1Ut li rey Darío quixtakla xsicßbal saß li hu li xocbil saß li palacio aran Babilonia.
1Da gav kong Darius befaling til å granske efter i arkivet, som var lagt ned i skattkammeret i Babel.
2Quitauman jun li botbil hu aran Acmeta saß li palacio li cuan Media. Aßan aßin li tzßîbanbil chiru li hu. Chijulticâk aßin:
2Og i borgen Ahmeta, som ligger i landskapet Media, blev det funnet en skriftrull; og i den stod det skrevet således til ihukommelse:
3—Yô xbên chihab roquic chokß rey laj Ciro nak quixqßue li chakßrab aßin chirix lix templo li Kâcuaß Dios li quicuan Jerusalén: Teßxqßue li cimiento re lix templo li Dios, ut teßxyîb cuißchic re nak teßmayejak aran. Cuukub xcaßcßâl metro xteram li tzßac teßxqßue nak teßxyîb ut cuukub xcaßcßâl metro li ru. Teßxyîb li tzßac chi châbil re nak cau tâcanâk.
3I kong Kyros' første år gav kong Kyros denne befaling: Hvad Guds hus i Jerusalem vedkommer, så skal huset bygges op igjen, så det blir et sted hvor folk kan bære frem offer; dets grunnvoller skal legges på ny; det skal være seksti alen høit og seksti alen bredt,
4Nak teßxyîb li tzßac teßxqßue oxib tzol li nînki pec ut jun tzol li cheß toj acß. Ut li rey, aßan li tâtojok re chixjunil li tâsachmânk.
4med tre lag store stener og ett lag nytt tømmer; omkostningene skal utredes av kongens hus.
5Ut li secß oro ut li secß plata li quirisi chak li rey Nabucodonosor saß lix templo li Kâcuaß aran Jerusalén li quixcßam Babilonia, aßan tâkßaxtesîk reheb laj judío. Tâcßamekß cuißchic Jerusalén ut tâqßuehekß saß lix naßajeb saß lix templo li Dios, chan saß li hu.
5De kar av gull og sølv som hørte til Guds hus, men som Nebukadnesar tok ut av templet i Jerusalem og førte til Babel, skal også gis tilbake, så de igjen kommer til sitt sted i templet i Jerusalem; de skal settes i Guds hus.
6Ut anakcuan, at Tatnai, lâat li nacattaklan saß xbêneb li tenamit li cuan jun pacßal li nimaß Eufrates, joß ajcuiß laj Setar-boznai ut eb lê rochben, lâin tinye êre nak tex-êlk aran Jerusalén.
6Så skal nu du, Tatnai, stattholder hinsides elven, og du, Setar-Bosnai, og eders embedsbrødre, afarsakittene, som bor hinsides elven, holde eder borte derfra!
7Canabomak li cuînk li nataklan saß xbêneb joßqueb ajcuiß li nequeßcßamoc be saß xyânkeb riqßuin li cßanjel li yôqueb chixbânunquil. Canabomakeb re nak teßxyîb lix templo li Dios saß lix naßaj li quicuan cuiß junxil.
7La arbeidet på dette Guds hus foregå uhindret! La jødenes stattholder og deres eldste bygge dette Guds hus på dets sted!
8Lâin xinqßuehoc re li chakßrab aßin chanru têbânu nak têtenkßaheb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj judío re xyîbanquil lix templo li Dios. Li toj li nequeßxqßue chak aran jun pacßal li nimaß chokß re li rey, aßan li tâqßuemânk rajlal reheb li cuînk aßan re xtenkßanquileb re nak incßaß tâxaklîk li cßanjel.
8Og jeg har gitt befaling om hvorledes I skal gå frem mot disse jødenes eldste, så dette Guds hus kan bli bygget: Av de inntekter som kongen har av skatten fra landet hinsides elven, skal omkostningene nøiaktig utredes til disse menn, så arbeidet ikke skal bli hindret.
9Rajlal tâqßuemânk reheb laj tij li cuanqueb Jerusalén li cßaßru tâcßanjelak chiruheb joß li toro, li carner, ut li carner li toj sâjeb re xcßatbal chokß xmayej chiru li Kâcuaß Dios li cuan saß choxa, joß ajcuiß li trigo, li atzßam, li vino malaj li aceite. Tâqßuehekß reheb chi cuulaj cuulaj chi incßaß tâpaltok.
9Og hvad som trenges, både kalver og værer og lam til brennoffer for himmelens Gud, hvete, salt, vin og olje, det skal efter opgivende av prestene i Jerusalem gis dem dag for dag uten avkortning,
10Tâqßuehekß reheb re nak târûk teßxqßue li mayej li tâcuulak chiru li Dios li cuan saß choxa ut teßtijok chicuix lâin li rey ut chirixeb ajcuiß li cualal incßajol.
10så de kan bære frem offer til en velbehagelig duft for himmelens Gud og bede for kongens og hans barns liv.
11Lâin xinqßue li chakßrab aßin: Li ani tâkßetok re li chakßrab li xinqßue, tâisîk jun li tzßamba re li rochoch ut chiru ajcuiß li cheß aßan tâcamsîk. Ut li rochoch tâcanâk chi jun tûb chi mul.
11Jeg har også gitt befaling om at dersom nogen gjør mot dette påbud, så skal en bjelke rives ut av hans hus, og på den skal han henges op og nagles fast, og hans hus skal gjøres til en møkkdynge, fordi han har båret sig således at.
12Aß taxak li Dios, li quisicßoc ru Jerusalén chokß xnaßaj, aßan taxak chisachok ruheb li rey malaj ut li tenamit li teßraj chßißchßißînc malaj ut teßraj xsachbal ru lix templo li Dios. Lâin, li rey Darío, xinqßue li chakßrab aßin. Ut chi-uxmânk chi junpât joß xinye.—
12Måtte så den Gud som har latt sitt navn bo der, slå ned alle konger og folk som strekker ut sin hånd for å gjøre mot dette påbud og for å ødelegge dette Guds hus i Jerusalem! Jeg, Darius, har gitt denne befaling, den skal utføres nøiaktig.
13Joßcan nak laj Tatnai li nataklan saß eb li tenamit li cuanqueb jun pacßal li nimaß Eufrates, ut laj Setar-boznai joßqueb ajcuiß li rochben queßxbânu chi tzßakal joß quixye li rey Darío.
13Så gjorde da Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embedsbrødre nøiaktig således som kong Darius hadde foreskrevet.
14Ut eb laj cßamol be saß xyânkeb laj judío yôqueb chi cablac ut yô chi êlc chi us lix cßanjeleb joß quiyeheß reheb xbaneb li profeta Hageo ut li profeta Zacarías li ralal laj Iddo. Queßcablac ut queßxchoy lix cßanjeleb joß quixye li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel ut joß queßxye lix reyeb laj Persia, laj Ciro, laj Darío ut laj Artajerjes.
14Og jødenes eldste blev ved å bygge og gjorde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, støttet dem med sin profetiske tale; de bygget og fullførte arbeidet efter Israels Guds befaling og efter Kyros' og Darius' og perserkongen Artaxerxes' befaling.
15Oxib xbe li po Adar nak queßxchoy xyîbanquil lix templo li Dios. Ac yô chic xcuak chihab roquic chokß rey laj Darío aran Persia.
15Så blev da dette hus fullt ferdig til den tredje dag i måneden adar i det sjette år av kong Darius' regjering.
16Chixjunileb laj Israel ut eb laj tij joß eb ajcuiß laj levita li queßsukßi cuißchic Jerusalén queßxkßaxtesi re li Dios li templo li queßxyîb. Queßxninkßei chi cßajoß xsahil xchßôleb.
16Og Israels barn, prestene og levittene og de andre som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt høitid og innvidde dette Guds hus med glede.
17Nak queßxninkßei ru lix templo li Dios, queßxmayeja jun ciento li toro, cuib ciento li carner, ut câhib ciento li carner li toj sâjeb. Ut queßxmayeja ajcuiß cablaju li têlom chibât re xtzßâmanquil xcuybal xmâqueb chixjunileb laj Israel. Queßxmayeja li cablaju chi chibât xban nak cablaju xtêpaleb li ralal xcßajol laj Israel.
17De ofret ved innvielsen av dette Guds hus hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam og til syndoffere for hele Israel tolv gjetebukker efter tallet på Israels stammer.
18Eb laj tij queßqßueheß saß xcßanjeleb chi xjunjûnkaleb. Joßcan ajcuiß laj levita. Ac xcßanjel xcßanjel li junjûnk queßqßueheß re teßcßanjelak chiru li Dios joß tzßîbanbil retalil saß li chakßrab xban laj Moisés.
18Og de innsatte prestene efter deres skifter og levittene efter deres avdelinger til å utføre gudstjenesten i Jerusalem, således som det var foreskrevet i Moseboken.
19Chixjunileb laj Israel li queßsukßi cuißchic Jerusalén queßxbânu ajcuiß li ninkße Pascua saß li câlaju xbe li xbên po re li chihab.
19Så holdt de hjemkomne påske på den fjortende dag i den første måned.
20Eb laj tij ut eb laj levita queßxcauresi ribeb re xbânunquil li ninkße Pascua, joß cßaynakeb xbânunquil. Eb laj levita queßxmayeja li carner saß xcßabaßeb chixjunileb li queßsukßi cuißchic Jerusalén. Queßxmayeja ajcuiß saß xcßabaßeb laj tij jun chßol chic, ut saß xcßabaßeb ajcuiß eb aßan.
20For prestene og levittene hadde renset sig og var alle som én rene, og de slaktet påskelammet for alle de hjemkomne og for sine brødre prestene og for sig selv.
21Queßcuaßac chixjunileb laj Israel, eb li queßchapeß ut queßcßameß saß jalan tenamit li queßsukßi cuißchic Jerusalén. Queßcuaßac ajcuiß chixjunileb li mâcuaßeb aj judío li queßxcanab xbânunquil li mâusilal ut queßoc saß xyânkeb laj judío ut queßxqßue xlokßal li Kâcuaß, lix Dioseb laj Israel.Cuukub cutan queßninkßeîc chi sa saß xchßôleb ut queßxcuaß li caxlan cua li mâcßaß xchßamal, joß nequeßxcuaß saß li ninkße aßan. Cßajoß xsahil xchßôleb xban nak li Kâcuaß quixjal xcßaßux lix reyeb laj Persia ut aßan quixtenkßaheb chixyîbanquil lix templo li Kâcuaß, lix Dioseb laj Israel.
21Så åt Israels barn påskelammet, både de av de bortførte som var kommet tilbake, og alle de som hadde skilt sig fra de i landet boende hedningers urenhet og gitt sig i lag med dem for å søke Herren, Israels Gud.
22Cuukub cutan queßninkßeîc chi sa saß xchßôleb ut queßxcuaß li caxlan cua li mâcßaß xchßamal, joß nequeßxcuaß saß li ninkße aßan. Cßajoß xsahil xchßôleb xban nak li Kâcuaß quixjal xcßaßux lix reyeb laj Persia ut aßan quixtenkßaheb chixyîbanquil lix templo li Kâcuaß, lix Dioseb laj Israel.
22Og de holdt de usyrede brøds høitid i syv dager med glede; for Herren hadde gledet dem og vendt assyrerkongens hjerte til dem, så han støttet dem i arbeidet på Guds hus - Israels Guds hus.