1Laj Moisés, li sicßbil ru xban li Dios, quixtzßâma li rosobtesinquileb laj Israel chiru li Dios nak toj mâjiß nacam.
1Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
2Quixye: —Li Kâcuaß quichal chak saß li tzûl Sinaí. Toj Seir quicßutun lix saken. Quicßutun xlokßal toj saß li tzûl Parán. Quicßulun rochben lix qßuila okßob chi ángel. Ut saß lix nim ukß cuan li chakßrab chanchan xam.
2Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.}
3Li Kâcuaß naxraheb lix tenamit ut naxcoleb. Joßcan nak nequeßxcuikßib ribeb chiru ut nequeßxbânu li cßaßru naxye.
3Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.}
4Lâin laj Moisés quinqßue êre lix chakßrab li Dios, li kßaxal lokß chiku lâo li ralal xcßajol laj Jacob.
4En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
5Li Kâcuaß, aßan li rey aran Jesurún nak queßxchßutub ribeb li nequeßcßamoc be rochbeneb lix têpaleb laj Israel.—
5Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.}
6Laj Moisés quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Rubén: Incßaß teßsachekß ruheb li ralal xcßajol laj Rubén. Cheßnabalokß ban ut teßtâmk.
6Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
7Ut quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Judá: At Kâcuaß, chacuabiheb taxak nak nequeßxyâba lâ cßabaß eb li ralal xcßajol laj Judá. Chacßameb riqßuineb li rech tenamitil. Chatenkßaheb riqßuin lâ cuanquil nak nequeßpletic riqßuineb li xicß nequeßiloc reheb ut chacoleb chiruheb li xicß nequeßiloc reheb.
7Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
8Quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Leví: At Kâcuaß, chaqßue lâ Tumin ut lâ Urim reheb li ralal xcßajol laj Leví, li nequeßcßanjelac châcuu. Cayal rixeb aran Masah ut cayal rixeb aran Meriba.
8Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
9Kßaxal cateßxra chiruheb lix naß xyucuaßeb ut chiruheb ajcuiß li rechßalaleb ut lix cocßaleb. Queßxbânu li cßaßru naxye saß lâ chakßrab ut incßaß queßxkßet li contrato cabânu riqßuineb.
9han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
10Eb aßan nequeßxcßut li chakßrab chiruheb laj Israel, li ralal xcßajol laj Jacob. Nequeßxcßat li incienso châcuu ut nequeßxcßat ajcuiß li mayej saß lâ artal.
10Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
11At Kâcuaß, chacuosobtesi li cßaßru nequeßxbânu. Tâsahokß taxak saß âchßôl riqßuin lix xyehom xbânuhomeb. Chasacheb ru li nequeßpletic riqßuineb. Ut chasacheb ru li xicß nequeßiloc reheb toj retal teßosokß.
11Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
12Laj Moisés quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Benjamín: Cheßcuânk chi cßojcßo xchßôleb li ralal xcßajol laj Benjamín li rarôqueb xban li Kâcuaß. Li Kâcuaß, aßan junelic nacoloc reheb ut nacuan riqßuineb ut na-iloc reheb.
12Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
13Ut quixye chirixeb li ralal xcßajol laj José: Aß taxak li Kâcuaß chi osobtesînc re lix naßajeb ut tixtßakresi lix chßochßeb riqßuin li hab ut li xchußque ut riqßuin li haß li na-el saß chßochß.
13Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
14Tixqßueheb li ru li racuîmkeb li kßaxal châbil li nakßanoß chiru li sakße ut li nequeßqßui rajlal po.
14med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
15Tâcuânk chi nabal li ru li racuîmkeb li kßaxal châbil saß eb li tzûl li cuan chalen najter kße cutan ut chi junelic.
15med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
16Nujenak taxak lix naßajeb riqßuin li châbil echej. Osobtesinbilak taxak lix chßochßeb xban li Kâcuaß, li quiâtinac chak saß li qßuix li yô xxamlel. Cheßxcßul taxak chixjunil li usilal aßin eb li ralal xcßajol laj José xban nak laj José, aßan li nim xcuanquil saß xbêneb li ras.
16med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
17Lix metzßêu li ralal xcßajol laj José chanchan xmetzßêu li xbên ral jun li toro. Chanchan xcacuilal lix xucub li bôyx li cuan saß qßuicheß. Riqßuin lix cacuilaleb teßnumtâk saß xbêneb li xnînkal ru tenamit ut teßrâlinaheb toj saß xmaril li ruchichßochß. Aßan li usilal li tintzßâma reheb li qßuila ralal xcßajol laj Efraín ut reheb li qßuila ralal xcßajol laj Manasés.
17Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.}
18Laj Moisés quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Zabulón ut eb li ralal xcßajol laj Isacar: Cheßsahokß taxak saß xchßôleb li ralal xcßajol laj Zabulón nak teßêlk chi us nak nequeßxic chi cßayînc yalak bar. Ut teßbiomokß taxak li ralal xcßajol laj Isacar saß lix naßajeb.
18Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
19Teßxbokeb li tenamit saß eb li tzûl ut aran teßmayejak saß tîquilal. Teßxtau lix biomaleb saß eb li palau ut saß li samaib li cuan chire li palau.
19Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
20Laj Moisés quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Gad: Lokßoninbilak taxak li Kâcuaß li quixnimobresi lix naßajeb li ralal xcßajol laj Gad. Chanchaneb li cakcoj li yô chiroybeninquil li ani tixchap re târisi lix tel malaj ut lix jolom.
20Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
21Queßxsicß ru li naßajej li kßaxal châbil chokß reheb. Ut quiqßueheß reheb li naßajej joß quiqßueheß reheb li nequeßcßamoc be. Ut queßxbânu li cßaßru quiraj li Kâcuaß ut queßxbânu li tîquilal nak chßutchßûqueb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Israel.
21Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
22Laj Moisés quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Dan: Eb li ralal xcßajol laj Dan chanchaneb li cakcoj toj sâjeb, li nequeßel chak toj Basán.
22Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
23Laj Moisés quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Neftalí: Eb li ralal xcßajol laj Neftalí numtajenak li rosobtesinquileb xban li Kâcuaß. Nabal li usilal quixbânu reheb. Reheb li naßajej li cuan saß li roquebâl li sakße joß ajcuiß li cuan saß li sur nacuulac toj cuan cuiß li palau Galilea.
23Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!
24Laj Moisés quixye chirixeb li ralal xcßajol laj Aser: Kßaxal nabal li rosobtesinquileb li ralal xcßajol laj Aser chiruheb li jun chßol chic. Oxlokßinbilakeb xbaneb li rech aj Israel. Ut nabalakeb li cheß olivo li tâêlk saß lix naßajeb.
24Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
25Li oquebâl re lix tenamit yîbanbilakeb riqßuin bronce ut hierro. Ut junelic cuânkeb xmetzßêu joß najtil yoßyôkeb.
25Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
26Lâex aj Jesurún tênau nak mâcßaß chic junak dios juntakßêt riqßuin li Kâcuaß lê Dios. Li Kâcuaß nachal chak saß choxa re textenkßa. Chanchan nak nachal saß xbên li chok riqßuin lix nimal xcuanquil ut riqßuin lix nimal xlokßal.
26Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
27Li Kâcuaß li cuan chi junelic, aßan li nacoloc êre. Aßan natenkßan êre riqßuin lix cuanquil li incßaß na-osoß. Aßan li tâisînk reheb li xicß nequeßiloc êre saß li naßajej li tixqßue êre. Aßan li quixye êre nak têsach ruheb.
27En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
28Joßcan nak lâex li ralal xcßajol laj Israel texcuânk chi tuktu lê chßôl. Mâcßaß tâchßißchßißînk êre lâex li ralal xcßajol laj Jacob. Kßaxal nabal li ru lê racuîmk ut kßaxal nabal li vino saß lê naßaj li tâtßakresîk riqßuin li hab li nachal saß choxa.Us xak êre lâex aj Israel. ¿Ma cuan ta biß junak chic tenamit juntakßêt êriqßuin lâex? Lâex colbilex xban li Kâcuaß. Li Kâcuaß, aßan li tâtenkßânk êre ut aßan li tâcolok êre. Aßan tâqßuehok êre chi numtâc saß xbêneb li xicß nequeßiloc êre. Eb li xicß nequeßiloc êre teßxcuikßib ribeb chêru xban xxiuheb ut lâex texnumtâk saß xbêneb lix tenamit li queßxnimobresi cuiß ribeb.
28Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
29Us xak êre lâex aj Israel. ¿Ma cuan ta biß junak chic tenamit juntakßêt êriqßuin lâex? Lâex colbilex xban li Kâcuaß. Li Kâcuaß, aßan li tâtenkßânk êre ut aßan li tâcolok êre. Aßan tâqßuehok êre chi numtâc saß xbêneb li xicß nequeßiloc êre. Eb li xicß nequeßiloc êre teßxcuikßib ribeb chêru xban xxiuheb ut lâex texnumtâk saß xbêneb lix tenamit li queßxnimobresi cuiß ribeb.
29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.