¹Li Kâcuaß quiâtinac cuiqßuin ut quixye cue:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²—At ralal cuînk, cuanqueb cuib li ixk rîtzßineb rib. Junaj lix naßeb.

²Menneskesønn! Der var to kvinner, døtre av en mor.

³Chalen saß xcaßchßinaleb aßaneb xcomoneb li ixk li nequeßxcßayi ribeb. Saß xsâjilal queßxqßue rib chi batzßunêc aran Egipto ut riqßuin aßan queßxmux ribeb li cuib chi tukß ix.

³De drev hor i Egypten, i sin ungdom drev de hor; der trykket de deres bryster, der kjente de på deres jomfruelige barm.

⁴Li asbej, aßan xAhola xcßabaß, ut li îtzßinbej, aßan xAholiba xcßabaß. Lâin xinsumla riqßuineb ut queßcuan cualal incßajol riqßuineb. Lix Ahola, aßan retalil li tenamit Samaria, ut lix Aholiba, aßan retalil li tenamit Jerusalén.

⁴Deres navn var: Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster, og de blev mine og fødte sønner og døtre; og om deres navn er å si: Ohola er Samaria og Oholiba* Jerusalem. / {* Ohola d.e. hennes eget telt; så kalles Samaria fordi de ti stammer hadde sin egen selvvalgte gudstjeneste. Oholiba d.e. mitt (Herrens) telt er i det; så kalles Jerusalem fordi Herrens tempel var der.}

⁵Nak sumsu cuiqßuin, lix Ahola quixmux ru xsumlajic ut quicuan riqßuineb li soldado aj Asiria, li cuanqueb nachß riqßuin li tenamit.

⁵Ohola drev hor og var utro mot mig; hun optendtes av elskov til sine elskere, til assyrerne, som hadde nærmet sig henne,

⁶Li rakßeb, aßan púrpura. Aßaneb li nequeßtaklan ut nequeßcßamoc be. Cßajoß xchakßal ruheb. Ut chixjunileb nequeßxic chirix cacuây.

⁶klædd i blått purpur, fyrster og herrer, alle sammen fagre unge menn, ryttere på sine hester.

⁷Lix Ahola quixcßayi rib reheb chixjunileb laj Asiria li cuanqueb xcuanquil. Ut quixmux rib nak quixlokßoniheb lix dioseb li cuînk aßan.

⁷Hun holdt sig til dem i hor, til alle de ypperste av Assurs sønner; hun gjorde sig uren med alle dem som hun optendtes av elskov til - med alle deres avguder.

⁸Incßaß quixcanab xbânunquil li mâusilal li quixtiquib xbânunquil aran Egipto saß xsâjilal nak quixqßue rib chi batzßunêc xbaneb nabal chi cuînk.

⁸Men sitt horelevnet fra Egypten lot hun ikke fare; for de hadde ligget hos henne i hennes ungdom, og de hadde kjent på hennes jomfruelige barm, og de hadde utøst sitt hor over henne.

⁹Joßcan nak lâin xinkßaxtesi saß rukßeb li cuînk laj Asiria li cuanqueb riqßuin xban nak quiraj cuânc riqßuineb.

⁹Derfor gav jeg henne i hennes elskeres hånd, i Assurs sønners hånd, som hun var optendt av elskov til.

¹⁰Eb aßan queßxmux ru lix Ahola ut queßxmakß chiru li ralal xcßajol, ut lix Ahola queßxcamsi riqßuin chßîchß. Ut eb li ixk yalak bar queßrabi resil li cßaßru quixcßul. Riqßuin aßan quicßuteß xxutân.

¹⁰De avdekket hennes blusel, tok hennes sønner og døtre og slo henne selv ihjel med sverdet; hun blev navnkundig blandt kvinnene, og de holdt dom over henne.

¹¹Usta lix Aholiba li rîtzßin quiril chixjunil li quixcßul lix Ahola, abanan kßaxal cuißchic yibru quixbânu chiru li quixbânu lix Ahola. Kßaxal cuißchic numtajenak li mâusilal li quixbânu.

¹¹Og hennes søster Oholiba så det og drev det verre med sin elskov enn hun, og verre med sitt hor enn hennes søster hadde gjort.

¹²Lix Aholiba quixcßayi rib reheb laj Asiria. Quixra ruheb li nequeßtaklan ut eb li cuanqueb xcuanquil. Aßaneb li soldado li sâjeb ut cßajoß xchakßal ruheb. Châbil li rakßeb ut châbil lix chßîchßeb. Ut nequeßxic chirix cacuây.

¹²Hun optendtes av elskov til Assurs sønner, fyrster og herrer, som hadde nærmet sig henne, prektig klædd, ryttere på sine hester, alle sammen fagre unge menn.

¹³Lâin quinqßue retal nak lix Aholiba quixmux ru li xsumlajic joß quixbânu lix Ahola. Juntakßêt xnaßlebeb.

¹³Jeg så at hun var blitt uren; en og samme vei gikk de begge.

¹⁴Abanan kßaxal cuißchic numtajenak li mâusilal li quixbânu lix Aholiba nak quixmux rib. Quiril nak tzßîbanbil chiru tzßac retalileb laj Babilonia. Bonbil riqßuin caki bon.

¹⁴Men hun drev sitt hor videre. Da hun så menn avbildet på veggen, billeder av kaldeerne malt med rødt,

¹⁵Cuanqueb xcßâmal xsaßeb ut lix jolomeb batbil riqßuin tßicr qßuila pây ru xbonol. Eb aßan li nequeßtaklan. Chixjunileb chanchaneb laj Babilonia, li naßajej li queßyoßla cuiß.

¹⁵omgjordet med belte om sine lender, med nedhengende farvede huer på sine hoder, alle sammen å se til som vognkjempere, en avbildning av Babels sønner, hvis fødeland er Kaldea,

¹⁶Nak quiril li retalileb, lix Aholiba quixra ruheb ut quixtaklaheb lix takl toj Babilonia chixbokbaleb.

¹⁶da optendtes hun av elskov, så snart hun så dem med sine øine, og hun sendte bud til dem i Kaldea.

¹⁷Ut eb laj Babilonia queßchal riqßuin. Ut lix Aholiba quicuan riqßuineb. Nak ac xmuxeß ru lix Aholiba incßaß chic quiraj ruheb.

¹⁷Og Babels sønner kom til henne, til elskovs samleie, og gjorde henne uren med sitt hor; men da hun var blitt uren ved dem, vendte hennes sjel sig bort fra dem.

¹⁸Chiruheb chixjunileb lix Aholiba quixmux rib ut quixtßusub rib. Joßcan nak lâin quinjoskßoß riqßuin joß nak quinjoskßoß riqßuin lix Ahola li ras ut quintzßektâna.

¹⁸Da hun drev sitt hor så åpenbart og avdekket sin blusel, vendte min sjel sig bort fra henne, likesom min sjel hadde vendt sig bort fra hennes søster.

¹⁹Abanan kßaxal cuißchic yibru quixbânu lix Aholiba nak quinak saß xchßôl nak quixcßayi chak rib saß xsâjilal aran Egipto.

¹⁹Men hun drev sitt hor ennu videre; hun kom sin ungdoms dager i hu, da hun drev hor i Egyptens land,

²⁰Quixrahi ru cuânc riqßuineb li cuînk li kßaxal yibru xnaßlebeb. Chanchaneb li cacuây ut chanchaneb li bûr xban nak junes cuânc riqßuin ixk queßxcßoxla.

²⁰og hun optendtes av elskov til horkarlene der, hvis kjøtt var som aseners kjøtt, og hvis utflod var som hesters utflod.

²¹Ut lix Aholiba quiraj cuânc joß nak quicuan aran Egipto saß xsâjilal nak quixqßue rib chi batzßunêc xbaneb li cuînk.

²¹Så søkte du igjen til din ungdoms utukt, da egypterne kjente på din barm for dine ungdommelige brysters skyld.

²²Joßcan ut at Aholiba, joßcaßin xye li nimajcual Dios âcue: —Usta xacanabeb li cuînk aßan, ut usta incßaß chic nacacuaj ruheb, abanan lâin tintaklaheb âcuiqßuin. Tateßxsut ut xicß chic tateßril.

²²Derfor, Oholiba, sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg egger dine elskere imot dig, dem som din sjel har vendt sig bort fra, og jeg lar dem komme over dig fra alle kanter.

²³Tintaklaheb laj Babilonia, eb laj Caldea, eb laj Pecod, ut eb laj Soa ut eb laj Coa. Teßchâlk ajcuiß rochbeneb chixjunileb laj Asiria. Chixjunileb li teßchâlk aßaneb li cuanqueb xcuanquil ut eb li nequeßtaklan. Aßaneb li sâjeb ut naßnôqueb ruheb. Chixjunileb nequeßxic chirix cacuây.

²³Babels sønner og alle kaldeerne, Pekod og Sjoa og Koa*, og sammen med dem alle Assurs sønner fagre unge menn, fyrster og herrer alle sammen, vognkjempere, navnkundige menn, alle sammen ridende på hester. / {* tre nabofolk til kaldeerne.}

²⁴Teßchâlk chi pletic êriqßuin ut teßchâlk nabaleb li soldado rochbeneb. Cuânk xcarruajeb ut cuânkeb xcßanjelebâl re pletic. Cuânkeb xchßîchß re xcolbal re xchßôleb ut cuânkeb xpunit chßîchß. Teßxsut lê tenamit. Xban nak yô injoskßil saß êbên, lâin texinkßaxtesi saß rukßeb ut eb aßan teßrakok âtin saß êbên joß naxye saß lix chakßrabeb.

²⁴De skal komme over dig med krigsmakt, vogner og hjul, og med en skare av folkeslag; store skjold og små skjold og hjelmer skal de stille mot dig på alle kanter, og jeg vil overlate dommen til dem, og de skal dømme dig med sine dommer.

²⁵Xban nak yô injoskßil saß êbên, lâin tincanabeb chixbânunquil li cßaßru teßraj eb aßan. Xban xjoskßileb, teßrisi lê rußuj ut eb lê xic. Ut cuan êre teßcamsîk riqßuin chßîchß. Teßcßamekß chi najt eb lê ralal êcßajol. Ut li joß qßuial chic teßcolekß teßsachekß riqßuin xam.

²⁵Jeg vil vise min nidkjærhet mot dig, og de skal fare frem mot dig i harme; din nese og dine ører skal de skjære av, og de som blir igjen av dig, skal falle for sverdet; de skal ta dine sønner og døtre, og de som blir igjen av dig, skal fortæres av ilden.

²⁶Teßxmakß chêru lê châbil akß ut teßxmakß ajcuiß chêru li pec li terto xtzßak li nequeqßue chok xsahob êru.

²⁶De skal dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker.

²⁷Lâin tinbânûnk re nak incßaß chic têbânu li mâusilal ut incßaß chic têraj têcßayi êrib chi moco tânak chic saß êchßôl li cßaßru quebânu chak Egipto.

²⁷Således vil jeg gjøre ende på din utukt og ditt horelevnet fra Egyptens land, og du skal ikke mere løfte dine øine til dem og ikke mere komme Egypten i hu.

²⁸Aßan aßin li naxye li Kâcuaß li nimajcual Dios: Lâin oc cue chêkßaxtesinquil saß rukßeb li xicß nequerileb. Texincanab saß rukßeb li incßaß chic nequerajeb.

²⁸For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg gir dig i deres hånd som du hater, i deres hånd som din sjel har vendt sig bort fra.

²⁹Xban nak xicß nequex-ileß xbaneb teßxbânu raylal êre. Teßxmakß chêru chixjunil li cßaßru êre, usta cau xecßanjela rix. Mâcßaß chic cuânk êre. Chanchan nak tßustßu texcanâk. Chanchanakex chic li ixk li nequeßxcßayi ribeb xban nak xinêtzßektâna ut xelokßoniheb li jalanil dios. Xutânal têcßul.

²⁹Og de skal fare frem mot dig i hat og ta alt det du har vunnet ved ditt strev, og la dig bli tilbake naken og bar, og din utuktige blusel og din skamløshet og ditt hor skal bli avdekket.

³⁰Anakcuan têcßul chi joßcan xban nak xejunaji êrib riqßuineb li jalan xtenamit ut xemux êrib nak xelokßoniheb lix jalanil dios.

³⁰Dette skal de gjøre med dig fordi du i hor har løpet efter hedningefolk, fordi du har gjort dig uren med deres motbydelige avguder.

³¹Lâex xebânu joß xeßxbânu eb laj Samaria. Joßcan nak lâin texinqßue chixtojbal êmâc joß xinbânu reheb aßan.

³¹På din søsters vei har du gått; derfor rekker jeg dig det samme beger som hun måtte tømme.

³²Li nimajcual Dios quixye reheb laj Judá: —Lâex têcßul ajcuiß li raylal li xinqßue saß xbêneb aßan. Kßaxal nim li raylal tâchâlk saß êbên. Chixjunileb li tenamit texhob ut texseße xban li raylal li têcßul.

³²Så sier Herren, Israels Gud: Din søsters beger skal du drikke, det dype og vide; du skal bli til latter og spott - det rummer meget.

³³Chanchan texcalâk xban li raylal li têcßul. Cßajoß nak târahokß lê chßôl xban nak mâcßaß chic cuânk saß lê tenamit. Tâsachekß êru lâex ut tex-osokß joß nak queßosoß eb laj Samaria.

³³Av rus og sorg skal du bli full - et ødeleggelsens og herjingens beger er din søster Samarias beger.

³⁴Lâex têcßul chixjunil li raylal li qßuebil saß êbên. Kßaxal ra têcßul. Têtenle re lê chßôl chêrukß. Lâin li nimajcual Dios xinyehoc re aßin.

³⁴Du skal drikke det ut til siste dråpe, og du skal gnage på dets skår og sønderrive dine bryster; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud.

³⁵Joßcaßin naxye li nimajcual Dios: —Xban nak quinêtzßektâna ut incßaß chic niquinêcßoxla, joßcan nak texinqßue chixtojbal lê mâc ut li mâusilal li xebânu.—

³⁵Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi du glemte mig og kastet mig bak din rygg; så bær da også du straffen for din utukt og ditt hor!

³⁶Ut li Kâcuaß quixye cue: —At ralal cuînk, tatrakok âtin saß xbên lix Ahola ut lix Aholiba. Tâye reheb chixjunil li mâusilal li queßxbânu.

³⁶Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Vil du dømme Ohola og Oholiba? Forehold dem deres vederstyggeligheter!

³⁷Queßxmux lix sumlajiqueb xban nak xineßxtzßektâna ut xeßxlokßoniheb li jalanil dios. Osoßjenakeb li rukßeb saß quicß. Queßxmayejaheb lix cocßaleb nak queßxcßateb chiruheb li yîbanbil dios, usta aßaneb li cualal incßajol lâin.

³⁷For de har drevet hor, og der er blod på deres hender, med sine motbydelige avguder har de drevet hor; ja, endog sine barn, som de hadde født mig, har de latt gå gjennem ilden for dem, forat de skulde ete dem.

³⁸Ut mâcuaß caßaj cuiß aßan queßxbânu. Queßxmux ru lin templo ut queßxmux ajcuiß ru li hilobâl cutan.

³⁸Også dette gjorde de mot mig: Den samme dag gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.

³⁹Saß eb li cutan nak queßxmayejaheb lix cocßaleb chiruheb lix yîbanbil dios queßoc saß lin templo ut queßxmux ru.

³⁹Når de hadde slaktet sine barn for sine motbydelige avguder, kom de samme dag i min helligdom og vanhelliget den; se, således gjorde de i mitt hus.

⁴⁰Queßxtakla xtakleb saß najtil tenamit chixbokbaleb li cuînk. Ut eb li cuib chi ixk, li rîtzßineb rib, queßatin ut queßxbon li xnakßeb ru. Queßxtikib rib chi châbil ut queßxqßue lix sahob ru.

⁴⁰Ja, de sendte endog bud efter menn som skulde komme langveis fra; der blev skikket sendebud til dem, og se, de kom de som du hadde badet dig og sminket dine øine og smykket dig med prydelser for.

⁴¹Queßcßojla chire li mêx saß li naßajej li yîbanbil chi châbil. Cßajoß li sahil echej saß li mêx. Ut aran xeßxqßue li incienso ut li aceite li xeßxqßue raj chokß cue.

⁴¹Og du satt på et prektig leie, og et bord stod dekket foran det, og min røkelse og min olje hadde du satt på bordet.

⁴²Qui-abîc xyâbeb li qßuila tenamit li yôqueb chi ninkßeînc. Cuanqueb li cuînk li queßcßameß saß li chaki chßochß, li mâcßaßeb xcuanquil. Queßxqßue lix sahob ru lix teleb li ixk ut queßxqßue li corona saß xjolomeb.

⁴²Lyden av en sorgløs mengde hørtes der inne*, og til de menn av folkehopen som var der, hentedes drikkebrødre fra ørkenen, og de satte armbånd på deres** hender og prektige kroner på deres hoder. / {* i Jerusalem.} / {** Oholas og Oholibas.}

⁴³Ut lâin quinye nak eb li ixk aßin li tacuajenakeb chi cuânc riqßuineb cuînk tebincanab saß rukßeb li cuînk xban nak eb aßan xcomoneb li ixk li nequeßxcßayi rib.

⁴³Da sa jeg om den utslitte skjøge: Nu driver de rett hor med henne, ja med henne.

⁴⁴Eb li cuînk aßin queßchal riqßuineb lix Ahola ut lix Aholiba. Joß nak nequeßxic riqßuineb li ixk li nequeßxcßayi ribeb, joßcan queßxbânu riqßuineb li cuib chi ixk aßin li incßaß useb xnaßleb.

⁴⁴De gikk inn til henne som folk går inn til en skjøge; således gikk de inn til Ohola og Oholiba, de utuktige kvinner.

⁴⁵Abanan, eb li cuînk li tîqueb xchßôl teßrakok âtin saß xbêneb joß nequeßxbânu riqßuineb li ixk li nequeßxmux ru xsumlajic ut eb li nequeßcamsin. Teßxbânu chi joßcan xban nak lix Ahola ut lix Aholiba queßxmux ru xsumlajiqueb ut queßcamsin.

⁴⁵Men rettferdige menn skal dømme dem, som horkvinner dømmes og kvinner som utøser blod; for horkvinner er de, og blod er der på deres hender.

⁴⁶Aßan aßin li naxye li nimajcual Dios: —Lâin tinchßutubeb li tenamit ut tintaklaheb chixqßuebal xxiuheb ut chirelkßanquil li cßaßru cuan reheb.

⁴⁶For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil føre en folkeskare frem mot dem og overgi dem til mishandling og ran.

⁴⁷Teßcutîk chi pec xbaneb li tenamit ut teßnumsîk chi chßîchß saß xsaßeb. Teßcamsîk li ralal xcßajoleb ut teßcßatekß li rochocheb.

⁴⁷Og folkeskaren skal stene dem og hugge dem sønder med sine sverd; deres sønner og døtre skal de slå ihjel, og deres hus skal de brenne op med ild.

⁴⁸Lâin tinbânûnk re nak incßaß chic tâuxmânk li mâusilal aßin. Ut eb li ixk incßaß teßxtzol ribeb riqßuineb lix Ahola ut lix Aholiba xban nak teßxqßue retal cßaßru xeßxcßul.Eb li cuib chi ixk aßan teßxcßul chi joßcan xban li mâusilal xeßxbânu. Teßxtoj rix li mâc xeßxbânu nak xeßxlokßoniheb li jalanil dios. Ut riqßuin aßin chêjunilex têqßue retal nak lâin li nimajcual Dios.—

⁴⁸Således vil jeg gjøre ende på utukten i landet, og alle kvinner skal la sig advare og ikke drive slik utukt som I.

⁴⁹Eb li cuib chi ixk aßan teßxcßul chi joßcan xban li mâusilal xeßxbânu. Teßxtoj rix li mâc xeßxbânu nak xeßxlokßoniheb li jalanil dios. Ut riqßuin aßin chêjunilex têqßue retal nak lâin li nimajcual Dios.—

⁴⁹Eders utukt skal legges på eder selv, og I skal bære straffen for eders synder med eders motbydelige avguder, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.