1Lâex li cuanquex Jerusalén, cuaclinkex. Chicutanobresîk lê naßleb joß nak nacutanobresin li sakße. Li Kâcuaß xqßuehoc re lê lokßal.
1Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig.
2Eb li jalan tenamit incßaß teßcutanobresîk lix cßaßuxeb. Chanchan nak cuanqueb saß kßojyîn. Abanan lâex xcutanobresîc lê cßaßux xban li Kâcuaß ut êriqßuin lâex tâcßutûnk lix lokßal.
2Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig,
3Eb li jalan tenamit ut eb li rey teßchâlk êriqßuin chixsicßbal li cutan saken. Ut teßril lê lokßal.
3og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig.
4Qßuehomak retal li cßaßru yô chi cßulmânc. Eb lê tenamit yôqueb chixchßutubanquileb rib re nak teßxic cuißchic saß xtenamiteb. Eb lê ralal êcßajol yôqueb chi châlc saß najtil tenamit.
4Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.
5Cßajoßak xsahil saß êchßôl nak têril nak yôkeb chi châlc nabal chi tenamit li cuanqueb chak jun pacßal li palau. Ut teßxcßam chak lix biomaleb li xnînkal ru tenamit nak teßchâlk êriqßuin.
5Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig.
6Nabaleb li camello li teßcuânk saß lê naßaj. Toj Madián ut Efa teßchâlk chak. Ut teßchâlk ajcuiß li cuanqueb Sabá. Teßxcßam chak li oro ut li incienso ut teßxqßue xlokßal li Kâcuaß.
6Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne.
7Teßxchßutub chixjunileb li quetômk aran Cedar re teßxcßam êriqßuin. Teßxsi êre li carner re Nebaiot. Ut aßan tâcßanjelak re teßxmayeja saß li artal li nequeßxlokßoni cuiß. Ut li Kâcuaß tixqßue xlokßal saß lix templo.
7Alle Kedars* får skal samles til dig, Nebajots værer skal tjene dig; til mitt velbehag skal de ofres på mitt alter, og min herlighets hus vil jeg herliggjøre. / {* SLM 120, 5.}
8¿Aniheb li yôqueb chi xic saß junpât Jerusalén li chanchan chok? Chanchaneb li mucuy li yôqueb chi xic saß eb lix soc.
8Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?
9Eb li nînki jucub yôqueb chi châlc chiru li palau. Li jucub re Tarsis, aßan eb li yôqueb chak chi cßamoc be. Yôqueb chixcßambaleb chak chi najt lê ralal êcßajol. Yôqueb chixcßambal chak li oro ut li plata re xqßuebal xlokßal li Kâcuaß lê Dios Santo lâex aj Israel, li naqßuehoc lê lokßal.
9For på mig skal øene vente, og fremst seiler Tarsis-skibene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør dig.
10Li Kâcuaß quixye reheb li cuanqueb Jerusalén: —Eb li jalaneb xtenamit teßxyîb cuißchic li tzßac li sutsu cuiß lê tenamit. Eb lix reyeb teßcßanjelak chêru. Nak yô injoskßil lâin quexinqßue chixtojbal êmâc. Abanan anakcuan xban nak xcuil xtokßobâl êre, xcuuxtâna cuißchic êru.
10Og fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene dig; i min harme har jeg slått dig, men i min nåde har jeg forbarmet mig over dig.
11Incßaß chic tâtzßapmânk li oquebâl re lê tenamit. Junelic tetôk chi kßek chi cutan, re nak eb li tenamit teßxcßam chak chokß êre lix biomaleb. Eb lix reyeb li jalan xtenamiteb teßcßamekß chak êriqßuin.
11Og dine porter skal holdes åpne all tid, hverken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes gods kan føres inn til dig, og deres konger føres med som fanger.
12Teßsachekß ruheb li tenamit ut eb lix rey li incßaß teßcßanjelak chêru. Teßsachekß chi junaj cua.
12For det folk og det rike som ikke vil tjene dig, skal gå til grunne, og hedningene skal bli aldeles ødelagt.
13Li nînki cheß li cuanqueb Líbano, li cßajoß xchakßal ruheb, êrehak chic. Li chaj, li ciprés, ut li chacalteß tâcßanjelak chêru re xqßuebal xsahob ru lin templo. Ut lâin tinqßue xlokßal li templo li nincuan cuiß.
13Libanons herlighet skal komme til dig, både cypress og lønn og buksbom, for å pryde det sted der min helligdom er, og det sted hvor mine føtter står, vil jeg herliggjøre.
14Eb li ralal xcßajoleb li queßrahobtesin êre teßchâlk ut teßxcuikßib ribeb chêru. Chixjunileb li xicß queßiloc êre teßchâlk ut teßxcuikßib ribeb ut teßxye nak lâex “lix tenamit li Dios”, lâex li cuanquex Sión saß lix tzûl li Kâcuaß, lix santil Dioseb laj Israel.
14Og barna til dem som har plaget dig, skal komme bøiede til dig, og alle de som har foraktet dig, skal kaste sig ned for dine føtter, og de skal kalle dig Herrens stad, Israels Helliges Sion.
15Usta tzßektânanbilex nak quexcuan ut usta xicß quex-ileß ut mâ ani quinumeß saß lê tenamit, abanan lâin tinqßue êlokßal ut chixjunileb teßsahokß saß xchßôleb êriqßuin chi junelic.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, så det ikke var nogen som drog igjennem dig, vil jeg gjøre dig til en evig herlighet, en fryd for slekt efter slekt.
16Eb lix nînkal tenamit teßxqßue lê châbil tzacaêmk ut eb li rey teßxcßam chak lix biomaleb ut teßxqßue êre. Riqßuin aßin têqßue retal nak lâin li Kâcuaß xincoloc êre. Lâin lix Dios laj Jacob. Nim incuanquil. Lâin xintenkßan êre.
16Og du skal die hedningefolks melk, ja, kongers bryst skal du die, og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser.
17Lâin tinqßue êre li oro chokß rûchil li bronce ut li plata chokß rûchil li hierro, ut li bronce chokß rûchil li cheß. Tinqßue êre li chßîchß hierro chokß rûchil li pec. Incßaß chic texrahobtesîk. Saß tuktûquil usilal ban chic teßtaklânk saß êbên ut texcuânk saß tîquilal.
17I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for sten jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.
18Incßaß chic tâcuânk li raylal saß lê naßaj, chi moco teßxpoß lê tenamit chi moco teßxsach ru. Ut li tzßac li sutsu cuiß lê tenamit tâcolok êre. Ut saß li oquebâl tâcuânk lokßonînc.
18Det skal ikke mere høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innen dine landemerker, og du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter.
19Incßaß chic tento nak li sakße tâcutanobresînk êre chi cutan chi moco li po chi kßek xban nak lâin li Kâcuaß tincutanobresînk êre junelic ut lâin li Dios tinqßue êlokßal.
19Solen skal ikke mere være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for dig; men Herren skal være et evig lys for dig, og din Gud skal være din herlighet.
20Li sakße incßaß chic tâoc chi moco li po chi kßek, xban nak lâin li Kâcuaß, lâinak lê cutan saken chi junelic. Ut mâcßaßak chic rahil chßôlej.
20Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for dig, og din sorgs dager skal være til ende.
21Chixjunileb li tenamit tîcakeb chic xchßôleb. Eb aßan teßrêchani chi junelic lix naßajeb li quinqßue reheb. Chanchanakeb jun li cheß aubil aran. Aßaneb li cualal incßajol li quebinyîb chak re nak teßxcßutbesi lin lokßal.Usta incßaß qßuihex, abanan texnabalokß toj retal texcuulak jun nimla tenamit ut tâcuânk êcuanquil. Lâin li Kâcuaß. Lâin tinbânu chixjunil aßin saß junpât nak tâcuulak xkßehil, chan li Dios.
21Og ditt folk - de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.
22Usta incßaß qßuihex, abanan texnabalokß toj retal texcuulak jun nimla tenamit ut tâcuânk êcuanquil. Lâin li Kâcuaß. Lâin tinbânu chixjunil aßin saß junpât nak tâcuulak xkßehil, chan li Dios.
22Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid.