1Queßcuulac cuiqßuin cuib oxibeb laj cßamol be saß xyânkeb laj Israel re nak lâin tinpatzß re li Dios cßaßru teßxbânu.
1Og det kom til mig nogen av Israels eldste, og de satte sig foran mig.
2Ut li Kâcuaß quiâtinac cuiqßuin ut quixye:
2Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:
3—At ralal cuînk, eb li cuînk aßin nequeßxqßue xchßôl chixlokßoninquil li yîbanbil dios li naqßuehoc reheb chi mâcobc. ¿Ma târûk ta biß teßchâlk chixpatzßbal cue cßaßru teßxbânu?
3Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øine; skulde jeg la mig spørre av dem?
4Tat-âtinak riqßuineb ut tâye reheb joßcaßin naxye li nimajcual Dios: Cui junak aj Israel naxqßue xchßôl chixlokßoninquil li yîbanbil dios ut naxbânu li mâusilal, ut chirix aßan naxic chixsicßbal xnaßleb riqßuin junak profeta, lâin tinsume li jun aßan joß xcßulub xcßulbal xban nak naxlokßoniheb li jalanil dios.
4Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare* for hans mange motbydelige avguders skyld, / {* nemlig i gjerning ved å straffe ham; ESK 14, 8.}
5Tinbânu chi joßcan re nak teßsukßîk cuiqßuin eb laj Israel xban nak eb aßan xineßxtzßektâna nak yôqueb chixlokßoninquil li jalanil dios.
5for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra mig ved sine motbydelige avguder.
6Tâye reheb laj Israel li Kâcuaß xye chi joßcaßin: Chiyotßekß êchßôl ut jalomak êcßaßux. Canabomak xlokßoninquil li yîbanbil dios ut canabomak xbânunquil li mâusilal.
6Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Vend om og vend eder bort fra alle eders motbydelige avguder og vend eders åsyn bort fra alle eders vederstyggeligheter!
7Cui junak aj Israel malaj ut junak li jalan xtenamit li cuan saß xyânkeb laj Israel tinixtzßektâna ut tixlokßoniheb li jalanil dios, ut incßaß naxcanab xbânunquil li mâc aßan, ut chirix aßan tâxic riqßuin junak li profeta chixpatzßbal cßaßru tixbânu, lâin li Kâcuaß tinsumênk re.
7For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller sig fra mig og gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten for å spørre mig for sig, ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis.
8Lâin tinrakok âtin saß xbên ut tincßut xxutân chiruheb chixjunileb re nak teßxqßue retal nak incßaß us xbânu li jun aßan. Ut lâin tincuisi saß xyânkeb lin tenamit. Ut riqßuin aßan têqßue retal nak lâin li Kâcuaß.
8Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren.
9Junak profeta li tâbalakßîk tixye li moco yâl ta. Aßan xban nak lâin xincanab chi balakßîc. Ut lâin tincuisi saß xyânkeb laj Israel.
9Og om profeten lar sig forlokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forlokket denne profet, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel.
10Li ani tixpatzß xnaßleb riqßuin li profeta aj balakß, juntakßêt lix tojbaleb xmâc li teßxcßul, joß li tixpatzß xnaßleb joß ajcuiß li profeta aj balakß.
10Og de skal lide for sin misgjerning; som det er med spørgerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning,
11Tinbânu chi joßcan re nak eb laj Israel incßaß chic tineßxtzßektâna, chi moco teßxmux chic ribeb riqßuin xbânunquil li mâc. Aßanakeb lin tenamit ut lâinak lix Dioseb, chan li Kâcuaß li nimajcual Dios.
11forat Israels hus ikke mere skal forville sig bort fra mig og ikke mere gjøre sig uren med alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg deres Gud, sier Herren, Israels Gud.
12Ut li Dios quiâtinac cuißchic cuiqßuin ut quixye:
12Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
13—At ralal cuînk, cui li tenamit nequeßxkßetkßeti ribeb chicuu ut incßaß niquineßxlokßoni, lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb. Tincuisi chiruheb lix tzacaêmkeb ut tintakla li cueßej saß xbêneb. Teßcâmk li cristian ut teßcâmk ajcuiß li xul.
13Menneskesønn! Når et land synder mot mig og gjør sig skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og sønderbryter brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både mennesker og fe av det,
14Cui ta cuanqueb saß li tenamit aßan laj Noé, laj Daniel, ut laj Job, caßaj cuiß raj li oxib chi cuînk aßan teßcolekß xban nak tîqueb xchßôl. Lâin li Kâcuaß xinyehoc re aßin.
14og om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulde de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren, Israels Gud.
15Malaj ut tintakla li joskß aj xul saß li tenamit chixcamsinquileb li cristian, mâcßaßak chic cristian teßcanâk aran. Ut mâ ani chic târûk tânumekß aran xbaneb li joskß aj xul.
15Om jeg lot ville dyr fare gjennem landet, og de gjorde det folketomt, og det blev til en ørken, så ingen kunde dra gjennem det for de ville dyrs skyld,
16Relic chi yâl lâin li yoßyôquil Dios ninye nak usta cuanqueb raj li oxib chi cuînk aßan saß li tenamit, eb aßan incßaß raj teßrûk chixcolbal li ralal xcßajoleb. Caßaj cuiß raj li oxib chi cuînk teßcolekß ut li naßajej tâcanâk chi mâcßaß cuan chi saß.
16da skulde, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, disse tre menn, om de var der, hverken kunne berge sønner eller døtre; bare de selv skulde bli berget, men landet skulde bli en ørken.
17Malaj ut tintakla li plêt saß li tenamit aßan ut tinye nak teßcamsîk li cristian ut eb li xul.
17Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det,
18Relic chi yâl lâin li yoßyôquil Dios ninye nak usta cuanqueb raj li oxibeb chi cuînk saß li tenamit aßan, eb aßan incßaß raj teßrûk chixcolbal li ralal xcßajoleb. Caßaj cuiß raj li oxib chi cuînk teßcolekß.
18og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget.
19Malaj ut tintakla li caki yajel saß li tenamit aßan ut xban nak yô injoskßil saß xbêneb lâin tincamsiheb li cristian ut eb li xul.
19Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det,
20Relic chi yâl lâin li yoßyôquil Dios ninye nak usta cuanqueb raj li oxib chi cuînk, laj Noé, laj Daniel ut laj Job, eb aßan incßaß raj teßrûk chixcolbaleb li ralal xcßajoleb. Caßaj cuiß raj li oxib chi cuînk teßcolekß xban nak tîqueb xchßôl.
20og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet.
21Aßan aßin li naxye li nimajcual Dios: Kßaxal ra cuißchic chokß reheb laj Jerusalén nak lâin tinrakok âtin saß xbêneb riqßuin li câhib chi raylal. Lâin tintakla li plêt, li cueßej, li joskß aj xul, ut li caki yajel re nak teßcamsîk li cristian ut eb li xul.
21For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det!
22Abanan cuanqueb lê ralal êcßajol li incßaß teßcamsîk. Teßcuulak êriqßuin ut lâex têqßue retal lix mâusilaleb nak têril li cßaßru teßxbânu. Ut riqßuin aßan têqßue retal nak moco yal xcuaj ta nak xinqßue li raylal saß xbêneb laj Jerusalén.Nak têril lix yibal ru lix yehom xbânuhomeb tâcßojlâk êchßôl xban nak têqßue retal nak xcßulubeb xcßulbal li tojba mâc li xinqßue saß xbêneb, chan li Kâcuaß li nimajcual Dios.
22Allikevel skal nogen undkomme og bli igjen der, nogen sønner og døtre, som blir bortført, og de skal da komme ut til eder, og I skal se deres ferd og deres gjerninger, og I skal trøste eder over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
23Nak têril lix yibal ru lix yehom xbânuhomeb tâcßojlâk êchßôl xban nak têqßue retal nak xcßulubeb xcßulbal li tojba mâc li xinqßue saß xbêneb, chan li Kâcuaß li nimajcual Dios.
23Og de skal trøste eder når I ser deres ferd og deres gjerninger, og I skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noget av alt det jeg har gjort mot det, sier Herren, Israels Gud.