1Joßcan ut, at Job, chacuabihak li oc cue chixyebal. Chaqßuehak retal chi us li cßaßru tinye âcue.
1Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2Anakcuan oc cue chixyebal li joß qßuial cuan saß inchßôl.
2Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3Chixjunil li tinye âcue tzßakal yâl ut tinye chi anchal inchßôl.
3Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4Li nimajcual Dios, aßan li quiyîban cue ut aßan ajcuiß xqßuehoc inyußam.
4Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5Chinâsume cui tatrûk. Cßoxla chi us cßaßru tinâsume cuiß.
5Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6Lâat ut lâin juntakßêto chiru li Dios. Lâin chßochß oquenakin joß lâat.
6Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7Matxucuac chicuu. Lâin mâcßaß incuanquil saß âbên.
7Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8Lâin xcuabi chi tzßakal li cßaßru xaye. Xcuabi nak xaye chi joßcaßin,
8Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9Lâin tîc inchßôl. Incßaß ninbânu li incßaß us. Mâcßaß inmâc ut mâ jun li mâusilal ninbânu.
9Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10Abanan li Dios xqßue raylal saß inbên ut chanchanin chic jun li xicß na-iloc re.
10men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11Chanchan xbacß li cuok riqßuin cadena nak xqßue li raylal saß inbên ut yô chixqßuebal retal cßaßru ninbânu,” chancat.
11han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12Abanan li cßaßru xaye moco us ta xban nak li Dios nim xcuanquil chiru li cuînk.
12Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13¿Cßaßut nak yôcat chixcuechßbal rix li Dios? ¿Cßaßut nak nacaye nak incßaß naxsume li cßaßru nacatzßâma chiru?
13Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14Nabal pây ru naxbânu li Dios nak narâtinaheb li cristian. Aban eb aßan incßaß nequeßxqßue retal lix kßusbaleb.
14Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15Cuan nak li Dios narâtinaheb li cristian saß lix matqßueb malaj ut saß visión chi kßek nak yôqueb chi cuârc.
15I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16Naxye reheb cßaßru teßxbânu ut naxqßueheb xnaßleb.
16da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17Naxye reheb nak teßxcanab xbânunquil li incßaß us. Ut naxye ajcuiß reheb nak incßaß teßxnimobresi ribeb.
17for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18Incßaß naxcanabeb chi sachc. Naxcoleb ban chiru li câmc.
18for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19Cuan nak naxkßuseb riqßuin yajel ut riqßuin xrahil lix tibeleb.
19Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20Nequeßxcanab tzacânc usta châbil tzacaêmk naqßueheß reheb.
20Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21Mâcßaß chic xtibeleb ut nacßutun chic lix bakeleb.
21Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22Incßaß chic nequeßxcuy. Câmqueb re.
22hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23Abanan cui cuan ta junak xtakl li Dios naxnau âtinac, tâchâlk raj ut tixchßolob raj chiru li cuînk cßaßru us tixbânu.
23Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24Tixye raj re li cuînk, “Li Dios xril xtokßobâl âcuu. Aßan xcoloc âcue chiru li câmc. Ac xtau ani tâtojok rix lâ mâc.”
24da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25Tâqßuirâk lix tibel li cuînk ut tâcuânk cuißchic xcacuilal joß nak quicuan chak saß lix sâjilal.
25Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26Tâtijok chiru li Dios ut li Dios târabi li cßaßru tixtzßâma. Chi sa saß xchßôl tixlokßoni cuißchic li Dios ut tâcuânk cuißchic chi sum âtin riqßuin.
26Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27Tixye, “Lâin xinmâcob. Lâin xinbânu li incßaß us. Abanan li Dios incßaß xinixqßue chixtojbal lin mâc joß incßulub.
27Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28Aban li Dios xcoloc cue chiru li câmc. Joßcan nak toj yoßyôquin”, chaßak.
28han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29Nabal sut naxbânu li Dios chi joßcaßin riqßuineb li cuînk re xcolbaleb.
29Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30Joßcaßin nak naxcoleb chiru li câmc ut naxqßueheb chi cuânc saß ruchichßochß chi saheb saß xchßôleb.
30for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31At Job, canab âcuib chirabinquil li cßaßru yôquin chixyebal âcue. Qßue retal li cuâtin.
31Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32Cui cuan li cßaßru tâye re xcßutbal nak mâcßaß âmâc, âtinan chi mâcßaß âcßaßux. Lâin nacuaj nak teßxqßue retal nak mâcßaß âmâc.Abanan, cui mâcßaß cßaßru tâye, canab âcuib chirabinquil li cßaßru tinye. Lâin tinye âcue chanru naru tâcuânk ânaßleb.
32Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33Abanan, cui mâcßaß cßaßru tâye, canab âcuib chirabinquil li cßaßru tinye. Lâin tinye âcue chanru naru tâcuânk ânaßleb.
33Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.