¹Ex inhermân, moco chixjunil ta te'xq'ue rib sa' li c'anjel naxbânu laj tzolonel xban nak nim li îk cuan sa' xbên ut cau târakek' âtin sa' xbêneb cui inc'a' neque'xbânu li c'a'ru neque'xye.

¹Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

²Chikajunilo lâo nocopalto' chi coc' aj sa'. Cui cuan junak mâc'a' xpaltil riq'uin li râtin, a'an tz'akal re ru. Li ani naru naxcuy rib riq'uin li naxye, naru ajcui' naxcuy rib riq'uin li c'a'ru naraj xbânunquil.

²For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.

³Lâo nakaq'ue jun li ch'îch' sa' re li cacuây re nak tâabînk chiku ut riq'uin li ch'îch' a'an nakaberesi li cacuây.

³Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.

⁴Cheq'uehak retal li jucub. Usta k'axal nim ut nac'ame' xban li cacuil ik', aban cuan jun ch'ina ch'îch' naberesin re. Ut riq'uin li ch'îch' a'an laj ch'e'ol re naru naxc'am li jucub bar naraj xc'ambal.

⁴Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.

⁵Jo'can ajcui' li ru'uj ak'. K'axal ca'ch'in aban nanumta naxye. Chanchan li xam. Riq'uin yal jun ratz'um li xam tânak sa' junak q'uiche' tixc'at chixjunil li q'uiche'.

⁵Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!

⁶Numtajenak xyibal ru naxye li ru'uj ak'. Chanchan lix mâusilal li ruchich'och'. Li ru'uj kak', a'an jun xcha'al li katz'ejcual k'axal ca'ch'in; aban riq'uin li mâusilal naxye, naxpo' kana'leb. Lix mâusilal nachal chak sa' xbalba ut naxpo' kana'leb sa' kayo'lajic toj chalen sa' li kacamic.

⁶Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.

⁷Naru xtûlanobresinquil chixjunil li xul, jo' li neque'bêc, li neque'rupupic, li neque'xjucuqui rib ut li neque'cuan sa' ha'. Li cuînk ac xtûlanobresi q'uila pây chi xul.

⁷For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;

⁸Aban li ru'uj ak' mâ ani naru natûlanobresin re. Li ru'uj ak', a'an jun li inc'a' us. Mâ ani naru nak'usuc re. Li naxye li ru'uj ak' chanchan xmay li c'anti' li nacamsin.

⁸men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.

⁹Riq'uin li ru'uj kak' nakalok'oni li Acuabej Dios ut riq'uin ajcui' li ru'uj kak' nakamajecua li kas kîtz'in ut eb a'an yo'obtesinbileb xban li Dios jo' li rilobâl.

⁹Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.

¹⁰Riq'uin lix tz'ûmal ke nakalok'oni li Dios ut riq'uin ajcui' lix tz'ûmal ke nocomajecuan. Ex inhermân, inc'a' us cui takabânu chi jo'can.

¹⁰Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.

¹¹Cheq'uehak retal. Sa' junak yu'am ha' inc'a' naru na-el chak ca' pây chi ha'. Cui na-el li châbil ha' inc'a' naru na-el chak li atz'am xsa', chi moco naru na-el chak li châbil ha' sa' li atz'am xsa'.

¹¹Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?

¹²Ex inhermân, lix che'el li higo, ¿ma naru narûchin li aceituna? Ut lix che'el li uva, ¿ma naru narûchin li higo? Inc'a'. Jo'can ajcui' sa' li yu'am ha' atz'am xsa', inc'a' naru na-el li châbil ha'.

¹²Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.

¹³Li ani cuanqueb xna'leb sa' êyânk ut neque'xnau xyâlal chi us, che'xc'utak sa' tûlanil lix châbilaleb a' yal chanru lix na'lebeb.

¹³Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!

¹⁴Cui toj cuan li c'ahînc ut li cakalînc êriq'uin, mênimobresi êrib chixyebal nak cuan êna'leb. Riq'uin xbânunquil a'an yôquex chi tic'ti'ic ut xmukbal lix yâlal.

¹⁴Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!

¹⁵A'an mâcua' li na'leb naxq'ue li Dios. Xna'leb ban li ruchich'och'. A'an yal xc'a'uxeb cuînk ut q'uebil xban laj tza.

¹⁵Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;

¹⁶Bar nacuan cui' li cakalînc ut li k'etk'etil, aran ajcui' nacuan po'oc ch'ôlej ut yalak c'a'ru chi mâusilalil.

¹⁶for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.

¹⁷Li ani q'uebileb xna'leb xban li Dios, tz'akal re ru lix yu'ameb. Cuanqueb sa' usilal, châbileb ut tûlaneb. Neque'uxtânan u, neque'xbânu li us, ut inc'a' neque'balak'in. Junelic yâl neque'âtinac.Li q'uebileb xna'leb xban li Dios cuanqueb sa' usilal ut neque'xtenk'a ajcui' li ras rîtz'in chi cuânc sa' usilal.

¹⁷Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.

¹⁸Li q'uebileb xna'leb xban li Dios cuanqueb sa' usilal ut neque'xtenk'a ajcui' li ras rîtz'in chi cuânc sa' usilal.

¹⁸Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.