1Joßcaßin naxye li Kâcuaß li nimajcual Dios, lix Dioseb laj Israel, chirixeb laj Moab: —Raylal tâchâlk saß xbêneb laj Nebo xban nak tâsachekß ruheb. Quiriataim tâchapekß ut tâcßutekß xxutân. Tâchapekß ut tâsachekß ru li tenamit Misgab.
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.
2Eb laj Moab incßaß chic teßqßuehekß xlokßal. Eb li xicß nequeßiloc re li cuanqueb Hesbón nequeßxcßûb ru chanru nak teßrisi xcuanquil joß nimla tenamit. Eb li cuanqueb Madmena teßsachekß ruheb. Junelic teßsiqßuekß re xcamsinquileb.
2Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.
3Eb li cuanqueb Horonaim japjôkeb re xban nak junes raylal ut sachecß yôkeb chixcßulbal.
3Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.
4Eb laj Moab yôkeb chi cßuluc raylal ut eb li cocßal yôkeb chi yâbac xban li raylal.
4Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.
5Eb li yôkeb chi taksînc saß li tzûl Luhit yôkeb chi yâbac xban li raylal li yôkeb chixcßulbal. Ut eb li yôkeb chi cubsînc Horonaim, aßaneb li xicß nequeßiloc reheb ut teßrabi nak yôkeb chi yâbac.
5For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
6¡Elenkex! ¡Colomak êrib, lâex aj Moab! Chanchanakex li qßuix li cuan saß li chaki chßochß.
6Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!
7Lâex texchapekß ajcuiß xban nak nequecßojob êchßôl saß xbên lê biomal. Ut laj Quemos lê dios tâchapekß ut tâcßamekß chi prêxil rochbeneb laj tij joß eb ajcuiß li cuanqueb xcuanquil.
7Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.
8Eb li teßsachok êru teßchâlk saß li junjûnk chi tenamit. Ut mâ jun êre teßrûk chi êlelic. Tâpoßekß ru li ru takßa ut tâsachekß ru li chßochß li tîc ru xban nak joßcan quixye li Kâcuaß.
8Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.
9Us raj cuan ta xxiqßueb laj Moab re nak târûk teßêlelik xban nak tâsachekß ru lix tenamiteb. Mâ ani chic tâcanâk aran.
9Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
10(Tzßektânanbilakeb li incßaß nequeßxqßue xchßôl chixbânunquil lix cßanjel li Dios. Tzßektânanbilakeb li incßaß teßoquênk chi camsînc nak taklanbileb xban li Kâcuaß.)
10Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
11Li Kâcuaß quixye: —Junelic cßojcßo xchßôleb laj Moab. Incßaß queßchapeß ut incßaß queßcßameß saß najtil tenamit. Chanchaneb li vino li tuktu ru li incßaß quijaleß xnaßaj. Incßaß qui-el xsahil chi moco lix bôc.
11Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.
12Abanan cuulac re xkßehil nak eb laj Moab teßcßamekß chi prêxil saß jalan naßajej joß nak najaleß xnaßaj li vino ut najoreß lix naßaj.
12Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.
13Saß eb li cutan aßan eb laj Moab teßxutânâk xban nak queßxcßojob xchßôleb riqßuin laj Quemos lix dioseb joß nak eb laj Israel queßxutânâc xban lix dioseb li cuan Bet-el, li queßxcßojob cuiß xchßôleb.
13Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
14Lâex aj Moab, ¿cßaßut nak nequeye nak lâex châbil soldados ut cau êrib chi pletic?
14Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?
15Eb li tenamit Moab ut eb li cristian teßsachekß ruheb. Eb li sâj cuînk li sicßbileb ru camsinbilakeb chi chßîchß nak teßosokß, chan li tzßakal Rey, li “Nimajcual Dios” xcßabaß.
15Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Yô chak chi nachßoc li raylal li yô chi châlc saß xbêneb laj Moab. Chi sêb tâsachekß ru li tenamit.
16Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.
17Ilomak xtokßobâl ruheb laj Moab, lâex li cuanquex chixjun sutam, lâex li xenau chanru lix lokßal junxil. Yehomak, “Qui-isîc xcuanquilal. Xtokeß lix xukß retalil lix cuanquil.”
17Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!
18Lâex li cuanquex saß li tenamit Dibón, cubsihomak êrib ut chunlankex saß li poks xban nak châlc re laj sachonel, li yô chak chi pletic riqßuineb laj Moab ut yô chixjuqßuinquil li cab li nequeßxcol cuiß ribeb.
18Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.
19Ut lâex li cuanquex Aroer, xaklinkex chire li be chi oybenînc. Patzßomak reheb li yôqueb chi êlelic cßaßru xcßulman.
19Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?
20Teßchakßok ut teßxye, “Li naßajej Moab xsacheß ru. Texyâbak xban nak xutânal xcßul. Yehomak resil chire li nimaß Arnón nak xsacheß ru lix naßajeb laj Moab.”
20Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
21Xcuulac xkßehil nak târakekß âtin saß xbêneb li cuanqueb saß li ru takßa. Târakekß âtin saß xbêneb li cuanqueb Holón, Jahaza, ut Mefaat.
21Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at
22Târakekß âtin saß xbêneb li cuanqueb Dibón, Nebo ut Bet-diblataim,
22og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im
23joß ajcuiß saß xbêneb li cuanqueb Quiriataim ut Bet-gamul ut Bet-meón.
23og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
24Târakekß ajcuiß âtin saß xbêneb li cuanqueb Queriot, ut Bosra ut saß xbêneb ajcuiß chixjunileb li tenamit li cuanqueb saß li naßajej Moab, chi najt joß chi nachß.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.
25X-isîc xcuanquileb laj Moab. Mâcßaß chic xcuanquileb, chan li Kâcuaß.
25Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.
26Qßuehomakeb laj Moab chi calâc xban nak xeßxnimobresi ribeb chiru li Kâcuaß. Qßuehomakeb laj Moab chixtolcßosinquil ribeb saß lix xaßauheb. Qßuehomakeb laj Moab chi hobecß.
26Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.
27Lâex aj Moab, ¿ma incßaß ta biß xehobeb laj Israel? ¿Ma queßtaßeß ta biß laj Israel chi elkßâc? ¿Ma xban ta biß aßan nak nequehobeb?
27Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?
28Canabomak lê tenamit ut texxic chi cuânc saß xyânkeb li pec, lâex li cuanquex Moab. Chanchanakex chic li mucuy li naxyîb xsoc saß li oquebâl re li ochoch pec.
28Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!
29Lâo xkabi resil nak nequeßxnimobresi ribeb laj Moab. Kßetkßeteb ut joskßeb. Nequeßxkßetkßeti ribeb ut aj kßetoleb âtin.
29Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.
30Lâin ninnau lix chßôleb. Moco us ta teßêlk nak nequeßxnimobresi ribeb. Mâcßaß na-oc cuiß li nequeßxbânu.
30Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.
31Joßcan nak lâin tinyâbak chirixeb laj Moab. Chirixeb chixjunileb tinyâbak. Nayotßeß inchßôl chirixeb li cuanqueb saß li tenamit Kir-hares.
31Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.
32Tinyâbak chêrix lâex li cuanquex Sibma joß nak quinyâbac chirixeb li cuanqueb Jazer. Kßaxal nim raj lê cuanquil nak xexcuan. Xcuulac toj cuan cuiß li palau li cuan nachß riqßuin li tenamit Jazer. Abanan xcßulun laj sachonel ut xrisi lê cuanquil. Chanchanex li uvas li naxhel rib chi us ut xsacheß li ru.
32Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.
33Mâcßaßak chic li sahil chßôlej saß li xnaßaj li acuîmk ut saß li cßalebâl li cuanqueb Moab. Incßaß chic tâyatzßmânk ru li uvas. Mâ ani chic tixyatzß li uvas chi sa saß xchßôleb. Nequeßxjap reheb, abanan mâcuaß xban xsahil xchßôleb. Nequeßxjap ban reheb xban xrahileb xchßôl.
33Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik* / {* d.e. det lyder frydeskrik fra de seierrike fiender, ikke fra høstfolkene; JER 51, 14.}
34Eb li cuanqueb Hesbón yôqueb chi yâbac ut lix yâbeb nacuulac toj Eleale ut Jahaza. Lix yâbeb na-abîc toj Zoar ut Horonaim ut Eglat-selisiya xban nak queßchakic li yußam haß li cuanqueb Nimrim.
34Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.
35Lâin tinsach ruheb li nequeßmayejac saß eb li naßajej li najt xteram li cuanqueb Moab ut nequeßxcßat li pom chiruheb lix dioseb, chan li Kâcuaß.
35Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.
36Nayotßeß inchßôl chirixeb li cuanqueb Moab ut chirixeb li cuanqueb Kir-hares. Lix rahil inchßôl, aßan chanchan nak nachßeßman jun li bich saß li xôlb re rahil chßôlejil xban nak mâcßaß chic xbiomaleb laj Moab.
36Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.
37Chixjunileb queßxbes li rismal xjolomeb ut queßrisi lix macheb. Chixjunileb queßxset li rukßeb ut queßrocsi li tßicr li kßes ru retalil li rahil chßôlej li cuanqueb cuiß.
37For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
38Yalak bar yôqueb chi yâbac xban nak lâin xinsach ru li naßajej Moab. Yôqueb chi yâbac saß xbêneb li cab ut saß eb li cßayil. Li tenamit chanchan jun li cuc li xjoreß ut mâ ani na-ajoc re, chan li Dios.
38På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
39Chexyâbak chirixeb laj Moab. Xucuajel chic rilbaleb. Nequeßxjal li rilobâleb xban xxutâneb. Nequeßhobeß ut nequeßseßêc xbaneb chixjunileb li cuanqueb chi xjun sutam.
39Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
40Joßcaßin naxye li Kâcuaß: —Qßuehomak retal. Eb li xicß nequeßiloc reheb laj Moab yôqueb chi châlc chixsachbal ruheb. Chanchaneb li tßiu nak naxic chixchapbal lix tib.
40For så sier Herren: Se, han* flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab. / {* Nebukadnesar. JER 49, 22.}
41Eb li tenamit teßchapekß joß eb ajcuiß li cab li nequeßxcol cuiß ribeb. Saß eb li cutan aßan eb li soldado aj Moab sicsotkeb. Chanchanakeb jun li ixk li yô chi cßuluc raylal.
41Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
42Li nimla tenamit Moab tâsachekß ru xban nak queßxkßetkßeti ribeb chiru li Kâcuaß.
42Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
43Lâex aj Moab, xiu xiu chic cuanquex. Junes raylal cuan saß êbên. Chanchanakex li xul li yô chi chapecß xban laj yo xban nak ac cauresinbil eb li raßal aßin chokß êre.
43Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
44Li ani tâêlelik xban xxiu tâtßanekß saß jul. Ut li ani tâêlk saß li jul tâchapekß saß li raßal, xban nak lâin tintakla li raylal saß xbêneb laj Moab re nak teßxtoj rix lix mâqueb, chan li Kâcuaß.
44Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
45Cuanqueb li teßxic chixcolbal ribeb aran Hesbón. Abanan mâcßaß naru teßxbânu. Quicßateß li tenamit Hesbón, lix tenamit li rey Sehón. Quicßateß li tzûl ut eb lix nubâl li tenamit aßin li incßaß nequeßcuan saß xyâlal.
45I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.
46Raylal tâchâlk saß xbêneb laj Moab. Queßsacheß ruheb li tenamit li queßxlokßoni li dios Quemos. Queßchapeß ut queßcßameß chi prêxil eb li ralal xcßajol.Abanan tâcuulak xkßehil nak lâin tinqßueheb cuißchic chi sukßîc saß lix naßajeb li ralal xcßajol laj Moab ut sa chic teßcuânk, chan li Kâcuaß. Aßan aßin li resilal li cßaßru tixcßul li tenamit Moab.
46Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.
47Abanan tâcuulak xkßehil nak lâin tinqßueheb cuißchic chi sukßîc saß lix naßajeb li ralal xcßajol laj Moab ut sa chic teßcuânk, chan li Kâcuaß. Aßan aßin li resilal li cßaßru tixcßul li tenamit Moab.
47Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.