¹Quicuulac resil riq'uineb laj fariseo nak k'axal nabaleb li yôqueb chi tâkênc re li Jesús chiruheb li yôqueb chi tâkênc re laj Juan ut yôqueb chi cubsîc xha'eb.

¹Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

²Abanan mâcua' li Jesús li yô chi cubsînc ha'. A'aneb ban lix tzolom li yôqueb chi cubsînc ha'.

²- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -

³Nak quixnau li c'a'ru yôqueb chixyebal laj fariseo, li Jesús qui-el Judea ut cô cui'chic Galilea.

³da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.

⁴Nak yô chi xic Galilea, tento nak tânumek' aran Samaria.

⁴Han måtte da reise gjennem Samaria.

⁵Nak yô chi numec' Samaria, quicuulac sa' li tenamit Sicar. Li tenamit a'an nach' cuan riq'uin li na'ajej li quixq'ue laj Jacob re laj José li ralal.

⁵Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;

⁶Ut aran cuan jun li becbil ha' li quixtakla xbecbal laj Jacob najter. Cua'leb na chic quicuulac aran li Jesús. Quic'ojla chire li becbil ha' chi hilânc xban nak quilub chi bêc.

⁶og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

⁷Quicuulac jun li ixk aj Samaria chirisinquil xha'. Ut li Jesús quixye re: -Si bayak cuuc'a, chan.

⁷En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!

⁸Ut eb lix tzolom li Jesús ac xcôeb sa' tenamit chixlok'bal lix tzacaêmkeb.

⁸Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.

⁹Quichak'oc li ixk ut quixye re: -Lâin aj Samaria ut lâat, lâat aj judío. ¿C'a'ut nak nacapatz' âcuuc'a cue? chan. Quixye re chi jo'can xban nak eb laj judío inc'a' neque'xc'am rib sa' usilal riq'uineb laj Samaria.

⁹Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.

¹⁰Li Jesús quixye re: -Cui ta nacanau c'a'ru li mâtan li naxq'ue li Dios, ut cui ta nacanau anihin lâin li yôquin chixtz'âmanquil cuuc'a âcue, lâat tâtz'âma raj âcuuc'a cuiq'uin ut tinq'ue raj âcue li ha' li naq'uehoc junelic yu'am, chan li Jesús.

¹⁰Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.

¹¹Quichak'oc li ixk ut quixye re: -Kâcua', ¿C'a' ta cui' ru tâcuisi cui' li ha'? Cham cuan chak. Ut, ¿chan ta cui' ru nak tâq'ue li ha' li naq'uehoc yu'am?

¹¹Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?

¹²Laj Jacob li kaxe'tônil yucua' quixcanab chok' ke li becbil ha' a'in. Arin qui-uc'ac a'an ut arin ajcui' que'uc'ac li ralal xc'ajol ut lix quetômk. ¿Ma lâat ta bi' k'axal nim âcuanquil chiru a'an? chan li ixk.

¹²Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?

¹³Quichak'oc li Jesús ut quixye re: -Chixjunileb li te'uc'ak re li ha' a'in, tâchakik cui'chic reheb.

¹³Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;

¹⁴A'ut li te'uc'ak re li ha' tinq'ue lâin, mâ jok'e chic tâchakik reheb. Li ha' li tinq'ue lâin jalan cui'. A'an li junelic yu'am. Chanchan jun li yu'am ha' li cuan chi junelic. Mâc'a' roso'jic, chan li Jesús.

¹⁴men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.

¹⁵Li ixk quixye re: -Kâcua', q'ue cue li ha' a'an re nak inc'a' chic tâchakik cue, chi moco tinchâlk chic toj arin chirisinquil inha', chan.

¹⁵Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!

¹⁶Li Jesús quixye re: -Ayu. Bok chak lâ bêlom ut tatchâlk cui'chic arin âcuochben, chan.

¹⁶Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!

¹⁷-Mâc'a' inbêlom, chan li ixk. Li Jesús quixye re: -Yâl li xaye nak mâc'a' âbêlom,

¹⁷Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;

¹⁸xban nak ôb li cuînk cuanjenak âcuiq'uin. Ut li jun li cuan âcuiq'uin anakcuan mâcua' ajcui' âbêlom. Yâl li xaye nak mâc'a' âbêlom, chan li Jesús.

¹⁸for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.

¹⁹Quixye li ixk re: -Kâcua', jo' li lâat anchal profeta.

¹⁹Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.

²⁰Eb li kaxe'tônil yucua' lâo aj Samaria que'tijoc chiru li Dios sa' li tzûl li cuan arin. Abanan lâex aj judío nequeye nak toj aran Jerusalén cuan li tz'akal na'ajej re lok'onînc. Ye cue bar cuan li tz'akal xyâlal, chan li ixk.

²⁰Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.

²¹Quixye li Jesús re: -At ixk, pâb li c'a'ru tinye âcue. Tâcuulak xk'ehil nak moco tento ta chic texxic sa' li tzûl li cuan arin, chi moco Jerusalén re textijok chiru li Dios Acuabej.

²¹Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

²²Lâex aj Samaria inc'a' nequenau chi tz'akal ani nequeq'ue xlok'al. Lâo aj judío nakanau chi tz'akal ani nakaq'ue xlok'al xban nak li colba-ib riq'uineb laj judío xchal chak.

²²I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;

²³Tâcuulak xk'ehil, ut anakcuan ajcui', nak eb li te'xlok'oni li Acuabej Dios chi tz'akal, te'xbânu chi anchal xch'ôleb ut chi yâl xban nak li Acuabej Dios naraj nak te'xlok'oni chi tz'akal re ru.

²³men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.

²⁴Li Dios, a'an musik'ej ut li ani tâlok'onînk re, tento nak tixbânu chi anchal xch'ôl ut chi tz'akal re ru, chan li Jesús.

²⁴Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

²⁵Quichak'oc li ixk ut quixye re: -Lâin ninnau nak tâchâlk li Mesías li tâcolok ke. Li Cristo neque'xye re. Nak tol-êlk a'an, tixch'olob chiku chixjunil li c'a'ak re ru a'in, chan li ixk.

²⁵Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.

²⁶Quixye li Jesús re: -Lâin li Cristo li yôquin chi âtinac âcuiq'uin, chan.

²⁶Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

²⁷Sa' ajcui' li hônal a'an, que'cuulac eb lix tzolom li Jesús. Ut que'sach xch'ôleb chirilbal nak yô chi âtinac riq'uin li ixk aj Samaria. Abanan mâ jun quiyehoc re: -¿C'a'ut nak yôcat chi âtinac riq'uin li ixk a'an?- Chi moco que'xye: -¿C'a'ru yôcat chixyebal re?-

²⁷Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?

²⁸Li ixk quixcanab lix cuc aran ut cô sa' li tenamit ut quixye reheb li cuanqueb aran:

²⁸Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:

²⁹-Yo'keb chicuix chirilbal jun li cuînk quixye cue chixjunil lin yehom inbânuhom. Mâre a'an li Cristo li yôco chiroybeninquil, chan.

²⁹Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?

³⁰Jo'can nak li cuanqueb sa' li tenamit a'an côeb riq'uin li Jesús.

³⁰De gikk ut av byen og var på veien til ham.

³¹Nak toj mâji' neque'cuulac, eb lix tzolom li Jesús yôqueb chixtz'âmanquil chiru nak tâcua'ak. Que'xye re: -At tzolonel, cua'in, chanqueb re.

³¹Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!

³²Li Jesús quixye reheb: -Mâcua' tzacaêmk nasaho' cui' inch'ôl. Lâin cuan jun xsahil inch'ôl ut lâex inc'a' nequenau c'a'ut, chan.

³²Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.

³³Ut eb lix tzolom que'xye chi ribileb rib: -Mâre ani xc'amoc chak xcua, chanqueb.

³³Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?

³⁴Li Jesús quixye reheb: -Lâin nasaho' inch'ôl nak ninbânu li c'a'ru naraj li quitaklan chak cue ut tinchoy xbânunquil lix c'anjel. A'an rûchil li cua chok' cue lâin, chan.

³⁴Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.

³⁵Lâex nequeye, "Toj tânumek' câhib po chic tojo'nak to-oc chi k'oloc", chanquex. Abanan lâin ninye êre us xtiquibanquil anakcuan. Ilomak li q'uila tenamit. Chanchaneb li acuîmk li ac xk'ano'. Tento nak tâch'olobâk lix yâlal chiruheb.

³⁵Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!

³⁶Laj k'olonel naxc'ul xtojbal ut nasaho' sa' xch'ôl rochben laj acuinel. Jo'can ajcui' li ani naxch'olob xyâlal re nak te'pâbânk li cristian. Li jun a'an tâcuânk lix k'ajcâmunquil xban nak cuânkeb li te'rêchani li junelic yu'am sa' xc'aba' a'an.

³⁶Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;

³⁷Riq'uin a'in na-el chi yâl li neque'xye: Jun li na-acuoc re ut jun chic li nak'oloc re.

³⁷for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.

³⁸Lâin xexintakla chixk'olbal li moco lâex ta xexc'anjelan re. Jalaneb xe'c'anjelan re ut lâex chic xexyaloc xsahil lix c'anjeleb, chan li Jesús reheb.

³⁸Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

³⁹Nabaleb laj Samaria li cuanqueb sa' li tenamit a'an que'xpâb nak li Jesús a'an li Cristo, xban nak li ixk quixye reheb: -Li cuînk a'an xye cue chixjunil li c'a'ru quilajinbânu.-

³⁹Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.

⁴⁰Nak que'cuulac eb laj Samaria riq'uin li Jesús, que'relaji ru chi canâc riq'uineb. Ut a'an quicana cuib cutan riq'uineb.

⁴⁰Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.

⁴¹Ut k'axal cui'chic nabaleb li que'pâban re li Jesús xban nak que'rabi li c'a'ru quixye.

⁴¹Og mange flere trodde for hans ords skyld,

⁴²Ut que'xye re li ixk: -Anakcuan nakapâb, moco xban ta li c'a'ru xaye ke. Lâo xkabi chi tz'akal li c'a'ru xye ut nakanau nak a'an tz'akal li Cristo laj Colol re li cuanqueb sa' ruchich'och', chanqueb.

⁴²og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

⁴³Nak ac xnume' li cuib cutan, li Jesús qui-el aran ut cô Galilea.

⁴³Efter de to dager drog han derfra til Galilea;

⁴⁴Ut li Jesús quixch'olob xyâlal ut quixye nak junak profeta inc'a' naq'uehe' xlok'al sa' lix tenamit.

⁴⁴for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

⁴⁵Nak quicuulac li Jesús sa' li tenamit Galilea, quic'ule' sa' xyâlal xbaneb li que'cuulac aran Jerusalén chixnumsinquil li nink'e Pascua xban nak que'ril chixjunil li quilajxbânu li Jesús.

⁴⁵Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.

⁴⁶Li Jesús cô cui'chic sa' li tenamit Caná re Galilea li quixsuk'isi cui' li ha' chok' vino. Ut aran Capernaum cuan jun li cuînk aj c'anjel chiru li rey. Yaj li ralal.

⁴⁶Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;

⁴⁷Li cuînk a'an quirabi resil nak li Jesús ac xsuk'i chak Judea ut cuan aran Galilea. Cô riq'uin li Jesús ut quirelaji ru chi xic Capernaum re tixq'uirtesi li ralal. Câmc re xban nak nim xyajel.

⁴⁷da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.

⁴⁸Li Jesús quixye re li cuînk: -Lâex inc'a' nequepâb nak li Dios quitaklan chak cue cui inc'a' tinc'ut junak milagro chêru retalil nak cuan incuanquil, chan.

⁴⁸Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.

⁴⁹Ut li cuînk quixye cui'chic re li Jesús: -Kâcua', bânu usilal cue. Yo'o chi junpât xban nak k'axal nim xyajel li cualal. Câmc re, chan li cuînk.

⁴⁹Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!

⁵⁰Li Jesús quixye re li cuînk: -Ayu sa' lâ cuochoch. Lâ cualal inc'a' tâcâmk. Tâq'uirâk ban, chan. Ut li cuînk quixpâb li quiyehe' re xban li Jesús ut cô.

⁵⁰Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.

⁵¹Nak ac cuulac re sa' li rochoch, eb lix môs que'côeb chixc'ulbal ut que'xye re: -Yo'yo lâ cualal. Yô chi usâc, chanqueb re.

⁵¹Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.

⁵²Ut li cuînk quixpatz' reheb jok'e hônal quixtiquib usâc. Ut que'xye re: -Ecuêr sa' jun ôr re li ecuu quinume' lix tik, chanqueb re.

⁵²Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.

⁵³Ut quinak sa' xch'ôl li yucua'bej nak sa' ajcui' li hônal a'an quiyehe' re xban li Jesús nak tâq'uirâk li ralal. Ut li cuînk a'an quixpâb li Jesús jo'queb ajcui' chixjunileb li cuanqueb sa' li rochoch.A'an a'in li xcab milagro li quixbânu li Jesús nak qui-el Judea ut cô cui'chic Galilea.

⁵³Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.

⁵⁴A'an a'in li xcab milagro li quixbânu li Jesús nak qui-el Judea ut cô cui'chic Galilea.

⁵⁴Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.