1Li Dios quixtokßoba ru laj Noé joß ajcuiß chixjunileb li xul li cuanqueb saß li jucub cab. Quixtakla jun nimla ikß saß xbên li ruchichßochß ut qui-oc chi chakic li haß.
1Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
2Quixcanab êlc li haß saß li chßochß ut incßaß chic quixqßue li hab.
2Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
3Timil timil quichakic li haß saß ruchichßochß. Chiru jun ciento riqßuin mero ciento cutan li haß yô chi sâc.
3Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
4Saß li cuuklaju xbe li xcuuk li po re li chihab aßan, li jucub cab coxhilânk saß xbên li tzûl Ararat xcßabaß.
4Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
5Yô chi chakic li haß ut toj saß li xbên li cutan re li xlaje li po quilajeßcßutun xbên eb li tzûl.
5Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
6Nak ac xnumeß caßcßâl cutan chic laj Noé quixte lix ventanil li jucub cab li quixyîb.
6Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
7Quirachßab jun li xul tzßok xcßabaß. Li xul aßan yô chi rupupic saß xbên li haß toj retal nak quichakic li haß saß xbên li chßochß.
7og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
8Mokon chic laj Noé quirachßab jun li paloma re nak tixnau ma yô chi chakic li haß saß xbên li chßochß.
8Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
9Li paloma quisukßi cuißchic saß li jucub cab xban nak incßaß quixtau bar tixcßochob rib xban nak toj cuan li haß saß xbên li ruchichßochß. Laj Noé quixyeß li rukß. Quixchap li paloma ut quirocsi cuißchic saß li jucub cab.
9Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
10Quiroybeni cuukub cutan chic ut quirachßab cuißchic li paloma re nak tixnau ma yô chi chakic li haß.
10Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
11Ecuu quisukßi chak li paloma. Quixcßam chak saß ruch re jun xxak li cheß olivo xcßabaß. Chi joßcan laj Noé quixnau nak ac yô chi sâc li haß saß ruchichßochß.
11Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
12Quiroybeni cuukub cutan chic ut quirachßab cuißchic li paloma. Cô li paloma ut incßaß chic quisukßi chak riqßuin laj Noé.
12Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
13Cuakib ciento chihab riqßuin jun chihab cuan re laj Noé nak quichakic li haß. Saß li xbên cutan re li xbên po laj Noé quixte lix tzßapbal re li jucub cab ut qui-iloc chirix cab. Quiril nak ac xchakic li haß saß ruchichßochß.
13I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
14Saß li cuukub xcaßcßâl xbe li xcab po ac xchakic chi us li ruchichßochß.
14Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
15Li Dios quiâtinac riqßuin laj Noé ut quixye re:
15Da talte Gud til Noah og sa:
16—Anakcuan tat-êlk saß li jucub cab âcuochben lâ cuixakil. Ut teßêlk ajcuiß lâ cualal rochbeneb li rixakileb.
16Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
17Tâcuisiheb ajcuiß chixjunileb li xul li joß qßuial li cuanqueb saß li jucub cab âcuochben. Tâcuisiheb li xul li nequeßrupupic ut eb li xul li nequeßbêc, joß ajcuiß li xul li nequeßxjucuqui rib saß chßochß. Teßêlk re nak teßqßuiânk ut teßpucßânk saß ruchichßochß, chan li Dios.
17Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
18Ut qui-el laj Noé saß li jucub cab rochben li rixakil. Ut queßel ajcuiß li ralal rochbeneb li rixakil.
18Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19Queßel ajcuiß chixjunileb li xul li nequeßrupupic ut li nequeßbêc, joß eb ajcuiß li xul li nequeßxjucuqui rib saß chßochß. Quilajeßel chi jûnk chßûtal chixjunileb li xul, aß yal cßaßru chi xulil.
19Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
20Laj Noé quixyîb jun artal riqßuin tusbil pec re xlokßoninquil li Kâcuaß Dios. Ut quixchapeb li xul, li nequeßbêc joß ajcuiß li nequeßrupupic, saß xyânkeb li xul li natißeß xtibeleb. Ut quixcßateb saß xbên li artal chokß xmayej chiru li Kâcuaß Dios.
20Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21Lix bôc li cßatbil mayej quicuulac riqßuin li Dios ut quicuulac chiru lix sununquil. Li Dios quixye saß xchßôl: —Mâ jun cua chic tintzßektâna li ruchichßochß xbaneb li cristian. Ac reheb li cristian nak aj mâqueb. Mâ jun sut chic tinsach ruheb chixjunileb li cuanqueb saß ruchichßochß riqßuin butßi haß.Joß najtil chic tâcuânk li ruchichßochß junelic tâcuânk li âuc. Tâcuânk kßoloc. Tâcuânk li que ut tâcuânk li tik. Tâcuânk li sakßehil ut tâcuânk li habalkße. Tâcuânk li cutan ut tâcuânk li kßojyîn. Incßaß teßpaltok chiruheb, chan li Dios.
21Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
22Joß najtil chic tâcuânk li ruchichßochß junelic tâcuânk li âuc. Tâcuânk kßoloc. Tâcuânk li que ut tâcuânk li tik. Tâcuânk li sakßehil ut tâcuânk li habalkße. Tâcuânk li cutan ut tâcuânk li kßojyîn. Incßaß teßpaltok chiruheb, chan li Dios.
22Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.