¹Nak yô chi xic li Jesús, quiril jun li cuînk mutz' ru chalen sa' xyo'lajic.

¹Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind.

²Eb lix tzolom li Jesús que'xpatz' re: -At tzolonel, ¿c'a'ut nak mutz' ru li cuînk a'in? ¿Ani cuan xmâc? ¿Ma li cuînk a'in malaj ut lix na' xyucua'? chanqueb.

²Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind?

³Li Jesús quixye: -Mâ ani cuan xmâc. Chi moco a'an, chi moco lix na' xyucua'. A'an xc'ul chi jo'can yal re nak tâc'utbesîk lix cuanquilal li Dios, chan.

³Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham.

⁴Tento nak tinsêba cuib chixbânunquil li c'a'ru naraj li Dios li xtaklan chak cue. Anakcuan xcutanquil xbânunquil xban nak tâcuulak xk'ehil nak mâ ani chic târûk tâc'anjelak.

⁴Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.

⁵Nak toj cuânkin sa' ruchich'och', lâin tincutanobresi lix c'a'uxeb li cuanqueb sa' ruchich'och', chan.

⁵Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.

⁶Nak ac xye a'in, li Jesús quichûbac sa' ch'och'. Riq'uin lix chûb quixyîb li sulul. Ut quixyul sa' rix ru li mutz'.

⁶Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine.

⁷Ut quixye re: -Ayu. Ch'aj chak lâ cuu sa' li ha' Siloé, chan. Siloé naraj naxye "taklanbil chak". Li mutz' cô ut quixch'aj chak li ru ut na-iloc chic nak quisuk'i chak.

⁷og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende.

⁸Ut eb li rech cabal ut chixjunileb li neque'na'oc nak mutz' ru, que'xye: -¿Ma mâcua' ta bi' a'an li nac'ojla chire be chixtz'âmanquil c'a'ru re? chanqueb.

⁸Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?

⁹Ut cuan li que'yehoc: -Yâl. A'an li cuînk, chanqueb. Cuan cui'chic li que'xye: -Chanchan a'an, aban mâcua', chanqueb. Ut li cuînk quixye: -Lâin li cuînk a'an, chan.

⁹Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig.

¹⁰Ut que'xye re: -Cui lâat li cuînk a'an, ¿chanru nak xtehon li xnak' âcuu? chanqueb.

¹⁰De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet?

¹¹Quichak'oc li cuînk ut quixye reheb: -Li cuînk Jesús xc'aba', quixyîb li sulul. Quixyul sa' rix cuu ut quixye cue nak tinxic chi ch'ajoc sa' li ha' Siloé. Jo'can nak côin ut quinch'aj li cuu ut anakcuan nin-iloc chic, chan li cuînk.

¹¹Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn.

¹²Ut que'xye re: -¿Bar cuan li cuînk a'an? chanqueb. Ut li cuînk quixye reheb: -Inc'a' ninnau bar cuan, chan.

¹²De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.

¹³Ut que'xc'am riq'uineb laj fariseo li cuînk li mutz' nak quicuan,

¹³Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne.

¹⁴xban nak li Jesús quixyîb li sulul sa' li hilobâl cutan ut quixq'ue chi iloc li mutz'.

¹⁴Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine.

¹⁵Ut eb laj fariseo que'xpatz' cui'chic re li cuînk chanru nak quiteli li xnak' ru. Li cuînk quixye reheb: -Li Jesús quixq'ue li sulul sa' rix cuu, ut quinch'aj li cuu ut anakcuan nin-iloc chic, chan.

¹⁵Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg.

¹⁶Cuanqueb laj fariseo que'xye: -Li cuînk a'an, li Jesús xc'aba', moco taklanbil ta chak xban li Dios xban nak inc'a' naxq'ue xlok'al li hilobâl cutan, chanqueb. Ut cuanqueb cui'chic que'yehoc re: -¿Chanru nak tixbânu li milagro junak cuînk aj mâc? chanqueb. Xban nak jalan jalânk neque'xc'oxla chirix li Jesús, inc'a' chic junajeb xch'ôleb.

¹⁶Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem.

¹⁷Jo'can nak eb laj fariseo que'xpatz' cui'chic re li cuînk, li mutz' nak quicuan. Que'xye re: -Ut lâat, ¿c'a'ru nacaye chirix li cuînk a'in li xq'uehoc âcue chi iloc? chanqueb re. Ut li cuînk quixye reheb: -Lâin ninye nak a'an profeta, chan.

¹⁷Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet.

¹⁸Ut eb laj judío li neque'taklan inc'a' que'raj xpâbanquil nak li cuînk mutz' junxil ut na-iloc chic. Jo'can nak que'xtakla xbokbal lix na' xyucua'.

¹⁸Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn,

¹⁹Ut que'xpatz' reheb: -¿Ma a'in lê ralal? ¿Ma yâl nak mutz' li ru chalen sa' xyo'lajic? ¿Chanru nak na-iloc chic anakcuan? chanqueb.

¹⁹og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser?

²⁰Que'chak'oc lix na' xyucua' ut que'xye: -Lâo nakanau nak a'an li kalal. Ut nakanau nak a'an mutz' chalen sa' xyo'lajic.

²⁰Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind;

²¹Abanan inc'a' nakanau ani xtehoc li ru chi moco nakanau chanru nak na-iloc chic. Patz'omak re a'an. Ac cuan xchihab. Tixnau chic xsumenquil a'an, chanqueb.

²¹men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig.

²²Que'xye chi jo'can lix na' xyucua' xban nak que'xucuac xbaneb li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío xban nak ac c'ûbanbil ru xbaneb cui ani tixye nak li Jesús, a'an li Cristo, li jun a'an inc'a' chic tâc'ulek' sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío.

²²Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen;

²³Jo'can nak lix na' xyucua' que'xye: -A'an ac cuan xchihab. Patz'omak re a'an.-

²³derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv!

²⁴Eb laj fariseo que'xbok cui'chic xca' sut li cuînk, li mutz' nak quicuan, ut que'xye re: -Sa' xc'aba' li Dios tâye ke lix yâlal. Lâo nakanau nak li cuînk a'an aj mâc, chanqueb re.

²⁴De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.

²⁵Li cuînk, li mutz' nak quicuan, quixye reheb: -Lâin inc'a' ninnau ma aj mâc malaj ut inc'a'. Ca'aj cui' li ninnau lâin nak mutz'in nak xincuan ut anakcuan nin-iloc chic, chan.

²⁵Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.

²⁶Ut que'xye cui'chic re: -¿C'a'ru xbânu âcue? ¿Chanru nak xatxq'ue chi iloc? chanqueb.

²⁶De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine?

²⁷Li cuînk quixye reheb: -Ac xinye êre chanru xbânu nak xinixq'ue chi iloc ut inc'a' xeraj xpâbanquil. ¿C'a'ut nak têraj têrabi cui'chic? ¿Ma têraj ajcui' oc chok' xtzolom lâex? chan reheb.

²⁷Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler?

²⁸Ut que'xhob li cuînk ut que'xye re: -Lâat xtzolom li cuînk a'an. Lâo inc'a'. Lâo xtzolom laj Moisés, chanqueb re.

²⁸Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler.

²⁹-Lâo nakanau nak li Dios quiâtinac riq'uin laj Moisés; abanan li cuînk a'an inc'a' nakanau bar xchal chak, chanqueb.

²⁹Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke.

³⁰Li cuînk quixye reheb: -Lâex nequeye nak inc'a' nequenau bar xchal chak li cuînk a'an. Nasach inch'ôl êban xban nak li cuînk a'an xq'uehoc cue chi iloc lâin.

³⁰Mannen svarte dem: Dette er da underlig at ikke I vet hvor han er fra, og han har dog åpnet mine øine.

³¹Lâo nakanau nak li Dios inc'a' narabi nak neque'tijoc laj mâc. Narabi ban lix tijeb li neque'xxucua ru ut neque'xbânu li c'a'ru naraj.

³¹Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han.

³²Chalen chak sa' xticlajic li ruchich'och', mâ jun sut qui-abiman nak cuan ta junak cuînk tixte ta xnak' ru junak mutz' chalen sa' xyo'lajic.

³²Så lenge verden har stått, er det uhørt at nogen har åpnet øinene på en blindfødt;

³³Cui ta inc'a' taklanbil chak xban li Dios li cuînk a'in, mâc'a' raj naru naxbânu, chan li cuînk reheb.

³³var ikke denne mann fra Gud, da kunde han intet gjøre.

³⁴Eb a'an que'chak'oc ut que'xye re: -Lâat aj mâc chalen chak sa' âyo'lajic. ¿Ma nacac'oxla nak naru tâq'ue kana'leb lâo? chanqueb. Ut que'risi li cuînk sa' xyânkeb ut inc'a' chic que'xc'ul.

³⁴De svarte ham: Du er helt igjennem født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

³⁵Li Jesús quirabi resil li c'a'ru que'xbânu. Nak quixtau li cuînk li quixq'uirtesi, quixye re: -¿Ma nacapâb li Ralal li Dios? chan re.

³⁵Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?

³⁶Li cuînk quixye re: -Ye cue ani a'an, Kâcua', re nak târûk tinpâb lâin, chan.

³⁶Han svarte: Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham?

³⁷Li Jesús quixye re: -A'an li yôcat chirilbal ru anakcuan. Li Ralal li Dios, a'an lâin li yôquin chi âtinac âcuiq'uin, chan.

³⁷Jesus sa til ham: Du har sett ham; og han som her taler med dig, han er det.

³⁸Li cuînk quixye: -At Kâcua', lâin nacatinpâb, chan ut quixcuik'ib rib chiru ut quixlok'oni.

³⁸Han sa: Jeg tror, Herre! og falt ned for ham.

³⁹Li Jesús quixye re: -Lâin xinchal sa' ruchich'och' chi rakoc âtin. Lâin tincutanobresi xna'lebeb li inc'a' neque'xtau xyâlal. Ut tinmuk lix yâlal chiruheb li neque'xc'oxla nak cuanqueb xna'leb. Chanchan nak tinq'ueheb chi iloc li inc'a' neque'iloc. Ut tinq'ueheb chi mutz'oc' li neque'iloc, chan li Jesús.

³⁹Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, forat de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.

⁴⁰Cuanqueb laj fariseo aran ut yôqueb chirabinquil li quixye li Jesús. Eb a'an que'xye re li Jesús: -¿Ma mutz'o' ta bi' lâo nak nacac'oxla lâat? chanqueb.Li Jesús quixye reheb: -Chanchanex mutz'. Cui ta lâex inc'a' nequenau xyâlal, mâc'a' raj êmâc. Abanan cuan êmâc xban nak nequeye nak nequenau xyâlal, chan li Jesús.

⁴⁰Nogen av fariseerne, som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er blinde?

⁴¹Li Jesús quixye reheb: -Chanchanex mutz'. Cui ta lâex inc'a' nequenau xyâlal, mâc'a' raj êmâc. Abanan cuan êmâc xban nak nequeye nak nequenau xyâlal, chan li Jesús.

⁴¹Jesus sa til dem: Var I blinde, da hadde I ikke synd; men nu sier I: Vi ser; derfor blir eders synd.