¹Osocß cue nak nacuecßa. Ra sa nak na-el lin musikß. Lin yußam yô chi osocß. Lin julel ac yô chi oybenînc.

¹Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}

²Eb li cristian li cuanqueb cuiqßuin niquineßretzßu. Junes raylal nequeßxbânu cue.

²Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

³At Kâcuaß, caßaj cuiß lâat naru tat-âtinak chicuix. Mâ ani chic naru nabânun re. Caßaj cuiß lâat.

³Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}

⁴Lâat xatbânun re nak incßaß teßxtau ru li cßaßru yôquin chixcßulbal. Joßcan nak mâqßueheb chi numtâc saß inbên.

⁴Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

⁵Li ani naxkßaxtesi li ramîg saß rukßeb li xicß nequeß-iloc re, ra teßxcßul li ralal xcßajol.

⁵Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}

⁶Xabânu raylal cue re nak chixjunileb li tenamit teßâtinak chicuix. Chanchan nequeßxchûba xnakß cuu nak niquineßxhob.

⁶Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

⁷Yô chi môyc li xnakß cuu xban li raylal li yôquin chixcßulbal. Yal nintßaneß aj chic xban nak incßaß chic nincuy.

⁷Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

⁸Eb li tîqueb xchßôl nequeßsach xchßôleb chirilbal li raylal yôquin chixcßulbal. Ut nequeßchal xjoskßileb saß xbêneb li incßaß useb xnaßleb.

⁸Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

⁹Abanan li tîc xchßôl cau cuânk saß lix pâbâl ut xban nak tîc xchßôl, cauhak rib.

⁹men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

¹⁰Ut lâex li yôquex chi âtinac cuiqßuin, yalomak cuißchic âtinac cui lâex nequecßoxla nak cuan ênaßleb. Abanan lâin ninnau nak mâ jun êre cuan xnaßleb.

¹⁰Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

¹¹Yô chi osocß lin yußam. Ut li cßaßru quincßûb ru ut li cßaßru quicuaj xbânunquil incßaß chic târûk tinbânu.

¹¹Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

¹²Lâin ninnau nak osocß yôquin, usta lâex nequeye nak tânumekß li raylal li yôquin chixcßulbal. Abanan lâin ninnau nak moco yâl ta.

¹²Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

¹³Li cßaßru nacuoybeni lâin, aßan li câmc re nak naru tinhilânk saß li naßajej li kßojyîn ru.

¹³Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

¹⁴Lâin ninye nak lix naßajeb li camenak, aßan chanchan lin yucuaß ut eb li motzoß, aßan chanchan lin naß ut eb li cuîtzßin.

¹⁴roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

¹⁵¿Ma cuan ta biß cßaßru nacuoybeni? ¿Ma toj tâcuânk ta biß xsahil inchßôl?¿Ma tincßam ta biß chicuix li sahil chßôlej nak tincâmk? ¿Ma toxic ta biß chi hilânc cuochben saß li poks? chan laj Job.

¹⁵hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

¹⁶¿Ma tincßam ta biß chicuix li sahil chßôlej nak tincâmk? ¿Ma toxic ta biß chi hilânc cuochben saß li poks? chan laj Job.

¹⁶Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}