1Laj Sedequías lix reyeb laj Judá quixtakla laj Pasur li ralal laj Malquías riqßuin laj Jeremías. Ut quixtakla ajcuiß laj Sofonías laj tij ralal laj Maasías re teßxye re laj Jeremías chi joßcaßin:
1Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren da kong Sedekias sendte Pashur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Ma'asejas sønn, til ham og lot si:
2—Bânu usilal, tattijok chiru li Kâcuaß ut tâpatzß re cßaßru us takabânu xban nak laj Nabucodonosor lix reyeb laj Babilonia yô chi pletic kiqßuin. Mâre li Kâcuaß tixbânu junak milagro re nak laj Nabucodonosor tixcanab pletic kiqßuin, chanqueb.
2Spør Herren for oss! For Babels konge Nebukadnesar strider mot oss. Kanskje Herren vil gjøre med oss efter alle sine undergjerninger, så han drar bort fra oss.
3Ut laj Jeremías quixye reheb li takl: —Joßcaßin tâye re laj Sedequías:
3Da sa Jeremias til dem: Så skal I si til Sedekias:
4Li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel xye chi joßcaßin, “Lâin tinqßueheb chi oc saß lê tenamit laj Babilonia li yôqueb chixsutbal lê tenamit. Li chßîchß li cuan saß êrukß re texpletik cuiß riqßuineb laj Babilonia mâcßaß tâoc cuiß chêru. Lâex incßaß texrûk chixsumenquileb.
4Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vender om de krigsvåben som er i eders hånd, og som I strider med utenfor muren mot Babels konge og mot kaldeerne, som har kringsatt eder, og jeg vil samle dem midt i denne by.
5Lâin tinpletik êriqßuin riqßuin lin cuanquil ut riqßuin lin metzßêu xban nak xeqßue injoskßil. Cau tinpletik êriqßuin xban nak xnumta lin joskßil saß êbên.
5Og jeg vil selv stride mot eder med utrakt hånd og med sterk arm og med vrede og harme og stor fortørnelse.
6Lâin tinsach êru chêjunilex li cuanquex saß li tenamit aßin, joß cristian joß xul. Tintakla jun nimla yajel saß êbên ut telajexcâmk.
6Og jeg vil slå denne bys innbyggere, både mennesker og dyr; i en stor pest skal de dø.
7Abanan lâat, at rey, ut eb li nequeßtenkßan âcue, texinkßaxtesi saß rukß laj Nabucodonosor. Joß qßuial chic li tenamit li incßaß teßcâmk xban li plêt malaj xban li caki yajel malaj xban li cueßej, tebinkßaxtesi ajcuiß saß rukßeb li xicß nequeßiloc êre li teßraj êcamsinquil. Eb aßan incßaß teßril xtokßobâl êru, chi moco teßxcuy êmâc. Texcamsîk ban chi chßîchß.”
7Og derefter, sier Herren, vil jeg gi Sedekias, Judas konge, og hans tjenere og folket, de som i denne by er blitt igjen efter pesten, sverdet og hungersnøden, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet; og han skal slå dem med sverdets egg, han skal ikke spare dem og ikke skåne og ikke forbarme sig.
8Ut tâye ajcuiß reheb li tenamit nak lâin li Kâcuaß ninye chi joßcaßin: Lâin texincanab re têsicß li cßaßru têraj xbânunquil. ¿Ma têraj câmc malaj ut toj têraj cuânc chi yoßyo?
8Og til dette folk skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger frem for eder livets vei og dødens vei:
9Li ani târaj canâc saß li tenamit aßin, aßan tâcamsîk chi chßîchß malaj ut xban cueßej malaj ut xban li caki yajel. Abanan li ani tixkßaxtesi rib rubel xcuanquileb laj Babilonia li yôqueb chi sutuc re lê tenamit, aßan incßaß tâcamsîk. Tâcanâk chi yoßyo.
9Den som blir i denne by, skal dø ved sverd og ved hunger og ved pest; men den som drar ut og går over til kaldeerne, som har kringsatt eder, skal bli i live, og han skal få sitt liv til krigsbytte.
10Lâin incßaß chic tinbânu usilal re li tenamit aßin. Raylal ban tinqßue saß xbên. Ac xinye nak joßcan tinbânu reheb. Tinkßaxtesiheb saß rukß lix reyeb laj Babilonia ut eb aßan teßxcßat li tenamit, chan li Kâcuaß.
10For jeg har vendt mitt åsyn imot denne by til det onde og ikke til det gode, sier Herren; i Babels konges hånd skal den bli gitt, og han skal brenne den op med ild.
11Li Kâcuaß quixye cue nak tinye reheb li ralal xcßajol laj David chi joßcaßin:
11Og til Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord, du Davids hus!
12—Lâex li nequex-oc chokß xreyeb laj Judá, abihomak li oc re chixyebal li Kâcuaß. Rajlal cutan textaklânk saß tîquilal. Checolak li ani yôqueb chi rahobtesîc xbaneb li incßaß useb xnaßleb. Cui incßaß têbânu li us tâchâlk injoskßil saß êbên. Chanchanak li xam li incßaß naru xchupbal xban li mâusilal xebânu.
12Så sier Herren: Hold rett hver morgen, og fri den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!
13Lâin yô injoskßil saß êbên lâex li cuanquex saß li helho ru saß xbên li tzûl. Lâex nequecßoxla nak cau êrib joß jun sakônac. Lâin tinsach êru lâex li nequeye, “¿Ani ta biß tâsachok ku? ¿Ani ta biß târûk tâoc saß katenamit li ac cauresinbil re takacol cuiß kib?”Lâin texinqßue chixtojbal êmâc aß yal chanru lê yehom êbânuhom. Lâin tinsach êru. Chanchan nak tinloch xxamlel li qßuicheß ut tixsach chixjunil, chan li Kâcuaß Dios.
13Se, jeg kommer over dig, du som bor i dalen, på berget på sletten*, sier Herren - I som sier: Hvem kan komme ned og overfalle oss, og hvem kan komme inn i våre boliger? / {* d.e. Sion; JER 17, 3.}
14Lâin texinqßue chixtojbal êmâc aß yal chanru lê yehom êbânuhom. Lâin tinsach êru. Chanchan nak tinloch xxamlel li qßuicheß ut tixsach chixjunil, chan li Kâcuaß Dios.
14Jeg vil hjemsøke eder efter frukten av eders gjerninger, sier Herren, og jeg vil tende ild på dets skog*, og den skal fortære alt rundt omkring det. / {* d.e. husene i Jerusalem.}