¹Li oxlaju xbe li cablaju po Adar, aßan li cutan xxakabanbil xban li rey nak teßsachekß ruheb laj judío, ut aßan ajcuiß li cutan li yôqueb chiroybeninquil li xicß nequeßiloc reheb laj judío re nak teßnumtâk saß xbêneb. Abanan incßaß queßnumta saß xbêneb laj judío. Laj judío ban queßnumta saß xbêneb li xicß nequeßiloc reheb.

¹På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt -

²Ut saß eb li tenamit li cuanqueb rubel xcuanquil li rey Asuero, eb laj judío queßxchßutub ribeb chi pletic riqßuineb li queßajoc xsachbal ruheb. Ut mâ jun quiru xcolbal rib chiruheb laj judío xban nak qui-oc xxiuheb chiruheb.

²den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene.

³Chixjunileb li cuanqueb xcuanquil ut eb li nequeßtaklan saß eb li tenamit, joßqueb ajcuiß li nequeßtaklan saß xbêneb li soldado, queßxtenkßaheb laj judío xban nak queßxucuac chiru laj Mardoqueo.

³Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem;

⁴Queßxucuac xban nak laj Mardoqueo nim xcuanquil saß li rochoch li rey ut naßno ru yalak bar saß eb li tenamit li cuanqueb rubel xcuanquil li rey. Ut rajlal yô chi nimânc lix cuanquil li quiqßueheß re.

⁴for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større.

⁵Ut eb laj judío queßxcamsiheb chi chßîchß chixjunileb li xicß nequeßiloc reheb. Queßxbânu reheb li cßaßru queßraj.

⁵Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.

⁶Saß li tenamit Susa bar cuan cuiß li rey queßxcamsi ôb ciento chi cuînk.

⁶I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann.

⁷Ut queßcamsîc li lajêb chi cuînk ralaleb laj Amán. Aßaneb aßin lix cßabaßeb: laj Parsandata, laj Dalfón, ut laj Aspata,

⁷Også Parsandata og Dalfon og Aspata

⁸laj Porata, laj Adalía, ut laj Aridata,

⁸og Porata og Adalja og Aridata

⁹laj Parmasta, laj Arisai, laj Aridai ut laj Vaizata.

⁹og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,

¹⁰Aßaneb li lajêb chi ralal laj Amán li ralal laj Hamedata, li xicß queßiloc reheb laj judío. Eb laj judío queßxcamsiheb, abanan incßaß queßxcßam li cßaßru cuan reheb.

¹⁰de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd.

¹¹Saß ajcuiß li cutan aßan quicuulac resil riqßuin li rey joß qßuial li queßcamsîc aran Susa, li tenamit cuan cuiß li rey.

¹¹Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan.

¹²Ut li rey quixye re lix Ester: —Arin Susa queßcamsîc ôb ciento li cuînk xbaneb laj judío. Ut queßcamsîc li lajêb chi ralal laj Amán. ¿Ani ta cuiß tânaßok re chanru xcßulman saß eb li junjûnk chi tenamit li cuanqueb rubel incuanquil? Ye cue cßaß chic ru tâcuaj anakcuan, ut lâin tinqßue âcue. Ye cue cßaßru tâcuaj, ut tâuxmânk joß tâcuaj, chan li rey.

¹²Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.

¹³Lix Ester quichakßoc ut quixye: —Eb laj judío xeßxbânu anakcuan joß tzßîbanbil saß li chakßrab li xaqßue reheb. Cui lâat tâcuaj, tâtakla xyebal reheb laj judío li cuanqueb arin Susa nak târûk teßxbânu ajcuiß cuulaj joß xeßxbânu anakcuan. Ut nacuaj ajcuiß nak teßtßuyubâk riqßuin cßâm chiruheb li tenamit li lajêb chi camenak li ralal laj Amán, chan.

¹³Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen!

¹⁴Li rey quixtakla xyebal nak tâuxmânk joß quixye lix Ester. Ut qui-el resil saß li tenamit Susa. Ut eb li lajêb chi ralal laj Amán, li queßcamsîc queßtßuyubâc aran Susa chiruheb li tenamit.

¹⁴Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt.

¹⁵Eb laj judío li cuanqueb Susa queßxchßutub cuißchic rib saß li câlaju xbe li po Adar. Ut queßxcamsi oxib ciento chic li cuînk, abanan incßaß queßxchßeß li cßaßru cuan reheb.

¹⁵Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁶Ut eb laj judío li cuanqueb saß eb li tenamit li cuanqueb rubel xcuanquil li rey queßxchßutub ribeb re xcolbaleb rib chiruheb li xicß nequeßiloc reheb. Queßxcamsi oßlaju xcâcßâl mil chi cuînk abanan incßaß queßxchßeß li cßaßru cuan reheb.

¹⁶De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁷Aßin quicßulman saß li oxlaju xbe li po Adar. Ut saß li câlaju xbe li po Adar queßhilan ut queßninkßeîc xban xsahil xchßôleb.

¹⁷Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

¹⁸Aßut eb laj judío li cuanqueb Susa queßxchßutub ribeb re xcolbaleb rib saß li oxlaju ut saß li câlaju xbe li po. Ut saß li oßlaju xbe li po queßhilan ut queßninkßeîc xban xsahil xchßôleb.

¹⁸Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

¹⁹Joßcan nak eb laj judío li cuanqueb saß eb li cßalebâl li incßaß sutsu xnaßajeb saß tzßac, nequeßxninkßei li câlaju xbe li po Adar re xjulticanquil chanru nak queßcoleß. Nequeßsahoß saß xchßôleb ut nequeßxqßue xmâtaneb chi ribileb rib.

¹⁹Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.

²⁰Ut laj Mardoqueo quixtzßîba retalil li cßaßru quicßulman ut quixtakla li hu reheb laj judío li cuanqueb saß eb li tenamit li cuanqueb rubel xcuanquil li rey Asuero, li cuanqueb chi nachß joß ajcuiß li cuanqueb chi najt.

²⁰Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,

²¹Quixye reheb nak teßxninkßei ru li cutan li câlaju ut li oßlaju xbe li po Adar. Teßxninkßei rajlal chihab, chan.

²¹og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,

²²Teßxninkßei ru li cutan aßan xban nak aßan li cutan queßcoleß cuiß chiruheb li xicß queßiloc reheb. Ut saß li po aßan quisukßi chokß sahil chßôlej li rahil chßôlej li cuanqueb cuiß. Teßxninkßei ruheb li cutan aßan ut teßxqßue xmâtaneb chi ribileb rib ut teßxqßue xmâtaneb li nebaß.

²²fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.

²³Ut eb laj judío queßcßay chixbânunquil joß queßyeheß reheb xban laj Mardoqueo saß li hu li quixtakla reheb.

²³Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;

²⁴Teßxninkßei rajlal re xjulticanquil chanru nak laj Amán li ralal laj Hamedata laj agagueo, li xicß qui-iloc reheb laj judío quixcßûb ru chanru nak xsacheb raj ru laj judío ut queßbûlic re xxakabanquil lix cutanquil. Li bûlic “Pur” xcßabaß saß râtinobâleb.

²⁴for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,

²⁵Abanan lix Ester quiâtinac riqßuin li rey. Ut li rey quixqßue li chakßrab nak chixjunil li raylal li quixcßoxla xbânunquil reheb laj judío tâtßanekß saß xbên laj Amán. Ut quixtakla xyatzßbal laj Amán joß ajcuiß li lajêb chi ralal.

²⁵men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.

²⁶Joßcan nak Purim nayeman reheb li cutan li nequeßxninkßei ru. Li cßabaßej aßan isinbil riqßuin li âtin “pur”. Li âtin “pur” naraj naxye “suerte”. Xban li cßaßru tzßîbanbil saß li hu ut xban li cßaßru quicßulman, li cßaßru queßril ut li cßaßru queßrabi resil,

²⁶Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,

²⁷chixjunileb laj judío queßxye nak teßxbânu li ninkße aßin rajlal chihab. Ut queßxcßaytesi ajcuiß li ralal xcßajoleb xninkßeinquil li cutan aßan. Ut queßxye nak li joß qßuialeb li queßoc saß xyânkeb laj judío teßxninkßei ajcuiß li cutan aßan. Junelic teßxninkßei ru li cuib chi cutan aßan rajlal chihab.

²⁷fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,

²⁸Saß eb li tenamit li cuânkeb cuiß laj judío rajlal chihab teßxbânu li ninkße Purim joßqueb ajcuiß li ralal xcßajol li teßcuânk mokon. Incßaß teßxcanab xbânunquil li ninkße Purim re nak incßaß tâsachk saß xchßôleb laj judío li cßaßru quicßulman.

²⁸og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.

²⁹Ut li reina Ester, lix rabin laj Abihail, rochben laj Mardoqueo laj judío, queßxtzßîba jun chic li hu. Ut queßxye nak tento xbânunquil li ninkße Purim. Ut xban nak cuanqueb xcuanquil chi taklânc, tento nak tâuxmânk li cßaßru queßxtzßîba saß li hu.

²⁹Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.

³⁰Ut queßxtakla li hu reheb chixjunileb laj judío li cuanqueb saß li jun ciento riqßuin cuukub xcaßcßâl chi tenamit li cuanqueb rubel xcuanquil li rey Asuero. Ut queßxtakla xsahil xchßôleb ut queßxqßue xcacuil xchßôleb.

³⁰Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,

³¹Ut queßxqßue li chakßrab nak rajlal teßxbânu li ninkße Purim. Teßxbânu joß quixye laj Mardoqueo laj judío, ut joß quixye li reina Ester. Eb laj judío ac queßxcßûb ru nak teßxbânu aßin ut nak teßxcßut chiruheb li ralal xcßajol li teßcuânk mokon re xjulticanquil chanru nak queßayunic nak queßxcßul li raylal.Li chakßrab li quixqßue lix Ester quixqßue xcuanquil li ninkße Purim ut quitzßîbâc retalil saß li hu.

³¹for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem.

³²Li chakßrab li quixqßue lix Ester quixqßue xcuanquil li ninkße Purim ut quitzßîbâc retalil saß li hu.

³²Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.