¹Yô chic rox cutan xc'ulbal a c'a'ak re ru a'in nak quicuan jun li sumlâc sa' li tenamit Caná re Galilea. Cuan lix na' li Jesús aran.

¹Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;

²Ut quiboke' sa' li sumlâc li Jesús rochbeneb lix tzolom.

²men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.

³Nak ac yô li nink'e, qui-oso' li vino. Ut lix na' li Jesús quixye re: -Mâc'a' chic li vino, chan re.

³Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.

⁴Ut li Jesús quixye re: -¿C'a'ut nak nacatchal xyebal cue a'an? Toj mâji' xk'ehil nak tinc'utbesi lin cuanquil, chan re lix na'.

⁴Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.

⁵Lix na' li Jesús quixye reheb li yôqueb chi c'anjelac: -Chebânuhak li c'a'ru tixye êre, chan.

⁵Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.

⁶Ut aran cuanqueb cuakib li nînki cuc yîbanbil riq'uin pec. A'an nac'anjelac chok' xna'aj xha'eb laj judío re xch'ajobresinquil ribeb jo' naxye sa' lix chak'rabeb. Li junjûnk chi cuc a'an naxc'am oxib nînki cuc chi ha'.

⁶Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.

⁷Li Jesús quixye reheb li yôqueb chi c'anjelac aran nak te'xnujtesi li nînki cuc riq'uin ha'. Ut eb a'an que'xq'ue li ha' sa' li cuc toj retal que'nujac.

⁷Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.

⁸Quixye cui'chic li Jesús reheb: -Lecomak ca'ch'inak ut têc'am riq'uin li najolomin re li nink'e, chan. Ut eb a'an que'xbânu jo' quiyehe' reheb xban li Jesús.

⁸Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.

⁹Li ha' ac suk'isinbil chok' vino xban li Jesús nak que'xc'am riq'uin li najolomin re li nink'e. A'an inc'a' quixnau bar ta xchal li vino. Ca'aj cui' eb laj c'anjel li que'lecoc chak re que'xnau. Li najolomin re li nink'e quixyal li vino. Tojo'nak quixbok li bêlomej ut quixye re:

⁹Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:

¹⁰-Chixjunileb li neque'nink'eîc xbên cua neque'xjec' li châbil vino. Ut nak ac xe'uc'ac chi nabal li ula', neque'xjec' li inc'a' mas châbil. Abanan lâat xac'ûla li châbil vino ut toj anakcuan xacuisi chak, chan re.

¹⁰Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.

¹¹A'an a'in li xbên milagro li quixbânu li Jesús nak quixsuk'isi li ha' chok' vino aran Caná re Galilea. Riq'uin li milagro a'in quixc'utbesi nak cuan xcuanquil ut eb lix tzolom que'xpâb nak li Jesús a'an li Ralal li Dios.

¹¹Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.

¹²Chirix chic a'an cô Capernaum li Jesús rochben lix na' ut eb li rîtz'in. Que'côeb ajcui' lix tzolom ut que'cana aran cuib oxib cutan.

¹²Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.

¹³Nak ac yô chi cuulac xk'ehil li Pascua, lix nink'e eb laj judío, li Jesús quicuulac Jerusalén.

¹³Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem.

¹⁴Quicuulac sa' li templo ut aran quixtauheb li yôqueb chi c'ayînc bôyx, carner ut paloma. Chunchûqueb ajcui' aran laj jalol ru tumin.

¹⁴Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der,

¹⁵Li Jesús quixyîb jun lix tz'ûm riq'uin c'am ut quixyolesiheb. Quirisiheb chixjunileb chirix cab rochbeneb lix xul. Quixpaji lix tumin eb laj jalol ru tumin ut quixbalk'usi lix mêxeb.

¹⁵og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han,

¹⁶Quixye reheb li yôqueb chi c'ayînc paloma: -Isihomak chixjunil a'in sa' li templo. Mêsuk'isi chok' c'ayil li rochoch lin Yucua', chan li Jesús reheb.

¹⁶og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!

¹⁷Tojo'nak quinak sa' xch'ôleb lix tzolom nak tz'îbanbil retalil sa' li Santil Hu li naxye chi jo'ca'in: Lâin ninra lâ cuochoch ut naraho' sa' inch'ôl nak neque'xbânu li inc'a' us sa' lâ cuochoch. (Sal. 69:9)

¹⁷Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.

¹⁸Ut eb laj judío que'xye re li Jesús: -¿C'a'ru retalil tâc'ut chiku re nak takanau nak cuan âcuanquil chirisinquileb sa' li templo? chanqueb re.

¹⁸Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette?

¹⁹Quichak'oc li Jesús ut quixye reheb: -Juc'umak li templo a'in ut chiru oxib cutan tincuaclesi cui'chic chi ac', chan reheb.

¹⁹Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.

²⁰Eb laj judío que'chak'oc ut que'xye re li Jesús: -Chiru cuakib roxc'âl chihab que'cablac re xyîbanquil li templo a'in. ¿Ma nacac'oxla lâat nak yal chiru oxib cutan tâcuaclesi cui'chic? chanqueb.

²⁰Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?

²¹Abanan li Jesús inc'a' yô chi âtinac chirix li templo. Yô ban chi âtinac chirix lix camic ut lix cuaclijic cui'chic chi yo'yo.

²¹Men han talte om sitt legemes tempel.

²²Jo'can nak ac xcuacli cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak, que'nak sa' xch'ôleb lix tzolom li c'a'ru quixye li Jesús nak toj mâji' nacam. Ut que'xpâb li c'a'ru tz'îbanbil chak najter sa' li Santil Hu ut que'xpâb ajcui' li c'a'ru quiyehe' reheb xban li Jesús.

²²Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.

²³Nak li Jesús cuan aran Jerusalén chixnumsinquil li nink'e Pascua, nabaleb que'pâban re xban nak que'ril li milagro li quilajxbânu.

²³Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde;

²⁴Abanan li Jesús inc'a' quixc'ojob xch'ôl riq'uineb xban nak naxnau chanru lix c'a'uxeb.Inc'a' tento nak tâch'olobâk chiru chanru lix c'a'uxeb xban nak ac naxnau chanru lix na'leb li junjûnk.

²⁴men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle,

²⁵Inc'a' tento nak tâch'olobâk chiru chanru lix c'a'uxeb xban nak ac naxnau chanru lix na'leb li junjûnk.

²⁵og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.