¹Ex inhermân, lâex nequepâb li Kâcua' Jesucristo, li k'axal nim xlok'al. Jo'can nak junakiqueb nak têrileb lê ras êrîtz'in. Moco jun ta sa têril ut jun ta inc'a'.

¹Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!

²Mâre te'cuulak cuibak li cuînk bar ch'utch'ûquex cui' chixlok'oninquil li Dios. Mâre li jun k'axal châbil xtikibanquil ut cuan xmatk'ab oro. Ut li jun chic mâre neba' ut k'el li rak'.

²For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning,

³Mâre ca'aj cui' li châbil xtikibanquil têq'ue sa' xnak' êru ut têye re: Chunlan arin sa' li châbil na'ajej. A'ut li neba' têye re: Chunlan arin sa' ch'och' malaj ut canâkat chi xakxo toj le'.

³og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! -

⁴Cui jo'can nequebânu naraj naxye nak cuan nequera ut cuan inc'a'. Yôquex chixsic'bal ru li junjûnk. Cui jo'can yôquex, inc'a' us lê na'leb.

⁴gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker?

⁵Ex inhermân, rarôquex inban. Abihomak li tinye êre. Li Dios quisic'oc ruheb li neba' sa' ruchich'och'. Abanan li neba' biomeb chiru li Dios xban nak neque'xpâb li Cristo ut te'xc'ul lix nimal xcuanquil li quixyechi'i li Dios reheb li neque'rahoc re.

⁵Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?

⁶Lâex nequetz'ektânaheb li neba' ut nequeq'ue xlok'aleb li biom. ¿Ma inc'a' ta bi' nequeq'ue retal nak li biom, a'aneb li neque'rahobtesin êre? Ut, ¿ma mâcua'eb ta bi' li biom li neque'c'amoc êre sa' rakleb âtin?

⁶Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?

⁷¿Ma mâcua' ta bi' a'aneb li neque'majecuan re lix lok'laj c'aba' li Cristo, li nequec'aba'in lâex?

⁷Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?

⁸Tz'îbanbil sa' li Santil Hu li chak'rab li k'axal nim xcuanquil. A'an naxye: Chara lâ cuas âcuîtz'in jo' nak nacara âcuib lâat. Cui jo'can nequebânu tz'akal re ru yôquex chixbânunquil.

⁸Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel;

⁹Cui lâex nequesic' ru li ani nequera, mâc yôquex chixbânunquil. Ut yôquex chixk'etbal li chak'rab.

⁹men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.

¹⁰Li ani naxpâb chixjunil li chak'rab, abanan cui naxk'et junak reheb li chak'rab, riq'uin a'an xk'et chixjunil.

¹⁰For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.

¹¹Li Dios quixye: Matmuxuc caxâr. Ut quixye ajcui': Mâcamsi âcuas âcuîtz'in. Li ani inc'a' namuxuc caxâr, abanan cui xcamsi li ras rîtz'in, riq'uin xbânunquil a'an, naxk'et li chak'rab.

¹¹For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.

¹²Jo'can ut chebânuhak li us ut chex-âtinak sa' xyâlal xban nak anakcuan cuanquex chic rubel lix chak'rab li Cristo li naq'uehoc colba-ib.

¹²Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov!

¹³Li ani inc'a' naruxtâna ru li ras rîtz'in inc'a' ajcui' tâuxtânâk ru xban li Dios sa' li rakba âtin. Ut li ani târuxtâna ru li ras rîtz'in, tâuxtânâk ajcui' ru xban li Dios.

¹³For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.

¹⁴Ex inhermân, ¿c'a'ru aj e nak tixye junak nak a'an aj pâbanel cui inc'a' yô chixbânunquil li us? Cui jo'can yô chixbânunquil, mâc'a' na-oc cui' lix pâbâl. Moco naru ta tâcolek' xban.

¹⁴Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

¹⁵Mâre cuan junak kech aj pâbanelil mâc'a' cuan re. Mâc'a' rak' ut mâc'a' xcua.

¹⁵Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen,

¹⁶Ut lâo nakaye re: Chacuil âcuib. Tz'ap âcuib chi us ut chatcua'ak chi us. Ut cui mâc'a' nakaq'ue re, mâc'a' na-oc cui' li jo' q'uial nakaye re.

¹⁶og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det?

¹⁷Jo'can ajcui' nakac'ul riq'uin li kapâbâl. Cui nakaye nak nakapâb li Cristo ut inc'a' nakabânu li us, camenak li kapâbâl. Mâc'a' na-oc cui'.

¹⁷Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.

¹⁸Mâre cuan junak tixye: Cuan li neque'xpâb li Cristo ut cuan ajcui' li neque'xye nak tz'akal riq'uin xbânunquil li us. Abanan lâin tinc'ut châcuu nak ninpâb li Cristo riq'uin li us ninbânu. Ut lâat, ¿chanru nak tâc'ut chicuu nak cuan âpâbâl cui inc'a' nacabânu li us?

¹⁸Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!

¹⁹Lâat nacapâb nak li Dios jun ajcui'. Us ajcui' nak nacapâb. Aban jo'can ajcui' eb li mâus aj musik'ej neque'xpâb nak jun ajcui' li Dios cuan ut neque'sicsot xban xxiuheb.

¹⁹Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

²⁰Mâc'a' âna'leb. ¿Jok'e tâtau xyâlal chi tz'akal? ¿Ma inc'a' nacaq'ue retal nak cui inc'a' nacabânu li us, mâc'a' na-oc cui' lâ pâbâl?

²⁰Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

²¹C'oxlan ca'ch'inak chirix laj Abraham li kaxe'tônil yucua' nak quixq'ue laj Isaac li ralal chok' xmayej sa' xbên li artal. Ut riq'uin a'an li Dios quixye nak tîc xch'ôl laj Abraham.

²¹Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

²²¿Ma inc'a' nacaq'ue retal nak laj Abraham quixbânu li us ut riq'uin a'an quic'utun lix pâbâl? Ut riq'uin li quixbânu quitz'akloc ru lix pâbâl.

²²Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,

²³Ut quic'ulman jo' naxye sa' li Santil Hu: Laj Abraham quixpâb li Dios ut riq'uin a'an li Dios quixye nak tîc xch'ôl. Ut xban a'an nayeman nak laj Abraham raro xban li Dios.

²³og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.

²⁴Lâex nequeq'ue retal nak mâcua' ca'aj cui' riq'uin xpâbanquil li Dios nak tîc li kach'ôl chiru li Dios. Riq'uin aj ban cui' xbânunquil li us.

²⁴I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.

²⁵Lix Rahab, a'an xcomoneb li ixk li neque'xc'ayi rib nak quicuan. Abanan quixtenk'aheb laj q'uehol etal chixsic'bal jalan chic be re nak te'xcol ribeb. Riq'uin li usilal quixbânu lix Rahab, li Dios quixye nak tîc xch'ôl.Junak tz'ejcualej mâc'a' chic xmusik', mâc'a' na-oc cui' xban nak camenak chic. Jo'can ajcui' li kapâbâl. Cui inc'a' nakabânu li us, mâc'a' na-oc cui'.

²⁵I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?

²⁶Junak tz'ejcualej mâc'a' chic xmusik', mâc'a' na-oc cui' xban nak camenak chic. Jo'can ajcui' li kapâbâl. Cui inc'a' nakabânu li us, mâc'a' na-oc cui'.

²⁶For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.