¹Jun xcaßcßâl chihab cuan re laj Sedequías nak qui-oc chokß xreyeb laj Judá. Junlaju chihab quicuan saß xcuanquil aran Jerusalén. Lix naß xHamutal xcßabaß. Aßan lix rabin laj Jeremías. Libna xtenamit.

¹Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Hamital, datter av Jirmeja, og var fra Libna.

²Laj Sedequías quixbânu li mâusilal chiru li Kâcuaß joß quixbânu laj Joacim.

²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som Jojakim hadde gjort.

³Xban nak quijoskßoß li Kâcuaß saß xbêneb laj Judá ut eb laj Jerusalén, joßcan nak queßxcßul chixjunil li raylal aßin toj retal nak li Kâcuaß quirisiheb saß lix naßajeb. Ut li rey Sedequías incßaß chic quixqßue rib chixtakla laj Nabucodonosor lix reyeb laj Babilonia.

³For på grunn av Herrens vrede gikk det så med Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Og Sedekias falt fra kongen i Babel.

⁴Yô xbele chihab roquic chokß xreyeb laj Israel laj Sedequías, saß li lajêb xbe li po re lix laje po re li chihab aßan, nak quichal laj Nabucodonosor rochbeneb chixjunileb lix soldado chi pletic riqßuineb li cuanqueb Jerusalén. Ut chi xjun sutam li tenamit queßxyîb li naßajej najt xteram re xcßacßalenquil li tenamit.

⁴I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig imot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring.

⁵Sutsu li tenamit Jerusalén xbaneb nak ac yô chic junlaju chihab roquic chokß rey laj Sedequías.

⁵Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias' ellevte år.

⁶Saß li belêb xbe li xcâ po re li chihab aßan, quinumta li cueßej saß li tenamit Jerusalén ut mâcßaß chic xtzacaêmkeb.

⁶I den fjerde måned, på den niende dag i måneden, var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete.

⁷Queßxhop li tzßac li sutsu cuiß li tenamit ut queßêlelic chi kßek chixjunileb li soldado aj Israel. Queßel saß li oquebâl li cuan saß xyi li cuib chi tzßac chixcßatk lix naßaj li rutzßußuj li rey, usta cuanqueb lix soldado laj Babilonia chi xjun sutam li tenamit. Queßcôeb saß li be li naxic Arabá.

⁷Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet og drog ut av byen om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og de tok veien til ødemarken.

⁸Abanan eb li soldado aj Babilonia queßxtâke li rey Sedequías ut coxeßxchap saß li ru takßa re Jericó. Ut chixjunileb lix soldado laj Sedequías queßêlelic yalak bar.

⁸Men kaldeernes hær satte efter kongen, og den nådde Sedekias igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham.

⁹Nak ac xeßxchap li rey Sedequías, queßxcßam aran Ribla li cuan saß xcuênt Hamat ut queßxcßam riqßuin lix reyeb laj Babilonia. Ut aran quirakeß âtin saß xbên.

⁹Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i Ribla i Hamatlandet, og han avsa dom over ham.

¹⁰Ut aran Ribla chiru laj Sedequías lix reyeb laj Babilonia queßxcamsi li ralal laj Sedequías. Ut quixcamsiheb ajcuiß chixjunileb li cuanqueb xcuanquil aran Judá.

¹⁰Og Babels konge drepte Sedekias' sønner for hans øine; også alle Judas høvdinger drepte han i Ribla.

¹¹Queßrisi lix nakß ru xcaßbichal laj Sedequías. Queßxbacß riqßuin cadena ut queßxcßam toj Babilonia ut queßxqßue saß tzßalam. Ut aran quicuan toj retal quicam.

¹¹Og Babels konge lot Sedekias blinde, og han lot ham binde med to kobberlenker og førte ham til Babel og holdt ham i fengsel til hans dødsdag.

¹²Yô chic belêlaju chihab roquic laj Nabucodonosor chokß xreyeb laj Babilonia. Lajêb cutan chic xticlajic li roß po re li chihab aßan nak laj Nabuzaradán quicuulac Jerusalén. Aßan li nataklan saß xbêneb li soldado li nequeßcßacßalen re li rey aran Babilonia.

¹²I den femte måned, på den tiende dag i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av de høieste menn hos kongen i Babel, til Jerusalem.

¹³Laj Nabuzaradán quixcßat lix templo li Kâcuaß ut quixcßat ajcuiß li rochoch li rey. Ut quixcßat chixjunileb li cab li cuanqueb Jerusalén. Chixjunileb li nînki cab quixcßateb.

¹³Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han op med ild.

¹⁴Eb li soldado aj Babilonia li queßcôeb chirix laj Nabuzaradán queßxjuqßui chixjunil li tzßac li sutsu cuiß li tenamit Jerusalén.

¹⁴Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned alle murene omkring Jerusalem.

¹⁵Laj Nabuzaradán li nataklan saß xbêneb li soldado li nequeßcßacßalen re li rey, quixchapeb li nebaß ut eb li cristian li queßcana saß li tenamit. Quixchapeb ajcuiß li queßoquen chirix lix reyeb laj Babilonia. Quixchap chixjunileb li tenamit ut quixcßameb chi prêxil aran Babilonia.

¹⁵Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte nogen av de ringeste av folket og resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen.

¹⁶Caßaj cui li kßaxal nebaßeb quixcanabeb re nak teßxcßanjela li chßochß ut teßxrakßi li uvas.

¹⁶Bare nogen av de ringeste i landet lot Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere.

¹⁷Eb laj Babilonia queßxjor li okech yîbanbil riqßuin bronce li cuan saß lix templo li Dios. Queßxjor ajcuiß li nimla pila li yîbanbil riqßuin bronce joß ajcuiß lix cßochlebâl. Ut queßxcßam chixjunil li bronce aran Babilonia.

¹⁷Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte alt kobberet av dem til Babel.

¹⁸Ut queßxcßam ajcuiß li nînki ucßal joß ajcuiß li nînki secß. Ut queßxcßam li pala li queßcßanjelac saß li artal joßqueb ajcuiß li xnaßajeb li cha ut eb li cucharas. Queßxcßam chixjunil li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin bronce li quicßanjelac saß li templo.

¹⁸De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og bollene til å sprenge blod med og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten.

¹⁹Laj Nabuzaradán li nataklan saß xbêneb li soldados li nequeßcßacßalen re li rey quixcßam chixjunileb li ucßal, li chßîchß li nequeßxchap cuiß li ru xam, ut li nînki secß. Quixcßam li ucßal, li xnaßajeb li candil, li cuchara ut eb li secß li nequeßxqßue cuiß li vino li nequeßxmayeja. Chixjunil li yîbanbil riqßuin oro ut plata quilajeßxcßam.

¹⁹Også skålene og fyrfatene og bollene til å sprenge blod med og askebøttene og lysestakene og røkelseskålene og begerne, alt som var av gull, og alt som var av sølv, det tok høvdingen over livvakten.

²⁰Incßaß quiru xbisbal li bronce li quicßanjelac re xyîbanquil li cuib chi okech, li nimla pila ut li cablaju chi cuacax li quihilan cuiß li pila, joß eb ajcuiß li cßochlebâl, xban nak kßaxal nabal. Chixjunil aßin quixtakla xyîbanquil li rey Salomón re tâcßanjelak saß lix templo li Kâcuaß.

²⁰De to søiler, det ene hav og de tolv kobberokser som var under fotstykkene som kong Salomo hadde latt gjøre for Herrens hus - i alle disse ting var kobberet ikke til å veie.

²¹Cuakxakib metro xnînkal rok li cuib chi okech ut ôb metro riqßuin media xnînkal xsaß. Li junjûnk câhib min xpimal ut hopho xsaß.

²¹Og om søilene er å si at den ene søile var atten alen høi, og en tråd på tolv alen nådde omkring den; den var fire fingrer tykk, og hul.

²²Li cuib chi chßîchß bronce re teßxchßic saß xjolom li cuib chi okech cuib metro riqßuin ôb xcaßcßâl centímetro xnajtil rok. Chokß xsahob ru queßxqßue cuib tzol li granadas yîbanbil riqßuin bronce. Chanru queßxbânu re li jun, joßcan cuißchic queßxbânu re li okech jun chic.

²²Og det var et søilehode på den av kobber, og det ene søilehode var fem alen høit, og det var nettverk og granatepler på søilehodet rundt omkring, alt sammen av kobber, og likedan var det med den andre søile, som også hadde granatepler.

²³Cuaklaju roßcßâl li granadas li queßxyîb riqßuin bronce li queßxqßue chire. Ut oßcßâl li granadas li queßxqßue saß xbên.

²³Og granateplene var seks og nitti, som vendte utad; alle granateplene var hundre ved nettverket rundt omkring.

²⁴Laj Nabuzaradán li nataklan saß xbêneb li soldados li nequeßcßacßalen re li rey quixchap laj Seraías li xbênil aj tij. Ut quixchap ajcuiß laj Sofonías li xcab aj tij joß eb ajcuiß li oxib chi cuînk li queßcßacßalen re li oquebâl re li templo.

²⁴Høvdingen over livvakten tok ypperstepresten Seraja og Sefanja, den næstøverste prest, og de tre voktere ved dørtreskelen,

²⁵Saß xyânkeb li toj cuanqueb saß li tenamit, laj Nabuzaradán quixcßam li nataklan saß xbêneb lix soldado laj Israel. Ut quixcßameb ajcuiß li cuukub chi cuînk li nequeßqßuehoc xnaßleb li rey. Ut quixcßam li cuînk li natzßîban re lix cßabaßeb li tenamit. Ut quixcßameb oxcßâl chic li cuînk li toj cuanqueb saß li tenamit.

²⁵og fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og syv menn som ennu fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen -

²⁶Laj Nabuzaradán quixcßameb chixjunileb toj Ribla ut quixkßaxtesiheb saß rukß lix reyeb laj Babilonia.

²⁶dem tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte dem til Babels konge i Ribla,

²⁷Laj Nabucodonosor, lix reyeb laj Babilonia, quixtakla xcamsinquileb aran Ribla, li cuan saß xcuênt Hamat. Joßcaßin nak eb laj Judá queßisîc saß lix tenamiteb ut queßcßameß chi prêxil.

²⁷og Babels konge lot dem slå ihjel i Ribla i Hamat-landet. Således blev Juda bortført fra sitt land.

²⁸Aßan aßin lix qßuialeb li tenamit li quixcßameb chi prêxil laj Nabucodonosor. Nak yô cuukub chihab roquic chokß rey quixcßam oxib mil riqßuin oxib xcaßcßâl eb laj Judá.

²⁸Dette er tallet på dem som Nebukadnesar bortførte: I det syvende år tre tusen og tre og tyve jøder;

²⁹Nak yô cuakxaklaju chihab roquic chokß rey, quixcßam chi prêxil cuakxakib ciento riqßuin cablaju xcaßcßâl laj Jerusalén.

²⁹i Nebukadnesars attende år åtte hundre og to og tretti sjeler fra Jerusalem;

³⁰Nak yô oxib xcaßcßâl chihab roquic chokß rey laj Nabucodonosor, laj Nabuzaradán quixcßameb chi prêxil cuukub ciento riqßuin ôb roxcßâl. Câhib mil riqßuin cuakib ciento chixjunileb li queßchapeß ut queßcßameß chi prêxil.

³⁰i Nebukadnesars tre og tyvende år bortførte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, syv hundre og fem og firti sjeler av jødene; det var i alt fire tusen og seks hundre sjeler.

³¹Nak yô cuuklaju xcaßcßâl chihab roquic chi prêxil aran Babilonia laj Joaquín lix reyeb laj Judá, laj Evil-merodac qui-oc chokß xreyeb laj Babilonia. Saß li ôb xcaßcßâl xbe lix cablaju po re li chihab aßan laj Evil-merodac quirisi laj Joaquín saß tzßalam.

³¹I det syv og trettiende år efterat Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måned, på den fem og tyvende dag i måneden, tok kongen i Babel Evilmerodak - i det år han blev konge - Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet.

³²Quixbânu usilal re ut aßan li kßaxal quixra chiruheb li jun chßol chic li rey li cuanqueb rochben aran Babilonia.

³²Og han talte vennlig med ham og satte hans stol ovenfor stolene til de andre konger som var hos ham i Babel.

³³Laj Joaquín quirisi li rakß prêx li cuan chirix. Ut quicuaßac saß lix mêx li rey joß najtil chic quicuan chi yoßyo.Rajlal cutan quiqßueheß cßaßru re laj Joaquín xban li rey. Quichßolanîc toj chalen nak quicam.

³³Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde.

³⁴Rajlal cutan quiqßueheß cßaßru re laj Joaquín xban li rey. Quichßolanîc toj chalen nak quicam.

³⁴Og han fikk sitt stadige underhold fra Babels konge, hver dag det han den dag trengte, så lenge han levde, like til sin dødsdag.