¹Li Kâcuaß quiâtinac cuiqßuin ut quixye cue:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²—At ralal cuînk, ilon cuanqueb cuiß li ralal xcßajol laj Amón ut tâye resil li raylal li tâchâlk saß xbêneb.

²Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Ammons barn og spå mot dem!

³Tâye reheb cheßrabihak li cßaßru ninye lâin li nimajcual Dios: Lâex quisahoß saß êchßôl chirilbal nak queßxmux ru lin templo. Quisahoß saß êchßôl nak lix naßajeb laj Israel quicana chi mâcßaß cuan chi saß ut eb laj Judá queßcßameß chi prêxil saß jalan tenamit.

³Si til Ammons barn: Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ropte: Ha, ha! over min helligdom, som er blitt vanhelliget, og over Israels land, som er blitt ødelagt, og over Judas hus, som er ført bort i fangenskap,

⁴Xban nak quisahoß saß êchßôl, joßcan nak lâin tincanabeb chi numtâc saß êbên eb li tenamit li cuanqueb saß li este. Teßxyîb lix muhebâleb saß lê naßaj ut aran teßcuânk. Aßaneb chic teßtzacânk re li ru lê racuîmk ut eb aßan chic teßucßak re lê leche.

⁴se, derfor vil jeg la Østens sønner få dig til eie, og de skal slå op sine teltleire i dig og sette op sine boliger i dig; de skal ete din frukt og drikke din melk.

⁵Lâin tinsukßisi lê naßaj Rabá chokß xnaßajeb li nînki xul camello. Ut tinsukßisi lix naßajeb laj Amón chokß xnaßajeb li carner. Ut riqßuin aßan lâex têqßue retal nak lâin li Kâcuaß Dios.

⁵Og jeg vil gjøre Rabba til beitemark for kameler og Ammons barns land til hvileplass for småfe, og I skal kjenne at jeg er Herren.

⁶Joßcaßin naxye li nimajcual Dios: —Lâex xepokßpokßi lê rukß ut xexpiscßoc xban xsahil êchßôl xban li raylal li queßxcßul laj Israel.

⁶For så sier Herren, Israels Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med føttene og gledet dig med dyp forakt av hele ditt hjerte over Israels land,

⁷Joßcan nak lâin tintakla li raylal saß êbên ut texincanab saß rukßeb li xicß nequeßiloc êre. Eb aßan teßxmakß chêru li cßaßru êre. Lâin tinsach êcuanquil re nak incßaß chic târûk texcuânk joß tenamit. Ut riqßuin aßan lâex têqßue retal nak lâin li Kâcuaß Dios.

⁷se, derfor rekker jeg min hånd ut imot dig og gir dig til føde for folkene; jeg utrydder dig av folkene og utsletter dig av landene; jeg vil gjøre dig til intet, og du skal kjenne at jeg er Herren.

⁸Aßan aßin li naxye li nimajcual Dios: —Eb laj Moab ut eb laj Seir queßxye nak eb li tenamit Judá juntakßêt riqßuineb li jun chßol chic tenamit.

⁸Så sier Herren, Israels Gud: Fordi Moab og Se'ir sa: Se, det er gått med Judas hus som med alle de andre folk,

⁹Joßcan nak lâin tincanabeb li tenamit li cuanqueb saß li nubâl re li tenamit Moab saß rukßeb li xicß nequeßiloc reheb. Teßpletik riqßuineb li tenamit li nequeßxqßue xlokßal eb laj Moab. Aßaneb li tenamit Bet-jesimot, Baal-meón ut Quiriataim.

⁹se, derfor vil jeg åpne Moabs side helt fra byene*, fra dets byer på alle kanter, den fagreste del av landet, Bet-Jesimot, Ba'al-Meon og like til Kirjata'im, / {* d.e. grensebyene.}

¹⁰Lâin tincanabeb li tenamit li cuanqueb saß li este chi numtâc saß xbêneb laj Moab joß eb ajcuiß laj Amón ut incßaß chic teßcuânk xcuanquil joß tenamit.

¹⁰så Østens sønner kan slippe inn, likesom jeg vil gjøre med Ammons barns land*, som jeg gir dem til eie, forat Ammons barns land ikke mere skal kommes i hu blandt folkene. / {* d.e. likesom jeg og åpner Ammons barns land for dem; ESK 25, 4.}

¹¹Lâin tinqßueheb laj Moab chixtojbal rix lix mâqueb ut riqßuin aßan teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß Dios.

¹¹Jeg vil holde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren.

¹²Li nimajcual Dios naxye: —Eb laj Edom queßxqßue rêkaj reheb laj Judá nak queßnumta saß xbêneb junxil. Xban li raylal queßxbânu reheb laj Judá numtajenak lix mâqueb.

¹²Så sier Herren, Israels Gud: Fordi Edom tok hevn over Judas hus og førte skyld over sig ved å hevne sig på dem,

¹³Anakcuan lâin ninye nak tinqßueheb laj Edom chixtojbaleb lix mâqueb. Lâin tincamsiheb chixjunileb li cristian joß eb ajcuiß li xul. Mâcßaß chic tâcuânk aran naticla cuan cuiß li tenamit Temán ut tâcuulak toj saß li tenamit Dedán. Li naßajej tâcanâk chi mâcßaß chic cuan chi saß.

¹³derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg vil rekke min hånd ut imot Edom og utrydde der både folk og fe, og jeg vil gjøre det til en ørken helt fra Teman, og like til Dedan skal de falle for sverdet.

¹⁴Saß incßabaß lâin eb lin tenamit Israel teßxqßue rêkaj li mâusilal li queßxbânu laj Edom. Eb laj Edom teßrecßa xrahil lin joskßil ut teßxnau nak lâin xinqßuehoc rêkaj li mâusilal queßxbânu, chan li Kâcuaß Dios.

¹⁴Og jeg vil fullbyrde min hevn på Edom ved mitt folk Israels hånd, og de skal gjøre med Edom efter min vrede og harme, og de skal få kjenne min hevn, sier Herren, Israels Gud.

¹⁵Li Kâcuaß li nimajcual Dios naxye: —Eb laj filisteo queßxbânu raylal reheb laj Judá, li xicß queßril chalen najter. Xban nak xicß queßril, queßxsach ruheb.

¹⁵Så sier Herren, Israels Gud: Fordi filistrene tok hevn, fordi de hevnet sig med forakt av hele sitt hjerte for å ødelegge på grunn av eldgammelt fiendskap,

¹⁶Joßcan nak lâin ninye nak tinpletik riqßuineb laj filisteo ut tinsach ruheb. Tinsach ruheb laj cereteo joß eb ajcuiß li joß qßuial queßcana chire li palau.Lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb ut tinqßue rêkaj reheb aßan li mâusilal queßxbânu. Eb aßan teßrecßa xrahil lin joskßil. Ut riqßuin aßan teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß.—

¹⁶derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg rekker min hånd ut imot filistrene og utrydder kreterne* og utsletter det som er igjen ved havets strand. / {* 1SA 30, 14. SEF 2, 5.}

¹⁷Lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb ut tinqßue rêkaj reheb aßan li mâusilal queßxbânu. Eb aßan teßrecßa xrahil lin joskßil. Ut riqßuin aßan teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß.—

¹⁷Jeg vil ta stor hevn over dem og tukte dem i min vrede, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fullbyrder min hevn på dem.