1Nak texxic saß lix templo li Dios cheqßuehak retal chi us chanru lê naßleb. Incßaß têqßue êchßôl xqßuebal li cßatbil mayej joß nequeßxbânu li mâcßaßeb xnaßleb. Eb aßan incßaß nequeßxqßue retal nak incßaß us yôqueb xban nak incßaß nequeßxtau ru lix yâlal li yôqueb chixbânunquil. Cheqßuehak ban êchßôl chixtzolbal lix yâlal.
1Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få!
2Moco yalak cßaßru ta têye chi incßaß têcßoxla chi us. Incßaß tex-oc xyechißinquil re li Dios li cßaßru incßaß naru têqßue xban nak li Dios saß choxa cuan ut lâex saß ruchichßochß cuanquex. Chebânuhak cuênt re nak incßaß tex-âtinak nabal.
2For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale.
3Incßaß us nak yôkex chi cßoxlac chirix li cßaßak re ru, xban nak cui yôkex chi cßoxlac, yalak cßaßru tixcßut rib chêru saß lê matcß. Ut cui junes âtinac nequebânu, yôquex chixbânunquil joß nequeßxbânu li mâcßaßeb xnaßleb.
3Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!
4Cui cßaßru têraj xyechißinquil re li Dios, chebânuhak chi junpât xban nak li Dios incßaß nacuulac chiru nak incßaß nequebânu li cßaßru nequeyechißi re.
4Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.
5Kßaxal us nak mâcßaß têyechißi cui nequecßoxla nak incßaß naru têbânu.
5La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud*: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? / {* d.e. presten; MLK 2, 7.}
6Cheqßuehak retal li cßaßru têbânu re nak incßaß texmâcobk xban li cßaßru têyechißi. Mâre mokon têye re laj cßanjel chiru li Dios nak xmâcßaßil ênaßleb xebânu cuiß. Li Dios naru nasach ru li ac xebânu. ¿Cßaßut nak têchikß xjoskßil li Dios riqßuin li cßaßru nequeye?
6For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord. Frykt heller Gud!
7Joßcan nak cui lâex junes matqßuec nequebânu ut junes âtinac nequebânu, aßan mâcßaß na-oc cuiß. Li cßaßru tento xbânunquil, aßan xxucuanquil ru li Kâcuaß Dios.
7Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge.
8Misach êchßôl chirilbal nak saß junak tenamit yôk xbânunquil raylal reheb li nebaß. Nabal raylal nequeßxbânu ut incßaß nequeßrakoc âtin saß tîquilal xban nak li cuan saß xcuanquil taklanbil xban li nim xcuanquil chiru aßan. Ut li jun, li nim xcuanquil, taklanbil ajcuiß xban jun chic kßaxal nim xcuanquil.
8Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder.
9¿Ma incßaß ta biß nacßanjelac re chixjunileb chixjunil li acuîmk li na-el saß li chßochß? Li acuîmk li na-el saß li chßochß nacßanjelac ajcuiß re li rey.
9Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.
10Li ani cuan xtumin, toj naraj nabal xtzßakob. Ut li ani cuan nabal lix biomal, incßaß natzßakloc re. Toj târaj cuißchic xtzßakob. Chixjunil aßin mâcßaß na-oc cuiß.
10Jo mere gods dess flere til å fortære det; og hvad gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det?
11Li ani cuan nabal cßaßru re, nabal ajcuiß naxsach. ¿Cßaßru naxra nak cuan nabal cßaßru re? Mâcßaß, xban nak yal naril nak na-osoß chiru.
11Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove.
12Li ani nacßanjelac, sa nacuar, usta natzacan chi us usta incßaß. Abanan li biom incßaß nacuar chixcßoxlanquil li cßaßru cuan re.
12Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke.
13Cuan jun chic li chßaßajquilal ninqßue retal arin saß ruchichßochß kßaxal ra rilbal. Aßan li xxocbal nabal li biomal yal re nak tixcßul chßaßajquilal mokon.
13Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham.
14Cui incßaß teßxnau rilbal lix biomal, mâre tixsach chixjunil chi mâcßaß rajbal ut mâcßaß chic tâcanâk reheb li ralal xcßajol.
14Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noget som han kunde ta med sig.
15Nak nayoßla li cristian, tßustßu. Mâcßaß cuan re. Joßcan ajcuiß nak tâcâmk. Mâcßaß naru tixcßam chirix. Incßaß naru naxcßam li cßaßru re li ac xcßanjela.
15Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hvad vinning har han da av at han gjør sig møie bort i været?
16Aßin chßaßaj xcßoxlanquil nak nayoßla li cristian mâcßaß cuan re. Joßcan ajcuiß nak nacam. Mâcßaß naxcßam chirix. Riqßuin aßin nakaqßue retal nak mâcßaß aj e nak naxcamsi rib chi cßanjelac.
16Dessuten eter han alle sine dager sitt brød i mørket, og megen gremmelse har han og sykdom og vrede.
17Li ani naxnumsi lix yußam chi mâcßaß rajbal chanchan saß kßojyîn cuan. Nabal li raylal xcßul ut nabal li chßaßajquilal ut yajel.
17Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre sig til gode til gjengjeld for alt det strev som en møier sig med under solen alle de levedager som Gud gir ham; for det er det gode som blir ham til del.
18Riqßuin chixjunil aßin lâin xinqßue retal nak li cßaßru us tixbânu li cuînk, aßan cuaßac ut ucßac ut xyalbal xsahil li quixcßanjela ru nak cuan arin saß ruchichßochß. Lix yußam quiqßueheß re xban li Dios. Tento tâcßanjelak xban nak ac tenebanbil saß xbên.
18Og når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede sig i sitt strev, så er det en Guds gave;
19Cui li Dios naxqßue xbiomal li junjûnk, naxqßue re nak târûk tâcuaßak ut tâucßak ut tixyal xsahil lix cßanjel ut tâsahokß saß xchßôl nak yô chi cßanjelac. Aßin aßan jun mâtan naxqßue li Dios.Li Dios naxqßue li sahil chßôlej re. Joßcan nak incßaß nacßoxlac chirix li cßaßru naxcßul saß lix yußam saß ruchichßochß.
19for da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.
20Li Dios naxqßue li sahil chßôlej re. Joßcan nak incßaß nacßoxlac chirix li cßaßru naxcßul saß lix yußam saß ruchichßochß.