¹Relic chi yâl tinye êre, li ani na-oc sa' xcorraleb li carner chi inc'a' na-oc sa' li tz'akal oquebâl re li corral, li jun a'an aj êlk'.

¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

²Abanan li ani na-oc sa' li tz'akal oquebâl re li corral, li jun a'an aj ilol reheb li carner.

²men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

³Li nac'ac'alen re li oquebâl naxnau ru a'an ut naxte li oquebâl chiru. Ut eb li carner neque'xnau ru li xyâb xcux nak naxbokeb chi xjûnkaleb riq'uin lix c'aba'eb ut narisiheb sa' li corral.

³For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

⁴Nak ac xrisiheb, naxberesiheb ut eb li carner neque'xtâke xban nak neque'xnau ru xyâb lix cux.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

⁵Abanan junak li inc'a' neque'xnau ru, mâ jok'e te'xtâke. Êlelic ban chic te'xbânu chiru xban nak inc'a' neque'xnau ru xyâb lix cux, chan li Jesús.

⁵men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

⁶A'an a'in li jaljôquil ru âtin li quixye li Jesús reheb. Abanan inc'a' que'xtau ru lix yâlal.

⁶Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

⁷Jo'can nak li Jesús quixye cui'chic reheb: -Relic chi yâl ninye êre, Lâin li oquebâl reheb li te'pâbânk cue.

⁷Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

⁸Chixjunileb li que'c'ulun xbên cua chicuu lâin, a'aneb aj êlk'eb ut aj balak'eb. Ut eb li neque'pâban cue, inc'a' neque'xpâb li c'a'ru neque'xye.

⁸Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

⁹Lâin li oquebâl. Chixjunileb li neque'pâban cue lâin, te'colek' ut lâin tin-ilok reheb. Chanchaneb li carner li neque'oc ut neque'el ut neque'xtau lix cuaheb.

⁹Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

¹⁰Laj êlk' nachal chi elk'ac ut chi camsînc ut chi sachoc. Lâin xinchal re nak tâcuânk êyu'am chi tz'akal. Tâcuânk êyu'am chi junelic.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

¹¹Lâin chanchanin jun li châbil pastor. Junak châbil pastor naxk'axtesi lix yu'am sa' xc'aba'eb lix carner.

¹¹Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹²Junak tojbil môs mâcua' tz'akal pastor xban nak mâcua' a'an laj êchal re li carner. Naril nak yô chi châlc laj xoj, naxcanabeb li carner ut naêlelic. Ut laj xoj naxchapeb li carner ut naxcha'cha'i ruheb.

¹²Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

¹³Li tojbil môs naêlelic xban nak yal môs. A'an inc'a' naxq'ue xch'ôl chixcolbaleb li carner.

¹³for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

¹⁴Lâin chanchanin jun châbil pastor. Lâin ninnau ruheb li cualal inc'ajol. Ut eb a'an neque'xnau cuu lâin.

¹⁴Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

¹⁵Jo' nak lin yucua' naxnau cuu lâin, jo'can ajcui' nak ninnau ru lin yucua' ut tink'axtesi cuib chi camsîc re xcolbaleb li cualal inc'ajol.

¹⁵likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁶Cuanqueb ajcui' cualal inc'ajol jalaneb xtenamiteb. Tento nak lâin tinc'ameb chak. Eb a'an te'rabi ajcui' xyâb lin cux. Ut junajakeb chic ru nak te'cuânk ut junak ajcui' laj ilol reheb.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

¹⁷Ninxra li Yucua'bej xban nak lâin tink'axtesi cuib chi camsîc ut tinc'ul cui'chic lin yu'am.

¹⁷Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

¹⁸Mâ ani tâq'uehok cue chi camsîc cui inc'a' nacuaj lâin. Xban nak lâin nacuaj, tink'axtesi cuib chi camsîc. Cuan incuanquil chixk'axtesinquil lin yu'am. Ut cuan ajcui' incuanquil chixc'ulbal cui'chic lin yu'am. A'an a'in li quixye cue lin Yucua' nak tento tinbânu, chan li Jesús.

¹⁸Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

¹⁹Ut xban nak jalan jalânk yôqueb chixc'oxlanquil chirix li quixye li Jesús, quicuan cui'chic jachoc ib sa' xyânkeb.

¹⁹Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

²⁰Nabaleb que'yehoc re: -Cuan mâus aj musik'ej riq'uin. Inc'a' tuktu xjolom. ¿C'a'ut nak nequerabi li c'a'ru naxye a'an? chanqueb.

²⁰og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

²¹Ut cuanqueb cui'chic yôqueb xyebal: -Inc'a' naru tââtinak chi jo'can cui cuan mâus aj musik'ej riq'uin. ¿Ma târûk ta bi' tixq'ue chi iloc junak mutz' cui cuan mâus aj musik'ej riq'uin? chanqueb.

²¹Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²²Yô li habalk'e aran Jerusalén nak quicuulac xk'ehil li nink'e re xjulticanquil nak que'xk'axtesi li templo sa' ruk' li Kâcua' Dios.

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

²³Ut li Jesús yô chi bêc sa' li templo bar cuan cui' li oquebâl Salomón xc'aba'.

²³og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

²⁴Quisute' xbaneb laj judío ut que'xye re: -¿Jok'e tâye ke chi tz'akal anihat? ¿Ma yal yôkat chixq'uebal kac'a'ux? ¿Ma lâat li Mesías, li yechi'inbil xban li Dios? Cui lâat li Cristo, ye ke chi tz'akal anakcuan, chanqueb.

²⁴Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

²⁵Li Jesús quixye reheb: -Ac xinye êre anihin ut inc'a' niquinêpâb. Li milagros li yôquin chixbânunquil sa' xc'aba' lin Yucua', a'an naxc'ut chi tz'akal anihin.

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

²⁶Lâex inc'a' niquinêpâb xban nak lâex mâcua'ex cualal inc'ajol.

²⁶men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

²⁷Eb li cualal inc'ajol neque'rabi li c'a'ru ninye. Lâin ninnauheb ru ut eb a'an neque'xbânu li c'a'ru ninye.

²⁷Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

²⁸Lâin tinq'ueheb xyu'am chi junelic. Inc'a' te'osok' ut mâ ani târûk tâmak'ok reheb chicuu.

²⁸og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁹Lin Yucua' li k'axal nim xcuanquil chiruheb chixjunil, a'an li quik'axtesin reheb sa' cuuk'. Mâ ani naru tâmak'ok reheb chiru a'an.

²⁹Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

³⁰Lâin ut li Yucua'bej junajo chi kibil kib, chan li Jesús.

³⁰jeg og Faderen, vi er ett.

³¹Ut eb laj judío que'xchap xpequeb ut que'raj cui'chic xcutbal chi pec.

³¹Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

³²Li Jesús quixye reheb: -Nabal li châbilal xinbânu chêru jo' quic'utbesîc chicuu xban lin Yucua'. ¿Bar cuan reheb li châbil c'anjel a'in li xinbânu tinêcuti cui' chi pec? chan.

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

³³Eb a'an que'chak'oc ut que'xye: -Inc'a' tatkacut chi pec xban li châbilal xabânu. Tatkacut chi pec xban nak nacajuntak'êta âcuib riq'uin li Dios. Lâat yal cuînkat. Moco Diosat ta jo' yôcat chixyebal, chanqueb re li Jesús.

³³Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

³⁴Li Jesús quixye reheb: -¿Ma inc'a' ta bi' tz'îbanbil retalil sa' lê chak'rab nak li Dios quixye reheb li que'c'uluc re li râtin "diosex lâex"? (Sal. 82:6)

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

³⁵Nakanau nak inc'a' naru takaye nak inc'a' yâl li tz'îbanbil sa' li Santil Hu. Li Dios quixye "dios" reheb li quixxakab.

³⁵Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁶Li Acuabej Dios xsic'oc cuu ut xinixtakla chak sa' ruchich'och'. ¿C'a'ut nak nequeye lâex nak yôquin chixmajecuanquil li Dios riq'uin nak ninye nak lâin li Ralal?

³⁶sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

³⁷Cui lâin inc'a' yôquin chixbânunquil li c'a'ru naraj lin Yucua', mêpâb nak lâin li Ralal li Dios.

³⁷Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

³⁸Abanan cui yôquin chixbânunquil li c'a'ru naraj li Dios, usta inc'a' niquinêpâb lâin, cheq'ue retal li milagro li yôquin chixbânunquil re nak tênau chi tz'akal nak li Dios cuan cuiq'uin ut lâin cuanquin riq'uin a'an, chan li Jesús.

³⁸men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

³⁹Ut que'xyal cui'chic xchapbal, abanan li Jesús qui-el chiruheb.

³⁹De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

⁴⁰Ut cô jun pac'al li nima' Jordán sa' li na'ajej li quicubsin cui' ha' laj Juan junxil. Ut aran quicana.

⁴⁰Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

⁴¹Nabaleb li tenamit que'cuulac riq'uin. Yôqueb chixyebal chi ribileb rib: -Laj Juan mâ jun milagro quixbânu. Abanan yâl chixjunil li quixye chirix li cuînk a'in, chanqueb.Ut nabaleb li cuanqueb aran que'xpâb li Jesús.

⁴¹Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

⁴²Ut nabaleb li cuanqueb aran que'xpâb li Jesús.

⁴²Og mange trodde på ham der.