¹Chirix chic a'in, li Jesús cô Jerusalén sa' li nink'e li neque'xbânu eb laj judío.

¹Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

²Sa' li tenamit Jerusalén bar cuan cui' li oquebâl li neque'rocsi cui' li carner, cuan jun li ha' Betesda xc'aba' sa' râtinobâleb laj hebreo. Aran cuan ôb li muhebâl.

²Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

³Sa' eb li muhebâl a'an cuanqueb nabaleb li yaj. Cuanqueb mutz', cuanqueb yêk rokeb, ut cuanqueb li sic rokeb ut sic ruk'eb. Yôqueb chiroybeninquil nak tâec'ânk li ha'.

³i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

⁴Jun x-ángel li Kâcua' nacube chak sa' choxa yalak jok'e ut narec'asi li ha'. Li ani xbên cua na-oc chi sa' nak ac x-ec'asîc li ha', li jun a'an naq'uira a' yal c'a'ru xyajel.

⁴For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

⁵Cuan jun li cuînk aran cuakxaklaju xca'c'âl chihab roquic lix yajel.

⁵Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

⁶Nak li Jesús quiril li cuînk jiljo aran chire li ha' quixnau nak ac najter roquic lix yajel. Quixye re: -¿Ma tâcuaj q'uirâc? chan re.

⁶da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

⁷Quixye li cuînk: -Kâcua', nacuaj raj abanan mâ ani na-ocsin cue sa' li ha' nak na-ec'asîc. Nak yôquin chixyalbal oc, jalan chic na-oc xbên cua chicuu, chan.

⁷Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

⁸Quixye li Jesús re: -Cuaclin, xoc lâ cuarib ut bên, chan re.

⁸Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

⁹Sa' ajcui' li hônal a'an li cuînk quiq'uira. Quixakli, quixxoc lix cuarib ut quibêc. A'in quic'ulman sa' li hilobâl cutan.

⁹Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

¹⁰Que'oc chi cuech'înc li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío. Que'xye re li cuînk li quiq'uira: -Hilobâl cutan anakcuan. Yôcat chixk'etbal li kachak'rab xban nak yôcat chixc'ambal lâ cuarib chiru li hilobâl cutan, chanqueb.

¹⁰Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

¹¹Quichak'oc li cuînk ut quixye reheb: -Li cuînk li xq'uirtesin cue, xye cue, "c'am lâ cuarib ut bên", chan.

¹¹Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

¹²Que'xpatz' re: -¿Ani li cuînk li xyehoc âcue nak tâxoc lâ cuarib ut tatbêk? chanqueb.

¹²De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

¹³Li cuînk li quiq'uirtesîc inc'a' naxnau ani ta a'an, xban nak k'axal nabaleb li cuanqueb aran ut li Jesús ac x-el sa' xyânkeb.

¹³Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

¹⁴Mokon chic li Jesús quixtau cui'chic li cuînk sa' li templo ut quixye re: -Chaq'uehak retal nak xatq'uira. Canab xbânunquil li inc'a' us mâre anchal tâchâlk junak chic nimla raylal sa' âbên, chan li Jesús re.

¹⁴Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

¹⁵Qui-el li cuînk riq'uin li Jesús ut quixye resil reheb li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío nak li Jesús, a'an li quiq'uirtesin re.

¹⁵Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

¹⁶Eb li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío xic' que'ril li Jesús xban nak naq'uirtesin sa' li hilobâl cutan. Ut que'raj xcamsinquil.

¹⁶Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

¹⁷Li Jesús quixye reheb: -Lin Yucua' toj yô chixtenk'anquileb li cristian ut tento ajcui' nak tintenk'aheb lâin, chan.

¹⁷Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

¹⁸K'axal cui'chic que'josk'o' laj judío riq'uin a'in. Jo'can nak que'raj xcamsinquil xban nak moco ca'aj ta cui' naxk'et lix chak'rabeb nak naq'uirtesin chiru li hilobâl cutan; riq'uin aj ban cui' nak naxjuntak'êta rib riq'uin li Dios nak naxye nak li Dios, a'an lix Yucua'.

¹⁸Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

¹⁹Jo'can nak li Jesús quixye reheb: -Relic chi yâl tinye êre, Lâin li C'ajolbej. Mâc'a' naru tinbânu injunes. Li c'a'ru naxc'ut chicuu lin Yucua', a'an li ninbânu. Chixjunil li naxbânu lin Yucua', a'an li ninbânu lâin.

¹⁹Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

²⁰Lâin li C'ajolbej. Rarôquin xban lin Yucua'. A'an naxc'ut chicuu chixjunil li c'a'ak re ru naxbânu. Ut toj cuan cui'chic c'a'ak re ru xnînkal ru na'leb chiru a'in tixc'ut chicuu xbânunquil. Ut lâex tâsachk êch'ôl chirilbal.

²⁰for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

²¹Li Yucua'bej naxcuaclesiheb cui'chic chi yo'yo li camenak. Ut jo'can ajcui' lâin li C'ajolbej. Lâin ninq'ue li junelic yu'am reheb li ani nacuaj.

²¹For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

²²Li Yucua'bej mâ ani naxrak âtin sa' xbên. Quixk'axtesiheb ban sa' cuuk' re nak lâin chic tinrakok âtin sa' xbêneb.

²²For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

²³Quixbânu chi jo'can re nak chixjunileb te'xq'ue inlok'al jo' nak neque'xq'ue xlok'al li Yucua'bej. Li ani inc'a' naxq'ue inlok'al lâin li C'ajolbej, inc'a' ajcui' naxq'ue xlok'al li Yucua'bej li quitaklan chak cue.

²³forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

²⁴Relic chi yâl ninye êre nak li ani na-abin re li c'a'ru ninye ut naxpâb li Dios li quitaklan chak cue, li jun a'an cuan xyu'am chi junelic. Inc'a' tâxic sa' tojba mâc xban nak inc'a' chic tenebanbil li câmc sa' xbên. Cuânk ban chic xyu'am chi junelic.

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

²⁵Chi yâl ninye êre tâcuulak xk'ehil ut anakcuan ajcui' xcuulac xcutanquil, nak eb li chanchan camenakeb xban li mâc te'rabi li cuâtin lâin li C'ajolbej. Ut li te'abînk cue te'cuânk xyu'am chi junelic.

²⁵Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

²⁶Li Yucua'bej cuan xcuanquil chi q'uehoc junelic yu'am ut a'an ajcui' quiq'uehoc cue lâin li C'ajolbej lin cuanquil chi q'uehoc junelic yu'am.

²⁶For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

²⁷Ut quixq'ue ajcui' incuanquil chi rakoc âtin xban nak lâin li C'ajolbej. Taklanbilin chak xban li Dios.

²⁷og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

²⁸Misach êch'ôl chirabinquil li yôquin chixyebal. Tâcuulak xk'ehil nak chixjunileb li camenak te'rabi li c'a'ru tinye.

²⁸Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

²⁹Li que'xbânu li us te'cuaclîk cui'chic ut te'cuânk xyu'am chi junelic. Ut eb li que'xbânu li inc'a' us te'cuaclîk ajcui' re te'taklâk sa' li tojba mâc.

²⁹og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

³⁰Lâin mâc'a' naru ninbânu injunes. Lâin ninrakoc âtin jo' naxye cue li Yucua'bej. Jo'can nak ninrakoc âtin sa' tîquilal. Inc'a' ninbânu li c'a'ru nacuaj lâin. Ninbânu ban li c'a'ru naraj li Yucua'bej li quitaklan chak cue.

³⁰Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

³¹Cui lâin tinch'olob xyâlal chêru anihin tz'akal lâin, lâex têye nak inc'a' yâl li yôquin chixyebal.

³¹Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

³²Abanan cuan jun chic li naxch'olob xyâlal chêru anihin tz'akal lâin ut lâin ninnau nak yâl li yô chixyebal chicuix.

³²det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

³³Lâex xetakla xpatz'bal re laj Juan laj Cubsihom Ha' ut a'an quixch'olob lix yâlal chêru ut yâl li quixye chicuix.

³³I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

³⁴Abanan inc'a' tento nak junak cuînk tixch'olob xyâlal anihin. Ninye ban êre anihin re nak texcolek'.

³⁴jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

³⁵Laj Juan chanchan jun li xam quixcutanobresi êbe nak quixch'olob lix yâlal chêru. Ut quisaho' jun c'amoc sa' êch'ôl chirabinquil li quixye.

³⁵Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

³⁶Li c'a'ru quixch'olob laj Juan chicuix, a'an yâl. Abanan riq'uin li c'a'ru ninbânu, k'axal cui'chic naxc'ut chi tz'akal anihin lâin. Lâin ninbânu li c'a'ru quixye cue li Yucua'bej. Li c'a'ru ninbânu lâin, a'an naxc'ut nak taklanbilin xban li Yucua'bej.

³⁶Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

³⁷Ut li Yucua'bej li quitaklan chak cue, a'an quixch'olob ajcui' lix yâlal chicuix usta mâ jun sut xerabi chi âtinac chi moco queril chanru na-iloc.

³⁷Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

³⁸Lâex inc'a' nequeraj xc'ulbal li râtin xban nak inc'a' niquinêpâb lâin, li taklanbilin chak xban a'an.

³⁸og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

³⁹Lâex nequeq'ue êch'ôl chixtzolbal xsa' li Santil Hu. Lâex nequec'oxla nak aran têtau chanru tâcuânk lê yu'am chi junelic. Abanan inc'a' nequeq'ue retal nak li Santil Hu a'an naxch'olob ajcui' lix yâlal chicuix lâin.

³⁹I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

⁴⁰Lâex inc'a' nequeraj xpâbanquil nak lâin ninq'uehoc êre lê yu'am chi junelic.

⁴⁰og I vil ikke komme til mig for å få liv.

⁴¹Lâin inc'a' nacuaj nak têq'ue inlok'al lâex,

⁴¹Jeg tar ikke ære av mennesker;

⁴²xban nak ninnau chanru lê na'leb. Ninnau nak inc'a' nequera li Dios chi anchal êch'ôl.

⁴²men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

⁴³Lâin xinchal sa' xc'aba' lin Yucua'. Abanan inc'a' xeraj inc'ulbal. Cui ut ani ta chic junak tâchâlk yal naxtakla chak rib xjunes, lâex têc'ul raj a'an.

⁴³Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

⁴⁴Nak nequeq'ue êlok'al chi ribil êrib, c'ajo' nak nacuulac chêru. Abanan inc'a' nequesic' li lok'al li naxq'ue li jun chi Dios. ¿Chan ta cui' ru nak tinêpâb lâin chi jo'canan?

⁴⁴Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

⁴⁵Mêc'oxla nak lâin tinjitok êre chiru lin Yucua'. Cuan jun li tâjitok êre. A'an li chak'rab li quiq'uehe' re laj Moisés li c'ojc'o cui' êch'ôl.

⁴⁵I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

⁴⁶Cui ta nequepâb li c'a'ru quixye laj Moisés, tinêpâb aj raj cui' lâin xban nak laj Moisés quixch'olob ajcui' chak xyâlal chicuix lâin.Cui inc'a' nequepâb li c'a'ru quixtz'îba laj Moisés chicuix, ¿chan ta cui' ru nak têpâb li c'a'ru ninye lâin?

⁴⁶For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

⁴⁷Cui inc'a' nequepâb li c'a'ru quixtz'îba laj Moisés chicuix, ¿chan ta cui' ru nak têpâb li c'a'ru ninye lâin?

⁴⁷men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?