1Tokßob xak ru li tenamit Jerusalén. Mâcßaß chic cuan chi saß. Nimla tenamit nak quicuan, abanan anakcuan chanchan aj chic jun xmâlcaßan xcana. Junxil li tenamit Jerusalén kßaxal nim saß xyânkeb chixjunileb li tenamit ut aßan nataklan saß xbêneb. Abanan anakcuan aßan chic li nataklâc.
1Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! Hun er blitt som en enke; den store blandt folkene, fyrstinnen i landene er blitt til træl!
2Cßajoß nak nequeßyâbac chiru kßojyîn li cuanqueb Jerusalén. Li xyaßal ruheb natßululnac saß xnakß ruheb. Saß xyânkeb chixjunileb li nequeßrahoc reheb, mâ ani naru nacßojoban re xchßôleb. Xeßtzßektânâc xbaneb li ramîgueb nak queßcuan ut xicß chic nequeßileß.
2Sårt gråter hun om natten, og hennes tårer rinner på hennes kinn; hun har ingen trøster blandt alle sine elskere; alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender.
3Eb li ralal xcßajol laj Judá xeßchapeß ut xeßcßameß saß jalan tenamit xbaneb li xicß nequeßiloc reheb ut yôqueb chi rahobtesîc. Mâ bar chic naru nequeßhilan. Eb li xicß nequeßiloc reheb xeßnumta saß xbêneb ut incßaß chic naru nequeßêlelic chiruheb.
3I landflyktighet er Juda vandret, efter trengsel og megen møie; det bor iblandt folkene, har ikke funnet hvile; alle dets forfølgere har innhentet det på trange steder.
4Kßaxal ra saß xchßôleb li be li nequeßxic aran Sión xban nak mâ ani nanumeß aran re teßxic saß eb li ninkße. Mâ ani nacuan chiruheb li oquebâl re li tenamit ut eb laj tij yôqueb chixjikßbal xchßôleb xban li raylal yôqueb chixcßulbal. Kßaxal ra saß xchßôleb li tukß ix joßqueb ajcuiß chixjunileb li tenamit.
4Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til festene; alle dets porter er øde, dets prester sukker, dets jomfruer er sorgfulle, og det selv er bitterlig bedrøvet.
5Eb li xicß nequeßiloc reheb, aßaneb chic li nequeßtaklan saß xbêneb. Eb li xicß nequeßiloc reheb us nequeßel riqßuin li cßaßru nequeßxbânu. Li Kâcuaß quixqßueheb li ralal xcßajol laj Judá chixtojbal rix lix mâqueb. Eb li ralal xcßajol queßchapeß ut queßcßameß chi najt xbaneb li xicß nequeßiloc reheb.
5Dets motstandere er blitt dets herrer, dets fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på det for dets mange overtredelsers skyld; dets små barn har fienden ført i fangenskap.
6Anakcuan xsach lix lokßal li tenamit Jerusalén. Eb li nequeßcßamoc be chiruheb chanchaneb chic li quej li incßaß nequeßxtau xcuaheb. Mâcßaß chic xmetzßêuheb nak yôqueb chi êlelic chiruheb li yôqueb chi chapoc reheb.
6Fra Sions datter svant all hennes prakt; hennes fyrster blev lik hjorter som ikke finner beite, og de gikk der uten kraft for forfølgerens åsyn.
7Nak cuanqueb saß raylal ut xjuneseb, nequeßjulticoß reheb laj Jerusalén chanru nak quicuan nabal xbiomaleb junxil. Najulticoß reheb chanru nak xeßtßaneß saß rukßeb li xicß nequeßiloc reheb ut mâ ani quitenkßan reheb. Eb li xicß nequeßiloc reheb queßsahoß saß xchßôleb ut yôqueb chixhobbal laj Jerusalén nak yôqueb chixcßulbal li raylal.
7I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt.
8Kßaxal cuißchic numtajenak li mâc queßxbânu eb laj Jerusalén. Xban li mâusilal queßxbânu incßaß chic nequeßqßueheß xlokßal. Eb li queßqßuehoc xlokßaleb laj Jerusalén junxil, anakcuan nequeßxtzßektâna xban nak xeßxqßue retal li mâusilal queßxbânu. Joßcan nak yôqueb chi yâbac ut nequeßxutânâc eb laj Jerusalén.
8Storlig har Jerusalem syndet, derfor er hun blitt til en vederstyggelighet; alle de som æret henne, forakter henne, for de så hennes blusel; hun selv sukket og vendte sig bort.
9Quicßutun chi tzßakal li mâusilal li queßxbânu, abanan incßaß quiyotßeß xchßôleb. Incßaß queßxqßue retal cßaßru teßxcßul mokon. Cßajoß li raylal queßxcßul nak qui-isîc xcuanquileb. Mâ ani nacßojoban xchßôleb. Nequeßtijoc ut nequeßxye re li Dios: —At Kâcuaß, chaqßue taxak retal li raylal li yôco chixcßulbal. Chaqßue taxak retal chanru nak eb li xicß nequeßiloc ke yôqueb chi numtâc saß kabên, chanqueb.
9Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. Herre, se min elendighet! Fienden gjør sig stor.
10Eb li xicß nequeßiloc reheb laj Jerusalén queßxcßam chokß reheb chixjunil lix biomal li tenamit Jerusalén. Eb laj Jerusalén queßril nak queßoc saß li lokßlaj templo bar caye nak incßaß naru teßoc li mâcuaßeb aj judío.
10Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.
11Chixjunileb laj Israel yôqueb chi yâbac xban li raylal yôqueb chixcßulbal ut yôqueb chixsicßbal xtzacaêmkeb. Nequeßxcßayi li kßaxal lokß chiruheb re xlokßbal xtzacaêmkeb re nak incßaß teßcâmk xban xtzßocajiqueb. Nequeßtijoc ut nequeßxye: —At Kâcuaß, tâcuil taxak xtokßobâl ku xban nak kßaxal ra cuanco, chanqueb.
11Alt hennes folk sukker og søker efter brød; de gir sine kostelige ting bort for mat, for å opholde livet. Se, Herre, se hvor foraktet jeg er blitt!
12Nequeßxye reheb li nequeßnumeß aran: —¿Ma incßaß nayotßeß êchßôl chirilbal li raylal li yôco chixcßulbal? ¿Ma cuanqueb ta biß queßcßuluc li raylal li yôco chixcßulbal lâo? Li Kâcuaß xoxqßue chixcßulbal li raylal aßin xban nak yô xjoskßil saß kabên.
12Går det eder ikke til hjerte, alle I som går forbi på veien? Sku og se om det finnes en smerte lik den smerte som er voldt mig, den som Herren har bedrøvet mig med på sin brennende vredes dag!
13Chanchan nak li Kâcuaß quixtakla chak jun li xam toj saß choxa. Nacuulac xtikcual toj saß kabakel. Chanchan nak quixqßue jun li raßal saß kabe re totßanekß cuiß. Ut chirix aßan coxcanab kajunes chixcßulbal li raylal.
13Fra det høie sendte han ild i mine ben og lot den råde; han spente ut garn for mine føtter, han støtte mig tilbake, han gjorde mig elendig, syk hele dagen.
14Li Kâcuaß yô chak chixqßuebal retal li mâc li xkabânu. Chanchan nak quixchßutubeb li kamâc ut quixbacß chiru li kacux. Chanchan li yugo li kßaxal âl xcßambal. Yô chi osocß li kametzßêu. Li Kâcuaß coxkßaxtesi saß rukßeb li xicß nequeßiloc ke ut lâo incßaß chic nakacuy xcolbal kib chiruheb.
14Mine overtredelser er knyttet sammen ved hans hånd til et åk; sammenslynget er de lagt på min nakke; han har brutt min kraft. Herren har gitt mig i hendene på dem som jeg ikke kan stå imot.
15Li Kâcuaß quirisi xmetzßêuheb li kasoldâd li cauheb raj rib chikacolbal. Ut quixtaklaheb jun chßûtal lix soldado li xicß nequeßiloc ke chixsachbal ruheb li sâj cuînk saß kayânk. Xban nak kßaxal yô xjoskßil, joßcan nak quixtakla raylal saß kabên. Chanchan nak nayatzßeß li ru li uvas re risinquil li xyaßal.
15Herren forkastet alle de kjemper som fantes hos mig, han kalte sammen en folkeskare mot mig for å knuse mine unge menn; Herren trådte vinpersen for jomfruen, Judas datter.
16Xban li raylal li yôco chixcßulbal, nocoyâbac. Natßuluc xyaßal ku. Mâ ani nacßojoban kachßôl ut mâ ani naru naqßuehoc xcacuil kachßôl. Ut eb li kalal kacßajol xeßcana chi mâcßaß chic cuan reheb xban nak eb li xicß nequeßiloc ke xeßnumta saß kabên.
16Over dette gråter jeg, mitt øie, mitt øie flyter bort i vann; for langt fra mig er trøsteren som kunde husvale min sjel; mine barn er ødelagt, for fienden fikk overhånd.
17Eb li cuanqueb Sión yôqueb chixtzßâmanquil xtenkßanquil. Abanan mâ ani natenkßan reheb. Li Kâcuaß quixye nak eb li cuanqueb chi nachß xicß chic teßrileb li ralal xcßajol laj Jacob. Eb li cuanqueb Jerusalén tzßektânanbileb xbaneb li xicß nequeßiloc reheb.
17Sion rekker ut sine hender, det har ingen trøster; Herren har kalt sammen mot Jakob hans fiender rundt omkring; Jerusalem er blitt til en vederstyggelighet blandt dem.
18Li Kâcuaß quirakoc âtin saß kabên saß tîquilal. Lâo xkakßet li râtin. Chêjunilex lâex, qßuehomak retal li raylal li yôco chixcßulbal. Chixjunileb li toj sâjeb queßchapeß ut queßcßameß chi najt, joß cuînk, joß ixk.
18Herren er rettferdig, for jeg var gjenstridig mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19Kajap ke chixbokbaleb li nequeßrahoc ke, abanan xoeßxbalakßi. Eb laj tij ut eb li nequeßcßamoc be chiku yôqueb chi câmc saß li tenamit. Yôqueb raj chixsicßbal lix tzacaêmkeb re nak incßaß teßcâmk.
19Jeg ropte på mine elskere; de svek mig. Mine prester og mine eldste opgav ånden i byen da de søkte efter mat for å opholde livet.
20At Kâcuaß, at kaDios, chaqßue taxak retal li raylal li yôco chixcßulbal. Tâqßue taxak retal lix rahil li kachßôl. Cßajoß nak nayotßeß li kachßôl xban li mâc xkabânu. Saß eb li be yôqueb chi camsîc li kalal kacßajol ut yôqueb ajcuiß chi câmc saß li kochoch.
20Se, Herre, jeg er i trengsel! Det gjærer i mitt indre, mitt hjerte vender sig i mitt bryst; for jeg har vært gjenstridig; utenfor har sverdet gjort mig barnløs, innenfor er det som døden.
21Eb li tenamit queßrabi nak yôco chi yâbac xban li raylal, abanan mâ ani nacßojoban kachßôl. Nequeßsahoß saß xchßôleb li xicß nequeßiloc ke nak nequeßrabi resil li raylal li xaqßue saß kabên. Chicuulak taxak xkßehil li rakba âtin re nak teßxcßul ajcuiß eb aßan joß yôco chixcßulbal lâo.Chaqßue taxak retal li incßaß us nequeßxbânu li xicß nequeßiloc ke. Chabânu taxak riqßuineb aßan joß xabânu kiqßuin lâo xban li mâusilal xkabânu. Cßajoß nak nayotßeß kachßôl ut tacuajenako xban li raylal yôco chixcßulbal.
21De hørte at jeg sukket, det var ingen som trøstet mig; alle mine fiender hørte om min ulykke, de gledet sig over at du har gjort det. Men du lar komme en dag som du har forkynt, og da skal de bli som jeg.
22Chaqßue taxak retal li incßaß us nequeßxbânu li xicß nequeßiloc ke. Chabânu taxak riqßuineb aßan joß xabânu kiqßuin lâo xban li mâusilal xkabânu. Cßajoß nak nayotßeß kachßôl ut tacuajenako xban li raylal yôco chixcßulbal.
22La all deres ondskap komme for ditt åsyn, og gjør mot dem som du har gjort mot mig for alle mine overtredelsers skyld! For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.