¹Quicuan jun li cuînk aj fariseo aj Nicodemo xc'aba'. A'an xcomoneb li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío.

¹Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer;

²Sa' jun li k'ojyîn laj Nicodemo quicuulac chi âtinac riq'uin li Jesús ut quixye re: -At tzolonel, lâo nakanau nak riq'uin li Dios chalenakat chak chok' aj tzolol ke xban nak mâ ani târûk tixbânu li milagros li nacabânu lâat cui ta mâcua' riq'uin xcuanquil li Dios, chan.

²han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.

³Quichak'oc li Jesús ut quixye re: -Relic chi yâl ninye âcue, mâ ani naru tâoc rubel xnimajcual cuanquilal li Dios cui inc'a' tâyo'lâk cui'chic xca' sut, chan li Jesús.

³Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

⁴Laj Nicodemo quixye re: -¿Chan ta cui' ru nak tâyo'lâk cui'chic xca' sut junak cuînk? ¿Ma târûk ta bi' tâoc cui'chic riq'uin lix na' ut tâyo'lâk cui'chic xca' sut? chan.

⁴Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes?

⁵Quichak'oc li Jesús ut quixye re: -Relic chi yâl ninye âcue nak ani inc'a' tâyo'lâk riq'uin ha' ut riq'uin li Santil Musik'ej moco târûk ta tâoc rubel lix nimajcual cuanquilal li Dios.

⁵Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

⁶Li ani yo'lajenak riq'uin lix na' xyucua' cuan xyu'am sa' ruchich'och'. Abanan li ani yo'lajenak riq'uin li Santil Musik'ej cuan xyu'am chi junelic.

⁶Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.

⁷Misach âch'ôl xban nak xinye âcue nak tento tatyo'lâk cui'chic xca' sut.

⁷Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny!

⁸Li ik' nanume' bar naraj chi inc'a' nacanau bar nachal chak chi moco nacanau bar yô chi xic. Inc'a' nacacuil ru. Ca'aj cui' lix yâb nacacuabi nak nanume'. Jo'can ajcui' lix yu'ameb li yo'lajenakeb riq'uin li Santil Musik'ej. Cuan xyu'ameb chi junelic chi inc'a' nacanau chi tz'akal chanru, chan li Jesús.

⁸Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden.

⁹Quichak'oc laj Nicodemo ut quixye re: -¿Chanru nak nac'ulman a'in? Inc'a' nintau ru, chan.

⁹Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje?

¹⁰Li Jesús quixye re: -Lâat aj tzolol reheb laj Israel ut inc'a' nacatau ru li yôquin chixyebal.

¹⁰Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?

¹¹Relic chi yâl ninye êre: Lâo nocoâtinac chirix li nakanau. Ut nakach'olob resil li c'a'ru nakil. Abanan lâex inc'a' nequec'ûluban li c'a'ru nakach'olob xyâlal chêru.

¹¹Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd.

¹²Lâat inc'a' nacapâb li c'a'ru ninye âcue chirix li c'a'ru nac'ulman sa' ruchich'och'. ¿Ma toja' ta chic tâpâb nak tinye âcue li choxahil na'leb?

¹²Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske?

¹³Mâ ani quicuulac sa' choxa. Ca'aj cui' lâin li C'ajolbej. Lâin xinchal chak sa' choxa.

¹³Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen.

¹⁴Nak toj cuanqueb laj judío sa' li chaki ch'och', laj Moisés quixtaksi chiru jun che' jun li c'anti' yîbanbil riq'uin li ch'îch' bronce. Jo'can ajcui' lâin li C'ajolbej. Tento nak tintaksîk chiru jun li che',

¹⁴Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies,

¹⁵re nak chixjunileb li te'pâbânk cue lâin inc'a' te'sachk. Te'cuânk ban xyu'am chi junelic.

¹⁵forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

¹⁶Li Dios c'ajo' nak quixraheb li cuanqueb sa' ruchich'och' nak quixq'ue li Ralal junaj chi ribil re nak chixjunileb li ani te'pâbânk re inc'a' te'sachk. Tâcuânk ban xyu'ameb chi junelic.

¹⁶For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;

¹⁷Li Dios inc'a' quixtakla chak li Ralal sa' ruchich'och' chixtenebanquil li tojba mâc sa' xbêneb li cuanqueb sa' ruchich'och'. Quixtakla ban chak re nak sa' xc'aba' a'an te'colek'.

¹⁷for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.

¹⁸Li ani napâban re, mâc'a' li tojba mâc sa' xbên. Abanan li ani inc'a' napâban re, ac cuan li tojba mâc sa' xbên xban nak inc'a' xpâb li Ralal li Dios, li junaj chi ribil.

¹⁸Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

¹⁹Xban nak inc'a' neque'pâban, cuan li tojba mâc sa' xbêneb. Li C'ajolbej quic'ulun sa' ruchich'och' chixc'utbal lix yâlal chiruheb li cuanqueb sa' ruchich'och'. A'an chanchan li cutan. Abanan eb li cuanqueb sa' ruchich'och' k'axal que'raj cuânc sa' xk'ojyînal ru li mâc ut inc'a' que'raj cuânc sa' li cutan xban nak inc'a' us lix na'lebeb.

¹⁹Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde.

²⁰Li ani neque'xbânu li mâusilal, xic' neque'ril lix yâlal. Inc'a' nacuulac chiruheb cuânc sa' xyâlal xban nak inc'a' neque'raj tâc'utûnk li mâusilal neque'xbânu.

²⁰For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset;

²¹Abanan li ani cuanqueb sa' tîquilal, neque'cuulac chiru cuânc sa' xyâlal re nak tâc'utûnk nak neque'xbânu li c'a'ru naraj li Dios, chan li Jesús.

²¹men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.

²²Chirix chic a'in, li Jesús cô sa' li na'ajej Judea rochbeneb lix tzolom. Aran que'cana cuib oxib cutan ut yô chi cubsînc ha'.

²²Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte.

²³Laj Juan laj Cubsihom Ha' yô ajcui' chi cubsînc ha' sa' li na'ajej Enón li cuan nach' riq'uin li na'ajej Salim xban nak aran cuan nabal li ha'. Ut neque'cuulac li cristian riq'uin ut naxcubsi xha'eb.

²³Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe;

²⁴A'in quic'ulman nak toj mâji' quiq'uehe' sa' tz'alam laj Juan.

²⁴for Johannes var enda ikke kastet i fengsel.

²⁵Que'oc chixcuech'inquil ribeb lix tzolom laj Juan riq'uineb laj judío. Que'xcuech'i ribeb chirix li cubi ha' li yôqueb chixbânunquil.

²⁵Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen,

²⁶Que'cuulac lix tzolom laj Juan riq'uin ut que'xye re: -At tzolonel, li cuînk li quicuulac âcuiq'uin aran jun pac'al li nima' Jordán, li cach'olob chak resil chiku, a'an yô chi cubsînc ha'. Ut chixjunileb li cristian yôqueb chi cuulac riq'uin, chanqueb.

²⁶og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham!

²⁷Quichak'oc laj Juan ut quixye: -Junak cuînk mâc'a' c'a'ru tixbânu chi inc'a' ta q'uebil re xban li Dios.

²⁷Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen.

²⁸Lâex querabi ajcui' chak nak quinye nak moco lâin ta li Cristo. Yal taklanbilin ban chak xbên cua chiru a'an chixch'olobanquil li resilal.

²⁸I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham.

²⁹Junak cuînk xic re chi sumlâc cuan li ixakilbej riq'uin. Ut li ramîg cuan aran ut nasaho' sa' xch'ôl chirabinquil li naxye li bêlomej. Li Cristo, a'an jo' jun li bêlomej ut lâin yal jo' jun li ramîg. Lâin nasaho' sa' inch'ôl nak yôqueb chi xic li cristian riq'uin xban nak a'an li tz'akal aj Colonel.

²⁹Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen.

³⁰Tento nak a'an tânimânk xcuanquil ut lâin tâcubêk incuanquil, chan laj Juan.

³⁰Han skal vokse, jeg skal avta.

³¹Ut quixye ajcui' laj Juan: -A'an xchal chak sa' choxa ut k'axal nim xcuanquil sa' xbên chixjunil. Lâin quinyo'la sa' ruchich'och' ut rehin ajcui' li ruchich'och'. Ut ninâtinac chirix li c'a'ru nac'ulman sa' ruchich'och'. Li jun li xchal chak sa' choxa, a'an li k'axal nim xcuanquil sa' xbên chixjunil.

³¹Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle;

³²Ut li c'a'ru quiril ut quirabi, a'an li naxch'olob xyâlal. Abanan moco q'uiheb ta li neque'pâban re li c'a'ru naxye.

³²det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd;

³³Abanan li ani naxpâb li c'a'ru naxye, riq'uin a'an naxc'ut nak naxpâb nak tz'akal yâl li c'a'ru yebil xban li Dios.

³³den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru.

³⁴Li Jesucristo, a'an taklanbil chak xban li Dios ut naxye li c'a'ru nayehe' re xban li Dios xban nak li Santil Musik'ej cuan riq'uin chi tz'akal.

³⁴For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål.

³⁵Li Acuabej Dios naxra li Ralal ut quixk'axtesi chixjunil sa' ruk' a'an, ut a'an chic yal re sa' xbên.Li ani napâban re li C'ajolbej cuan xyu'am chi junelic. Ut li ani inc'a' napâban re li C'ajolbej inc'a' tâcuânk xyu'am chi junelic. Cuan ban li tojba mâc sa' xbên, chan laj Juan.

³⁵Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.

³⁶Li ani napâban re li C'ajolbej cuan xyu'am chi junelic. Ut li ani inc'a' napâban re li C'ajolbej inc'a' tâcuânk xyu'am chi junelic. Cuan ban li tojba mâc sa' xbên, chan laj Juan.

³⁶Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.