re nak cauhak êchßôl chirêchaninquil li naßajej aßan li yechißinbil êre.
8Ta da vare på alle de bud jeg gir dig idag, forat I kan bli sterke og komme inn og eie det land I nu drar over til og skal ta i eie,
9Cui têbânu li naxye li chakßrab, tânajtokß rok lê yußam saß li naßajej li quiyechißîc reheb lê xeßtônil yucuaß joß ajcuiß êre lâex li ralal xcßajolex. Saß li naßajej aßan natauman li châbil echej joß li leche ut li xyaßal cab.
9og forat I kan få leve lenge i det land Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning.
10Li naßajej li xic êre chirêchaninquil, aßan moco joß ta li naßajej Egipto li quex-el cuiß chak. Nak quexcuan chak saß li naßajej aßan, lâex nequex-au. Abanan toj nequetacuasi êrib xtßakresinquil.
10For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egyptens land, som I drog ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhave.
11Abanan li naßajej li xic cuiß êre, aßan jun châbil naßajej. Cuan tzûl ut cuan ru takßa ut tßakresinbil xban li hab li naxqßue chak li Dios.
11Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn,
12Li naßajej aßan lokß chiru li Kâcuaß lê Dios. Aßan na-iloc re junelic chalen saß xticlajic li chihab junjûnk toj saß rosoßjic.
12et land som Herren din Gud bærer omsorg for; alltid hviler Herrens, din Guds øine på det, fra årets begynnelse til dets ende.
13Joßcan nak chebânu li cßaßru naxye saß li chakßrab li xinqßue êre anakcuan. Têra li Kâcuaß lê Dios ut texcßanjelak chiru chi anchal lê chßôl ut chi anchal lê râm.
13Dersom I nu er lydige mot mine bud, som jeg gir eder idag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel,
14Cui têbânu chi joßcan, li Dios tixqßue li hab saß xbên lê chßochß saß xkßehil. Tixqßue saß sakßehil ut tixqßue saß habalkße re nak tâêlk chi châbil li ru lê racuîmk. Tâcuânk nabal lê trigo, lê vino ut lê aceite.
14da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje,
15Ut tixqßue ajcuiß chi qßuîc li rax pim saß lê cßalebâl re nak tâcuânk xtzacaêmkeb lê cuacax. Ut re ajcuiß nak tâcuânk chi nabal lê tzacaêmk lâex toj retal tâcßojlâk êchßôl.
15og for ditt fe vil jeg gi dig gress på dine marker, og du skal ete og bli mett.
16Joßcan nak chebânuhak cuênt re nak incßaß têqßue êrib chi balakßic. Ut incßaß têcanab xlokßoninquil li Kâcuaß xban xlokßoninquil li jalanil dios chi moco têcuikßib êrib chiruheb.
16Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilbeder dem,
17Cui têlokßoni li jalanil Dios, li Kâcuaß tâjoskßok saß êbên ut incßaß chic tixqßue chak li hab saß xbên li chßochß. Ut incßaß chic tâêlk chi châbil li ru lê racuîmk. Ut lâex texcâmk chi junpât saß li châbil chßochß li tixqßue êre li Kâcuaß.
17og Herrens vrede optendes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder.
18Joßcan ut nak ninye êre nak checßûla li râtin li Dios saß lê chßôl ut saß lê râm. Têbacß chiru lê rukß ut saß lê pêquem re nak incßaß tâsachk saß êchßôl xbânunquil li naxye.
18Så legg eder da disse mine ord på hjerte og på sinne og bind dem som et tegn på eders hånd og la dem være som en minneseddel på eders panne
19Ut têcßut ajcuiß li râtin li Dios chiruheb lê ralal êcßajol. Junelic têserakßi reheb nak cuânkex saß lê rochoch ut nak yôkex chi bêc, nak oc êre chi cuârc, ut joßcan ajcuiß nak texcuaclîk.
19og lær eders barn dem ved å tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op,
20Ut têtzßîba ajcuiß chiru li rokechal lê rochoch, joß ajcuiß chire lê be chiru li oquebâl.
20og skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter,
21Cui têbânu li yôquin chixyebal êre, tânajtokß rok lê yußam ut tânajtokß rok lix yußameb lê cocßal saß li naßajej li quixqßue li Kâcuaß reheb lê xeßtônil yucuaß. Texcuânk aran joß najtil tâcuânk li choxa saß xbên li ruchichßochß.
21forat eders og eders barns dager må bli mange i det land som Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem, og I må leve der like så lenge som himmelen hvelver sig over jorden.
22Chebânu chi anchal êchßôl chixjunil li chakßrab li xinye êre. Ut cherahak li Kâcuaß lê Dios ut chebânu chixjunil lê taklanquil xban. Têbânu chi anchal êchßôl li cßaßru naxye êre.
22For tar I vare på alle disse bud som jeg byder eder å holde, så I elsker Herren eders Gud og vandrer på alle hans veier og holder fast ved ham,
23Cui têbânu chi joßcan, li Kâcuaß târisiheb li tenamit chêru nak yôkex chi oc saß li naßajej aßan. Lâex texnumtâk saß xbêneb li tenamit nînkeb xcuanquil ut kßaxal cauheb rib chêru.
23da skal Herren drive ut alle disse folk for eder, og I skal jage bort folk som er større og tallrikere enn I selv.
24Chixjunil li naßajej li texnumekß cuiß, êrehak lâex. Naticla chak saß li chaki chßochß nacuulac Líbano. Naticla cuan cuiß li nimaß Eufrates ut nacuulac toj cuan cuiß li palau Mediterráneo. Chixjunil li naßajej li texbêk cuiß, êrehak.
24Hvert sted I treder på med eders fot, skal høre eder til; fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat, og til havet i vest skal eders landemerker nå.
25Mâ ani tixcuy êsumenquil. Li Kâcuaß lê Dios tixbânu joß quixye êre. Tixqßueheb xxiuheb chixjunileb ut teßxucuak êban yalak bar texxic.
25Ingen skal kunne stå sig imot eder; redsel for eder og frykt for eder skal Herren eders Gud la komme over hele det land I treder på, således som han har sagt til eder.
26Anakcuan oc cue chixyebal êre chanru nak naru tex-osobtesîk ut chanru nak naru textzßektânâk.
26Se, jeg legger idag frem for eder velsignelse og forbannelse:
27Tex-osobtesîk cui têbânu li naxye saß li chakßrab li quixqßue êre li Kâcuaß lê Dios, li chakßrab li yôquin chixchßolobanquil chêru anakcuan.
27velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder idag,
28Ut textzßektânâk cui incßaß têbânu li chakßrab li quixqßue êre li Kâcuaß lê Dios. Textzßektânâk cui têtzßektâna lê taklanquil li xinye êre ut cui têlokßoni li jalanil dios li incßaß xenau ru junxil.
28og forbannelsen, dersom I ikke lyder Herrens, eders Guds bud, men viker av fra den vei jeg idag byder eder å vandre på, og følger andre guder, som I ikke kjenner.
29Nak li Kâcuaß texcßam saß li naßajej li têrêchani, têye resilal lê rosobtesinquil saß li tzûl Gerizim. Ut saß li tzûl Ebal têye resilal lê tzßektânanquil.
29Og når Herren din Gud fører dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, da skal du lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
30Eb li tzûl aßin cuanqueb jun pacßal li nimaß Jordán saß xjayal li na-oc cuiß li sakße saß li ru takßa Arabá li cuanqueb cuiß eb laj cananeo. Nachß cuanqueb riqßuineb li nînki ji re More chiru li tenamit Gilgal.
30Disse to fjell ligger, som i vet, på hin side Jordan bortenfor veien som bærer mot vest, i kana'anittenes land, de som bor i ødemarken midt imot Gilgal, ved Mores terebintelund.
31Chi sêb texxic jun pacßal li nimaß Jordán chirêchaninquil li naßajej li quixyechißi êre li Kâcuaß lê Dios. Têrêchani ut texcuânk aran.Nak ac xerêchani li naßajej ut nak cuânkex chic aran, têbânu chixjunil li chakßrab ut lê taklanquil li yôquin chixchßolobanquil chêru anakcuan.
31For nu går I over Jordan for å komme inn og ta det land i eie som Herren eders Gud gir eder, og I skal ta det i eie og bo der.
32Nak ac xerêchani li naßajej ut nak cuânkex chic aran, têbânu chixjunil li chakßrab ut lê taklanquil li yôquin chixchßolobanquil chêru anakcuan.
32Akt da vel på at I holder alle de bud og lover som jeg idag legger frem for eder!