1Li Dios quirosobtesi laj Noé joß eb ajcuiß li ralal. Ut quixye reheb: —Chicuânk êcocßal ut chexnabalokß toj retal textâmk saß chixjunil li ruchichßochß, chan li Dios.
1Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!
2—Chixjunileb li xul li cuanqueb saß ruchichßochß teßxucuânk êru. Teßxucuak li xul li nequeßbêc saß chßochß, joß ajcuiß li xul li nequeßrupupic, joß eb ajcuiß li car li cuanqueb saß li haß, xban nak lâat chic tâcuânk âcuanquil saß xbêneb chixjunileb li xul.
2Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.
3Xinqßue êre chixjunil li acuîmk chokß re êtzacaêmk. Anakcuan tinqßue ajcuiß êre chixjunil li xul. Chixjunil li cßaßak re ru tinqßue chokß re êtzacaêmk.
3Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.
4Abanan lâex incßaß naru têtiu li tib cui incßaß nequerisi chi us lix quiqßuel xban nak aß lix quiqßuel, aßan naqßuehoc re lix yußam, chan.
4Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.
5Li Dios quixye ajcuiß reheb: —Relic chi yâl tinye êre, cui junak tixcamsi li ras rîtzßin, tento nak tâcuânk rêkaj. Cui junak xul tixcamsi junak cristian, tento ajcuiß nak tâcamsîk li xul. Ut cui junak cristian tixcamsi junak ras rîtzßin, tento nak tâcamsîk ajcuiß aßan.
5Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.
6Li ani tixcamsi junak ras rîtzßin, tâcamsîk ajcuiß aßan. Xinye aßin xban nak lâin quinyoßobtesi li cuînk joß li cuilobâl lâin.
6Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.}
7Chicuânk nabal lê cocßal ut chexqßuiânk. Chextâmk ut chexnabalokß saß ruchichßochß, chan li Dios.
7Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!
8Nak li Dios yô chi âtinac riqßuin laj Noé ut riqßuineb li ralal, quixye ajcuiß reheb:
8Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:
9—Abihomak li cßaßru tinye êre. Lâin tinbânu jun li contrato êriqßuin lâex ut riqßuineb ajcuiß lê ralal êcßajol.
9Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,
10Ut tinbânu ajcuiß li contrato riqßuineb chixjunileb li xul. Tinbânu riqßuineb li xul li nequeßrupupic ut li quetômk joß ajcuiß li cuanqueb saß qßuicheß. Tinbânu li contrato riqßuineb chixjunileb li xul li queßel saß li jucub cab.—
10og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.
11Li Dios quixye ajcuiß: —Lâin tinxakab xcuanquil li contrato li tinbânu êriqßuin. Mâ jun sut chic tinsach ruheb li cristian ut eb li xul riqßuin butßi haß. Incßaß chic tâosokß li ruchichßochß riqßuin butßi haß.
11Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.
12Lâin tinqßue jun retalil li contrato li tinbânu êriqßuin ut riqßuineb lê ralal êcßajol joß ajcuiß riqßuineb chixjunileb li xul.
12Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:
13Lâin tinqßue li xôquikßab chiru li choxa. Aßan li retalil li xinyechißi êre ut re li ruchichßochß.
13Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.
14Lâin tintakla chak li chok saß xbên li ruchichßochß ut lâex têril nak tâcßutûnk li xôquikßab saß li chok.
14Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,
15Relic chi yâl nak cuânk junelic saß inchßôl li cßaßru xinyechißi êre lâex joß ajcuiß reheb li xul. Mâ jun sut chic teßosokß chixjunileb li cuanqueb saß ruchichßochß riqßuin butßi haß.
15da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.
16Nak tincuil li xôquikßab saß li chok, junelic tâjulticokß cue li cßaßru quinyechißi chak êre joß ajcuiß reheb li xul.
16Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.
17Li xôquikßab, aßan li retalil li contrato xinyechißi chak êre joß ajcuiß reheb li xul, chan li Dios nak quiâtinac riqßuin laj Noé.
17Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.
18Eb li ralal laj Noé li queßel saß li jucub cab, aßaneb aßin: laj Sem, laj Cam, ut laj Jafet. Laj Cam, aßan lix yucuaß laj Canaán.
18Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.
19Ut riqßuineb li oxib chi ralal laj Noé, queßtam li cristian saß chixjunil li ruchichßochß.
19Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.
20Laj Noé qui-oc chixtrabajinquil li chßochß. Nabal tôn li uvas li quirau saß li chßochß.
20Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.
21Laj Noé quirucß li vino, li yîbanbil riqßuin lix yaßal li uvas ut quicala. Tßantßo quicana saß lix muhebâl chi tßustßu xban xcalajic.
21Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.
22Laj Cam, xyucuaß laj Canaán, coxtau chi tßustßu lix yucuaß. Cô chirix li muhebâl chixyebal reheb li ras li cßaßru quiril.
22Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.
23Joßcan nak laj Sem ut laj Jafet queßxcßam chi helho saß xbêneb lix tel jun li tßicr re nak teßxhel saß xbên lix yucuaßeb. Queßoc chi kßâjel ix ut yôqueb chi iloc chiru re nak incßaß teßril lix yucuaßeb chi tßustßu.
23Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.
24Laj Noé qui-aj ru ut quinumeß lix calajic. Ut quixqßue retal li cßaßru qui-ux re xban laj Cam li îtzßinbej.
24Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.
25Laj Noé quixye: —Tzßektânanbil taxak chi junaj cua laj Canaán rochbeneb li ralal xcßajol ut cheßcanâk ta chokß rahobtesinbil môs riqßuineb li asbej.
25Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.
26Abanan aß taxak li Kâcuaß Dios chi-osobtesînk re laj Sem, joß eb ajcuiß li ralal xcßajol. Ut laj Canaán rochbeneb li ralal xcßajol teßcanâk chokß rahobtesinbil môs.—
26Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!
27Ut quixye ajcuiß: —Li Dios chixnimobresi xcuanquil laj Jafet ut chixqßue taxak nabal li ralal xcßajol. Ut eb aßan cheßcuânk saß lix muhebâleb li ralal xcßajol laj Sem. Li ralal xcßajol laj Canaán cheßcanâk chokß rahobtesinbil môs riqßuineb li ralal xcßajol laj Sem, chan laj Noé.
27Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!
28Nak ac xnumeß li butßi haß, laj Noé quixbânu oxib ciento riqßuin mero ciento chihab chic.Belêb ciento riqßuin mero ciento chihab cuan re laj Noé nak quicam.
28Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.
29Belêb ciento riqßuin mero ciento chihab cuan re laj Noé nak quicam.
29Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.