1Li Kâcuaß quiâtinac cuiqßuin ut quixye cue:
1Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2—At ralal cuînk, lâat cuancat saß xyânkeb li tenamit kßaxal kßetkßeteb. Cuanqueb xnakß ru, abanan incßaß nequeßiloc. Cuanqueb xxic, abanan incßaß nequeßabin xban nak aßaneb aj kßetol âtin.
2Menneskesønn! Du bor midt iblandt den gjenstridige ætt, som har øine å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en gjenstridig ætt er de.
3Joßcan ut, at ralal cuînk, cauresi li cßaßru âcue re tatxic. Chi cutan ut chiruheb chixjunileb tat-êlk saß lâ naßaj li cuancat cuiß ut tatxic saß jalan naßajej. Mâre chi joßcan teßxtau xyâlal, usta kßaxal kßetkßeteb.
3Og du menneskesønn, rust dig ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen midt for deres øine! Dra fra det sted hvor du bor, til et annet sted midt for deres øine! Kanskje de da vil komme til å se; for en gjenstridig ætt er de.
4Chiru li cutan nak yôkeb châcuilbal, isi li cßaßru âcue ac cauresinbil re tatxic saß jalan naßajej. Ut nak ac x-ecuu, nak yôkeb châcuilbal, tat-êlk joß nak nequeßel li nequeßcßameß chi prêxil saß jalan tenamit.
4De ting du kan få med dig, skal du bære ut om dagen midt for deres øine, som om du skulde gå i landflyktighet. og selv skal du ta ut om aftenen midt for deres øine, likesom de som går i landflyktighet.
5Nak yôkeb châcuilbal tâhop jun li jul saß li tzßac. Ut saß li hopol aßan tat-êlk saß li tenamit.
5Bryt dig et hull i veggen midt for deres øine og bær dine ting ut gjennem den!
6Yôkeb châcuilbal nak tâpako li cßaßru âcue saß xbên âtel nak tatxic. Tat-êlk nak oc re li kßojyîn. Tâtzßap lâ cuu re nak incßaß tâcuil li naßajej xban nak lâin xatinxakab chokß retalil chiruheb laj Israel.—
6Midt for deres øine skal du ta det på skulderen; i mørket skal du bære det ut; ditt ansikt skal du tildekke, så du ikke ser landet; for jeg har satt dig til et varselstegn for Israels hus.
7Ut quinbânu joß quixye cue li Kâcuaß. Saß li cutan aßan quinyîb li cßaßru cue re tincßam joß naxbânu junak nak yô chi êlelic. Ut nak oc re li kßojyîn, lâin quinhop riqßuin cuukß li tzßac ut quin-el saß li tenamit. Ut chiruheb chixjunileb quinqßue li cuîk saß xbên intel ut côin.
7Og jeg gjorde således som det var sagt mig: Mine ting bar jeg ut om dagen. som om jeg skulde gå i landflyktighet, og om aftenen brøt jeg mig med hånden et hull i veggen; i mørket bar jeg mine ting ut; på skulderen tok jeg dem midt for deres øine.
8Saß li cutan jun chic li Kâcuaß quiâtinac cuißchic cuiqßuin.
8Og Herrens ord kom til mig morgenen efter, og det lød så:
9Quixye cue: —At ralal cuînk, ¿ma incßaß queßxpatzß âcue cßaßru yôcat eb laj Israel li kßaxal kßetkßeteb?
9Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætt, sagt til dig: Hvad gjør du?
10Tâye reheb: Aßan aßin li quixye li nimajcual Dios. Li âtin aßin re li nataklan aran Jerusalén ut reheb ajcuiß chixjunileb laj Israel li cuanqueb aran.
10Si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Denne flytning gjelder fyrsten* i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. / {* Sedekias.}
11Tâye reheb nak lâat jun li retalil chokß reheb. Joß cabânu lâat, joßcan teßxcßul eb aßan. Teßchapekß ut teßcßamekß chi prêxil saß jalan naßajej.
11Si: Jeg er et varselstegn for eder; likesom jeg har gjort, så skal det gjøres med dem; i landflyktighet, i fangenskap skal de gå.
12Li nataklan saß xbêneb tixpako li cßaßru re. Nak oc re li kßojyîn, tâêlk saß lix hopolal li tzßac li teßxhop. Tixtzßap li ru re nak incßaß târil li naßajej nak tâêlk.
12Og fyrsten som er iblandt dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut; de skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennem den; sitt ansikt skal han tildekke, forat han ikke skal se landet med sine øine.
13Lâin li Kâcuaß tinqßue lin raßal re nak tâchapekß. Lâin tincßam toj Babilonia saß lix naßajeb laj Caldea, abanan aßan incßaß târil li naßajej. Aran tâcâmk.
13Og jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land; men det skal han ikke se*, og der skal han dø. / {* 2KG 25, 7.}
14Lâin tinjeqßuiheb yalak bar chixjunileb li nequeßoquen chirix, joß eb ajcuiß li nequeßtenkßan re ut eb lix soldado. Lâin tincuâlinaheb chi chßîchß.
14Alle som er omkring ham, hans hjelpere, og alle hans krigsskarer vil jeg sprede for alle vinder, og jeg vil forfølge dem med draget sverd.
15Nak acak xebinjeqßui ruheb saß jalan tenamit, toj aran teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß.
15Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg spreder dem blandt folkene og strør dem ut i landene.
16Abanan, incßaß tinqßueheb chi camsîc chixjunileb. Tebincol ban chiru li camsînc ut chiru li cueßej ut chiru li caki yajel re nak naru teßxserakßi saß eb li tenamit chixjunil li mâusilal li queßxbânu. Ut riqßuin aßan teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß, chan li Dios.
16Bare nogen få av dem vil jeg la bli igjen efter sverdet og hungeren og pesten, forat de skal fortelle om alle deres vederstyggeligheter iblandt de folk som de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren.
17Li Kâcuaß quiâtinac cuiqßuin ut
17Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
18quixye cue: —At ralal cuînk, yôk âxiu nak tatcuaßak ut yôk âcßaßux nak tat-ucßak.
18Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt.
19Tâye reheb li tenamit li cuanqueb saß li naßajej aßin: Aßan aßin li naxye li nimajcual Dios chirixeb li cuanqueb Jerusalén ut chirix li naßajej Israel. Teßtzacânk chi yôkeb xxiu. Ut chi yôkeb xcßaßux teßucßak xban nak tâisîk saß li naßajej chixjunil li cuan aran. Mâcßaß chic tâcanâk xban lix mâusilaleb li cuanqueb saß li tenamit aßan.
19Og du skal si til landets folk: Så sier Herren, Israels Gud, om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli øde og miste sin fylde for de voldsgjerningers skyld som alle dets innbyggere har gjort.
20Eb li tenamit li cuanqueb cuiß li cristian tâcanâk chi mâcßaß cristian chi saß. Li cßalebâl tâcanâk joß chaki chßochß. Riqßuin aßan têqßue retal nak lâin li Kâcuaß, chan.
20Og de byer som det nu bor folk i, skal legges øde, og landet bli en ørken, og I skal kjenne at jeg er Herren.
21Ut li Kâcuaß quixye cuißchic cue:
21Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
22—At ralal cuînk, ¿cßaßut nak eb laj Israel nequeßxye nak eb li cutan nequeßnumeß ut incßaß nacßulman li cßaßru nequeßxye li profetas li quicßuteß chiruheb saß visión? chanqueb.
22Menneskesønn! Hvad er dette for et ord I fører i munnen i Israels land, når I sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet?
23Tâye reheb nak lâin li nimajcual Dios ninye chi joßcaßin: Lâin tinsach xcuanquil li âtin li nequeßxye ut incßaß chic teßxye chi joßcan arin Israel. Tâye reheb nak cuulac re xkßehil nak tâtzßaklok ru chixjunil li queßxye li profetas.
23Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ord som de fører i munnen, så de ikke mere skal bruke det i Israel; men si til dem: Nu er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli opfylt!
24Incßaß chic tâcßutbesîk chiruheb li visión li moco yâl ta, chi moco teßticßtißik chic riqßuin kßehicß saß xyânkeb laj Israel.
24For det skal ikke mere være noget tomt syn eller nogen dårende spådom i Israels hus;
25Lâin li Kâcuaß tinye li cßaßru nacuaj xyebal ut tâcßulmânk chi junpât li cßaßru ninye. Ut lâex li nequekßetkßeti êrib têril nak tinbânu li cßaßru ninye. Toj cuânkex ajcuiß lâex nak tinbânu li cßaßru ninye. Lâin li Kâcuaß ninyehoc re aßin.
25for jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje, det skal ikke lenger utsettes; for i eders dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren, Israels Gud.
26Ut li Kâcuaß quixye ajcuiß cue:
26Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
27—At ralal cuînk, eb laj Israel yôqueb chixyebal nak toj mâjiß tâcßulmânk li cßaßru xcßutbesîc châcuu saß visión. Toj mokon tâcßulmânk, chanqueb.Joßcan nak tâye reheb nak lâin li nimajcual Dios ninye chi joßcaßin: Incßaß tinbâyk chixbânunquil li cßaßru xinye. Li cßaßru xinye tâcßulmânk chi junpât, chan li Dios.
27Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, opfylles først efter mange dager, og det er om fjerne tider han spår.
28Joßcan nak tâye reheb nak lâin li nimajcual Dios ninye chi joßcaßin: Incßaß tinbâyk chixbânunquil li cßaßru xinye. Li cßaßru xinye tâcßulmânk chi junpât, chan li Dios.
28Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Intet av alt jeg har sagt, skal utsettes lenger; det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren, Israels Gud.