1Saß xcuuk li po, ac cuanqueb li ralal xcßajol laj Israel saß eb li cocß tenamit li cuanqueb nachß riqßuin Jerusalén. Queßchßutla chixjunileb li tenamit aran Jerusalén.
1Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
2Ut laj Jesúa, li ralal laj Josadac, ut eb laj tij, lix comoneb, ut laj Zorobabel ralal laj Salatiel rochbeneb lix comoneb queßoc chixyîbanquil lix artal li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel re teßxmayeja cuiß li xul joß tzßîbanbil saß li chakßrab li quiqßueheß re laj Moisés laj cßanjel chiru li Dios.
2Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
3Usta yô xxiuheb xbaneb li jalaneb xtenamit li cuanqueb Jerusalén, queßxyîb li artal chi châbil saß lix naßaj ut queßxmayeja li cßatbil xul saß xbên li artal rajlal ekßela ut rajlal ecuu re xlokßoninquil li Kâcuaß.
3De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
4Tojoßnak queßxyîb li cocß muhebâl re nak teßxbânu li ninkße re xbantioxinquil chiru li Dios nak queßcoleß, joß tzßîbanbil saß li chakßrab li quiqßueheß re laj Moisés. Rajlal cutan queßxmayeja li cßatbil xul joß cßaynakeb xbânunquil ut saß xcutanquil quilajeßxbânu joß quiyeheß reheb.
4Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
5Ut queßmayejac joß nequeßxbânu junelic ut queßmayejac saß xyoßlajic li po ut saß eb li cutan joß yebil chak reheb xban li Kâcuaß ut cuanqueb ajcuiß li qui-ala saß xchßôleb xqßuebal xmayejeb.
5Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
6Saß li xbên cutan re li xcuuk li po queßxtiquib xmayejanquil li cßatbil xul re xlokßoninquil li Kâcuaß, usta toj mâjiß nequeßxyîb li cimiento re lix templo li Kâcuaß.
6Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
7Queßtojeß laj tzßac ut eb laj pechß. Ut queßqßueheß ajcuiß xcua rucßa ut x-aceite eb laj Tiro ut eb laj Sidón re nak teßxcßam chak li châbil cheß chacalteß li cuan Líbano. Teßxcßam chak Jope chiru li palau joß quiyeheß reheb xban laj Ciro lix reyeb laj Persia.
7Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
8Ac yô chic xcab po xcab chihab xsukßijiqueb Jerusalén laj Israel li queßchapeß ut queßcßameß saß jalan tenamit, nak laj Zorobabel li ralal laj Salatiel ut laj Jesúa li ralal laj Josadac, queßoc chixyîbanquil lix templo li Kâcuaß Dios, rochbeneb laj tij ut eb laj levita. Eb laj levita li ac queßxbânu junmay chihab, aßaneb li queßcßamoc be chi cßanjelac.
8I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
9Eb li queßcßamoc be chixyîbanquil li rochoch li Dios, aßaneb aßin: laj Jesúa rochbeneb li ralal xcßajol ut li rechßalal; ut laj Cadmiel, li ralal laj Hodavías, rochbeneb li ralal xcßajol; joß ajcuiß laj Henadad rochbeneb li ralal xcßajol ut li rechßalal. Chixjunileb aßan aj levita.
9Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
10Ut nak eb laj tzßac yôqueb chixqßuebal li cimiento re lix templo li Kâcuaß, eb laj tij queßxqßue chirixeb li rakß li nequeßrocsi nak nequeßcßanjelac saß li templo ut cuanqueb xtrompeta saß rukßeb. Ut eb li ralal xcßajol laj Asaf laj levita cuanqueb saß rukß lix chßîchßeb címbalos xcßabaß. Yôqueb chixlokßoninquil li Kâcuaß joß quixye laj David li quicuan chokß xreyeb laj Israel junxil.
10Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
11Yôqueb chi bichânc ut yôqueb chi lokßonînc. Yôqueb chi bantioxînc chiru li Kâcuaß ut yôqueb chixyebal: —Kßaxal châbil li Kâcuaß. Junelic naruxtâna ruheb laj Israel, chanqueb. Ut chixjunileb li tenamit yôqueb chixjapbal reheb xban xsahil xchßôleb ut yôqueb chixlokßoninquil li Kâcuaß xban nak queßxqßue li cimiento li tâcûtûnk re li rochoch li Dios.
11Og de sang Herrens lov og pris, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer evindelig; og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus.
12Nabaleb laj levita xcomoneb laj tij, ut eb li ac tîxeb li nequeßjolomin reheb li junjûnk cabaleb, yôqueb chi yâbac chi cau xyâb xcuxeb nak queßril nak yô chi oc li cimiento re lix templo li Dios xban nak quinak saß xchßôleb li templo li quicuan junxil. Ut nabaleb chic yôqueb chixjapbal reheb xban xsahil xchßôleb.Chi najt qui-abîc chak lix yâbeb, ut incßaß quicßutun chiruheb li tenamit aniheb li yôqueb chixjapbal reheb xban xsahil xchßôleb ut aniheb li yôqueb chi yâbac.
12Men mange av prestene og levittene og familiehodene - de gamle som hadde sett det første hus, gråt høit da de så dette hus bli grunnlagt, mens mange jublet høit av glede.
13Chi najt qui-abîc chak lix yâbeb, ut incßaß quicßutun chiruheb li tenamit aniheb li yôqueb chixjapbal reheb xban xsahil xchßôleb ut aniheb li yôqueb chi yâbac.
13Folket kunde ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt; for folket jublet så høit at det hørtes lang vei.