1Abanan anakcuan eb li toj sâjeb chicuu niquineßxseße. Lix yucuaßeb aßan mâcuaß raj xcßulubeb nak xeßcuan saß xyânkeb lin tzßiß li xeßiloc re lin quetômk.
1Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
2¿Cßaß ta raj ru x-oc cuiß cue nak cauheb ta rib eb aßan? Eb aßan moco cauheb ta rib.
2Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
3Xban nak nebaßeb yôqueb chi bêc xjuneseb ut teßtzßocâk. Xjuneseb nequeßrisi ribeb ut nequeßxic chi cuânc saß li chaki chßochß bar mâcßaß cuan.
3De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
4Nequeßxsicß chak li cßahil pim saß li chaki chßochß ut nequeßxsicß ajcuiß lix xeß li palma re teßxtzaca.
4de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5Nequeßisîc saß xyânkeb li cristian ut chixjunileb japjôqueb re chirixeb nak nequeßrâlinaheb. Chanchaneb chic laj êlkß.
5Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
6Nequeßxic chi cuânc saß eb li ochoch pec. Ut nequeßxbec li jul saß eb li ûl re teßcuânk.
6I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
7Nequeßxchßutub ribeb rubel li nînki qßuix ut aran japjôqueb re chi yâbac. Chanchaneb li xul li incßaß nequeßxtau xtzacaêmkeb.
7Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
8Eb li cristian aßin mâcßaß nequeßoc cuiß. Incßaß useb xnaßleb ut moco xcßulubeb ta nak teßcuânk saß eb li tenamit.
8barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9Abanan anakcuan eb li ralal xcßajol niquineßxseße ut niquineßxhob.
9Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
10Incßaß nequeßraj jiloc cuiqßuin. Niquineßxtzßektâna ut nequeßxchûba xnakß cuu.
10De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
11Yôqueb chixbânunquil cue chi joßcan xban nak li Dios xcubsi incuanquil nak xqßue raylal saß inbên. Moco niquineßxqßue ta chic saß xnakßeb ru.
11for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
12Nequeßchal saß nabalil ut nequeßxye nak cuan inmâc. Nequeßraj xbânunquil raylal cue ut nequeßraj incamsinquil.
12Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
13Nequeßxram lin be re nak incßaß tinêlelik. Ut mâ ani nakßusuc reheb re nak teßxcanab xbânunquil raylal cue.
13De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
14Jun chaliqueb nak xeßchal chixjunileb chixbânunquil raylal cue.
14Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
15Lâin xiu xiu cuanquin. Mâcßaß chic inlokßal. Chanchan nak xcßameß xban ikß. Ut x-osoß lin biomal. Chanchan nak nanumeß li chok.
15Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
16Incßaß chic nincuy cuânc saß ruchichßochß. Li raylal yô chi numtâc saß inbên.
16Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
17Lix may li raylal yôquin chixcßulbal nacuulac toj saß inbakel. Ninnumsi li kßojyîn chi ra cuanquin.
17Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
18Li Dios xqßue li raylal saß inbên. Chanchan yô chinchapbal chincux. Yô chinchikßlenquil riqßuin li raylal aßin. Chanchan yô chinquelonquil riqßuin li cuakß.
18Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
19Chanchan xinixcut saß li sulul. Ut chanchanin chic li poks malaj ut li cha.
19Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
20At inDios, yôquin chi tijoc châcuu, abanan incßaß niquinâcuabi. Nintzßâma intenkßanquil châcuu abanan incßaß niquinâsume.
20Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
21Yô âjoskßil saß inbên. Ut cßajoß nak yôcat chinrahobtesinquil.
21Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
22Osocß cue xban li raylal. Chanchan nak yô chincßambal li ikß. Chanchan nak yô chinchikßbenquil li câk-sut-ikß.
22Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
23Lâin ninnau nak lâat tâcuaj tincâmk. Ninnau nak lâat tâcuaj nak tinxic saß li naßajej li teßxic cuiß chixjunileb li nequeßcam.
23for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24¿Ma incßaß ta biß târûk tintzßâma intenkßanquil lâin nak toj mâjiß nincam? ¿Ma târûk ta biß chic teßxtzßâma xtenkßanquil li ac xeßcam nak ac xasacheb ru?
24Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
25¿Ma incßaß ta biß xinyâbac chirixeb li rahobtesinbileb? Ut, ¿ma incßaß ta biß xrahoß inchßôl chirixeb li tacuajenakeb xban raylal?
25Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
26Nak yôquin chiroybeninquil li us, xchal li raylal saß inbên. Nak yôquin chiroybeninquil nak us tâêlk chicuu chixjunil li xinbânu, xsach chicuu chixjunil.
26For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
27Cßajoß nak narahoß li cuâm xban nak junes raylal nincßul.
27Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
28Junes rahil chßôlejil nincßul ut mâ bar nintau xsahil inchßôl. Ninxakab cuib chiruheb chixjunileb chixtzßâmanquil intenkßanquil.
28Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
29Chanchanin chic laj xoj. Ut chanchanin chic li nimla xul avestruz.
29Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
30Yô chi kßekocß chixjunil li cuix. Ut cßajoß li tik chicuix.Junxil nasahoß inchßôl chirabinquil li arpa ut li xôlb. Abanan anakcuan junes xrahil inchßôl naxqßue.
30Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
31Junxil nasahoß inchßôl chirabinquil li arpa ut li xôlb. Abanan anakcuan junes xrahil inchßôl naxqßue.
31Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.