1Aßan aßin resil lix yehom xbânuhom laj Jeremías li ralal laj Hilcías. Laj Hilcías, aßan xcomoneb laj tij li queßcuan saß li naßajej Anatot saß xcuênt lix naßajeb laj Benjamín.
1Ord av Jeremias, Hilkias' sønn, en av prestene i Anatot i Benjamins land.
2Yô oxlaju chihab roquic chi cßanjelac laj Josías ralal laj Amón chokß xreyeb laj Judá nak li Kâcuaß Dios quiâtinac riqßuin laj Jeremías.
2Herrens ord kom til ham i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda, i det trettende år av hans regjering,
3Quiâtinac cuißchic li Kâcuaß riqßuin laj Jeremías nak laj Joacim ralal laj Josías quicuan chokß xreyeb laj Judá. Ut quiâtinac ajcuiß riqßuin nabal sut chalen toj saß li junlaju chihab roquic chokß xreyeb laj Judá laj Sedequías ralal laj Josías. Saß roß li po saß ajcuiß li chihab aßan, eb laj Jerusalén queßchapeß xbaneb laj Babilonia ut queßcßameß chi prêxil.
3og siden i de dager da Jojakim, Josias' sønn, var konge i Juda, inntil enden av Judas konge Sedekias', Josias' sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere blev bortført i den femte måned.
4Laj Jeremías quixye: —Nak quiâtinac li Kâcuaß cuiqßuin xbên sut joßcaßin quixye cue:
4Herrens ord kom til mig, og det lød så:
5Nak toj mâjiß nacana chi yaj aj ixk lâ naß, lâin ac ninnau nak tatyoßlâk. Ut toj mâjiß nacatyoßla nak xatinsantobresi re tatcßanjelak chokß inprofeta saß xyânkeb chixjunileb li tenamit, chan li Dios.
5Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene.
6Ut lâin quinchakßoc ut quinye: —At inDios, ¿cßaßru tinbânu? Lâin incßaß ninnau âtinac xban nak toj sâjin, chanquin.
6Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung.
7Ut li Kâcuaß Dios quixye cue: —Mâye nak toj sâjat. Bar tatintakla lâat tatxic ut tâye chixjunil li cßaßru tinye âcue.
7Da sa Herren til mig: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender dig til, skal du gå, og alt det jeg byder dig, skal du tale.
8Matxucuac chiruheb li tenamit. Lâin cuânkin âcuiqßuin châcolbal, chan li Kâcuaß Dios.
8Frykt ikke for dem, for jeg er med dig og vil redde dig, sier Herren.
9Ut li Kâcuaß Dios quixqßue li rukß saß xtzßûmal cue ut quixye cue: —Anakcuan ac xinqßue li cuâtin saß xtzßûmal âcue.
9Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn, og Herren sa til mig: Se, jeg legger mine ord i din munn.
10Abi li tinye âcue. Anakcuan xinqßue âcuanquil saß xbêneb li xnînkal ru tenamit ut saß xbêneb li cuanqueb xcuanquil. Cuânk âcuanquil chixpoßbaleb li tenamit ut chixsachbaleb, chirisinquileb ut chi numtâc saß xbêneb. Ut cuânk ajcuiß âcuanquil re xcuaclesinquileb cuißchic ut re xqßuebal xcacuilal xchßôleb, chan li Dios cue.
10Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.
11Ut li Kâcuaß quiâtinac cuißchic cuiqßuin ut quixye cue: —At Jeremías, ¿cßaßru li yôcat chirilbal?— Lâin quinchakßoc ut quinye re: —Yôquin chirilbal jun rukß cheß almendro.—
11Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre*. / {* d.e. av mandeltreet, som kalles så fordi det blomstrer tidligere enn andre trær.}
12Ut li Kâcuaß quixye cue: —Yâl nak aßan li xacuil. Ut yâl ajcuiß nak tâuxmânk li cßaßru xinye.—
12Da sa Herren til mig: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.
13Ut quixye cuißchic cue li Kâcuaß: —Ut anakcuan, ¿cßaßru li yôcat chirilbal?— Ut lâin quinye re: —Yôquin chirilbal jun li ucßal saß li norte yô chi cuokxînc ut yô chi salkûc chak arin.—
13Og Herrens ord kom til mig annen gang: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord.
14Ut li Kâcuaß quixye cue: —Saß li norte tâchâlk chak li raylal saß xbêneb chixjunileb li cuanqueb saß li naßajej aßin.
14Og Herren sa til mig: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere.
15Lâin tinbokeb chixjunileb li tenamit li cuanqueb saß li norte. Eb lix reyeb teßxxakab lix muhebâleb saß li oquebâl re li tenamit Jerusalén ut teßxsut rix li tenamit. Ut teßxsut ajcuiß rixeb li jun chßôl chic tenamit li cuanqueb Judá.
15For se, jeg kaller på alle folkestammer i rikene mot nord, sier Herren, og de skal komme og sette hver sin stol ved inngangen til Jerusalems porter og mot alle dets murer rundt omkring og mot alle Judas byer.
16Aßan aßin li tojba mâc li tinqßue saß xbêneb lin tenamit xban li mâusilal queßxbânu. Quineßxtzßektâna ut queßxcßat lix pomeb re xlokßoninquileb li jalanil dios ut queßxlokßoniheb li jalam ûch li queßxyîb riqßuin rukßeb.
16Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskaps skyld, fordi de forlot mig og brente røkelse for andre guder og tilbad sine henders verk.
17Joßcan ut nak cauresi âcuib, at Jeremías, ut ayu chixyebal reheb li cßaßru xinye âcue. Matxucuac chiruheb. Cui tatxucuak anakcuan, naru ninqßue âxiu nak cuânkat chiruheb.
17Men du skal omgjorde dine lender og stå op og tale til dem alt det jeg byder dig; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre dig redd for dem!
18Anakcuan tinqßue âcacuilal joß jun li tenamit cauresinbil chi pletic. Chanchanakat xcacuil li okech chßîchß malaj ut li tzßac chßîchß. Ut lâat tâye reheb chixjunileb li cuanqueb Judá nak incßaß us yôqueb. Tâye ajcuiß reheb li rey ut eb laj tij.Teßpletik âcuiqßuin, abanan incßaß teßnumtâk saß âbên xban nak lâin cuânkin âcuiqßuin châcolbal, chan li Dios.
18Og se, jeg gjør dig idag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet.
19Teßpletik âcuiqßuin, abanan incßaß teßnumtâk saß âbên xban nak lâin cuânkin âcuiqßuin châcolbal, chan li Dios.
19Og de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig, sier Herren, og vil redde dig.