1b cutan chic xticlajic li xcuak li po re li xcuak chihab kacßambal Babilonia nak lâin chunchûquin saß cuochoch cuochbeneb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb li ralal xcßajol laj Judá. Ut lâin quicuecßa nak quixqßue cue lix cuanquil li Kâcuaß li nimajcual Dios.
1Og det skjedde i det sjette år, i den sjette måned, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran mig, at Herrens, Israels Guds hånd falt på mig der.
2Ut quicuil jun li chanchan cuînk. Quicßutun chicuu nak naticla saß xcßâmal xsaß toj takßa saß li rok chanchan xam. Ut naticla saß xcßâmal xsaß toj saß lix jolom chanchan li chßîchß nalemtzßun.
2Og jeg så, og se, det var noget som var som ild å se til; fra det som var å se av hans lender og nedover, var alt som ild, og fra hans lender og opover var det som en glans å se til, som skinnet av det blanke metall.
3Li chanchan cuînk quixyeß li rukß ut quinixchap chi rismal injolom. Ut lix musikß li Kâcuaß quinixtaksi saß ikß saß choxa. Ut saß visión li Kâcuaß quinixcßam toj Jerusalén saß li oquebâl re li tenamit li cuan saß li norte, li cuan cuiß li yîbanbil dios li naqßuehoc xjoskßil li tzßakal Dios.
3Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet.
4Ut aran quicuil cuißchic lix lokßal li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel, joß li quicuil saß li visión li quixcßut chicuu nak cuanquin saß li ru takßa.
4Og der så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det syn jeg hadde sett i dalen.
5Ut li yôquin chirilbal quixye cue: —At ralal cuînk, ilon saß li norte, chan cue. Ut lâin quin-iloc, ut saß li oquebâl li cuan saß li norte li cuan cuiß li artal quicuil li yîbanbil dios li xicß na-ileß xban li Kâcuaß.
5Og han sa til mig: Menneskesønn, løft dine øine mot nord! Og jeg løftet mine øine mot nord og fikk se nidkjærhets-billedet nordenfor alterporten ved inngangen.
6Ut li chanchan cuînk quixye cuißchic cue: —At ralal cuînk, ¿ma nacaqßue retal li cßaßru yôqueb chixbânunquil eb li ralal xcßajol laj Israel? Xban li mâusilal li nequeßxbânu yôqueb chicuisinquil saß lin templo. Ut toj cuan cuißchic li cßaßak re ru numtajenak xyibal ru li toj tâcuil, chan.
6Og han sa til mig: Menneskesønn! Ser du hvad disse gjør? Store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør, så jeg må dra langt bort fra min helligdom; men du skal ennu få se flere store vederstyggeligheter.
7Ut quinixcßam saß li oquebâl re li nebâl re li templo ut quicuil jun li hopol cuan chiru li tzßac.
7Og han førte mig til inngangen av forgården, og jeg så, og se, der var et hull i veggen.
8Ut li chanchan cuînk quixye cue: —At ralal cuînk, nimobresi lix hopolal li tzßac aßan, chan. Ut lâin quinnimobresi lix hopolal li tzßac ut quicuil jun li oquebâl aran.
8Og han sa til mig: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennem veggen og fikk se en dør.
9Ut quixye cue: —Ocan ut tâcuil li mâusilal ut li yibru naßleb yôqueb chixbânunquil saß li naßajej aßan, chan cue.
9Og han sa til mig: Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der!
10Ut lâin quin-oc saß li naßajej aßan ut quicuil. Yîbanbil chiru li tzßac retalil li cßantiß ut li xul li nequeßxquelo ribeb chiru chßochß ut li xul li kßaxal yibeb ru. Ut quicuil ajcuiß li yîbanbil dios li nequeßxlokßoni eb laj Israel.
10Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags billeder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring.
11Ut aran xakxôqueb li lajêb xcâcßâl chi cuînk li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Israel. Saß xyânkeb aßan cuan laj Jaazanías li ralal laj Safán. Saß rukß li junjûnk cuan lix sansar ut yô chi takecß lix sibel li pom.
11Og foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja'asanja, Safans sønn, stod midt iblandt dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg op duft av røkelseskyen.
12Li chanchan cuînk quixye cue: —At ralal cuînk, ¿ma xaqßue retal li cßaßru yôqueb chixbânunquil eb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Israel? Chixjunileb yôqueb chixlokßoninquileb li yîbanbil dios chi mukmu. Ut nequeßxye nak lâin incßaß nacuil li cßaßru nequeßxbânu. Nequeßxye nak lâin xintzßektâna lix naßajeb.
12Og han sa til mig: Har du sett, menneskesønn, hvad de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.
13Abanan kßaxal cuißchic yibru li cßaßru tâcuil mokon, chan cue.
13Og han sa til mig: Ennu skal du få se flere store vederstyggeligheter som de gjør.
14Chirix aßan quinixcßam saß li oquebâl re li templo, li cuan saß li norte. Ut queßcuil li ixk chunchûqueb aran. Yôqueb chi yâbac chirix lix dios Tamuz xcßabaß.
14Og han førte mig til inngangen av porten til Herrens hus, den port som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus*. / {* en babylonisk avgud som svarer til grekernes Adonis.}
15Ut li chanchan cuînk quixye cue: —At ralal cuînk, ¿ma nacaqßue retal chixjunil li cßaßak re ru aßin? Toj cuan cuißchic kßaxal yibru li tâcuileb chiruheb aßin, chan cue.
15Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Ennu skal du få se flere vederstyggeligheter, større enn disse.
16Ut quinixcßam toj saß li oquebâl re li templo. Saß xyi lix mu cab ut li artal cuanqueb ôb xcaßcßâl li cuînk. Li rixeb nacana bar cuan cuiß lix templo li Dios. Yôqueb chi iloc saß releb sakße ut yôqueb chixlokßoninquil li sakße.
16Og han førte mig inn i den indre forgård til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellem forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen.
17Ut li chanchan cuînk quixye cue: —At ralal cuînk, ¿ma xacuil chixjunil aßin? ¿Ma incßaß nacßojla xchßôleb laj Judá nak nequeßxbânu li mâusilal aßin? ¿Ma incßaß tzßakal nak nequeßrahobtesin yalak bar? Ut nequeßchal arin saß lin templo chixbânunquil li mâusilal re nak teßxqßue injoskßil. Niquineßxmajecua nak nequeßxqßue li rukß cheß saß rußujeb.Xban nak cßajoß lin joskßil saß xbêneb, lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb. Lâin incßaß tintokßoba ruheb chi moco tincuuxtânaheb ru. Usta nequeßxjap reheb chixyâbanquil lin cßabaß, abanan lâin incßaß chic tincuabi lix tijeb.
17Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter de her har gjort, siden de også har opfylt landet med vold og atter vakt min harme? Se hvorledes de nu holder kvisten op til sin nese*. / {* så gjorde perserne når de bad til solen.}
18Xban nak cßajoß lin joskßil saß xbêneb, lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb. Lâin incßaß tintokßoba ruheb chi moco tincuuxtânaheb ru. Usta nequeßxjap reheb chixyâbanquil lin cßabaß, abanan lâin incßaß chic tincuabi lix tijeb.
18Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem.