¹Mokon chic li Jesús cô cui'chic jun pac'al li palau Galilea. Neque'xye ajcui' Tiberias re li palau a'an.

¹Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;

²Nabaleb yôqueb chi tâkênc re xban nak que'rileb li milagro li yô chixbânunquil nak naxq'uirtesiheb li yaj.

²og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.

³Ut quitake' li Jesús chiru jun li tzûl ut aran quic'ojla rochbeneb lix tzolom.

³Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.

⁴Ac cuulac re xk'ehil li nink'e Pascua, li neque'xbânu eb laj judío.

⁴Og påsken, jødenes høitid, var nær.

⁵Li Jesús quiril nak nabaleb li yôqueb chi cuulac riq'uin. Quixye re laj Felipe: -¿Bar târûk takalok' xcuaheb chixjunileb li tenamit a'in? chan.

⁵Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

⁶Quixye chi jo'can yal re rilbal c'a' na ru tixye laj Felipe xban nak ac cuan sa' xch'ôl li Jesús nak tixq'ue xcuaheb.

⁶Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.

⁷Quixye laj Felipe: -Kâcua', cuib ciento denario chi caxlan cua inc'a' tâtz'aklok re te'tz'ak ca'ch'inak chi xjûnkaleb, chan.

⁷Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.

⁸Jun chic reheb lix tzolom aj Andrés xc'aba' ras laj Simón Pedro. Quixye:

⁸En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

⁹-Cuan jun li al arin cuan cuib li car riq'uin ut ôb li caxlan cua yîbanbil riq'uin cebada. Abanan a'in mâ jok'e tâtz'aklok reheb li q'uila tenamit, chan.

⁹Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?

¹⁰Ut quixye li Jesús reheb: -Q'uehomakeb chi c'ojlâc li tenamit.- Nabal li pach'aya' cuan aran. Chixjunileb que'c'ojla sa' li pach'aya'. Ôb mil na chi cuînk li cuanqueb aran.

¹⁰Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.

¹¹Tojo'nak li Jesús quixchap li caxlan cua. Quixbantioxi chiru li Dios. Quixjachi li caxlan cua ut quixq'ue reheb lix tzolom re nak te'xjeq'ui reheb li q'uila tenamit li c'ojc'ôqueb aran. Jo'can ajcui' quixbânu riq'uin li car. Ut que'cua'ac chixjunileb toj retal que'c'ojla xch'ôleb.

¹¹Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

¹²Nak ac xe'rake' chi cua'ac, li Jesús quixye reheb lix tzolom: -Xocomak li jo' q'uial x-ela'an re nak mâc'a' tâtz'ekmânk, chan.

¹²Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!

¹³Que'xxoc cablaju chacach rela' li caxlan cua yîbanbil riq'uin cebada. A'an li qui-ela'an nak que'rake' chi cua'ac chixjunileb li cuanqueb aran.

¹³Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.

¹⁴Nak que'ril li milagro li quixbânu li Jesús, eb li cuanqueb aran que'xye: -Relic chi yâl li cuînk a'in, a'an li profeta li quiyehe' chak resil junxil nak tâchâlk sa' ruchich'och', chanqueb.

¹⁴Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

¹⁵Li Jesús quixnau nak te'raj xpuersinquil ru re nak tâoc chok' rey. Jo'can nak qui-el sa' xyânkeb ut cô xjunes sa' li tzûl.

¹⁵Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

¹⁶Oc re k'ojyîn nak côeb lix tzolom li Jesús chire li palau.

¹⁶Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,

¹⁷Li Jesús mâji' nacuulac riq'uineb. Que'oc sa' jun li jucub ut yôqueb chi xic sa' li tenamit Capernaum li cuan jun pac'al li palau.

¹⁷og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.

¹⁸Ac x-oc li k'ojyîn nak quichal jun cacuil ik' ut qui-oc chi ec'ânc ru li palau chi cau.

¹⁸Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.

¹⁹Cuan na xcab legua ac xe'bêc chiru li ha' sa' li jucub nak que'ril nak yô chak chi châlc li Jesús. Yô chi bêc chiru li ha'. Yô chak chi nach'oc chixc'atk li jucub. C'ajo' nak que'xucuac xban nak inc'a' que'xnau ru.

¹⁹Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.

²⁰Ut li Jesús quixye reheb: -Lâin. Mexxucuac, chan.

²⁰Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!

²¹Ut c'ajo' xsahil xch'ôleb nak que'rocsi sa' li jucub. Ut sa' ajcui' li hônal a'an que'cuulac sa' li na'ajej li yôqueb cui' chi xic.

²¹Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

²²Cuulajak chic li q'uila tenamit li cuanqueb chire li palau li que'el cui', que'xq'ue retal nak jun ajcui' li jucub qui-el aran. Ut que'xnau nak li Jesús inc'a' qui-oc chi sa' li jucub a'an rochbeneb lix tzolom. Xjuneseb ban côeb.

²²Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.

²³Ut cuanqueb cui'chic jucub que'el chak Tiberias que'cuulac chixc'atk li na'ajej li que'cua'ac cui' nak ac xbantioxi li Jesús chiru li Dios.

²³Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.

²⁴Li q'uila tenamit que'xq'ue retal nak mâ ani chic li Jesús sa' li na'ajej a'an, chi moco cuanqueb lix tzolom. Que'oc sa' eb li jucub li que'chal Tiberias ut côeb Capernaum chixsic'bal.

²⁴Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

²⁵Nak que'xtau li Jesús jun pac'al li palau, que'xye re: -At tzolonel, ¿Jok'e xatchal arin?-

²⁵Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?

²⁶Quichak'oc li Jesús ut quixye reheb: -Relic chi yâl ninye êre nak lâex yôquex chintâkenquil xban nak xexinq'ue chi cua'ac toj retal xexnujac. Inc'a' yôquex chintâkenquil xban nak xeril li milagro li xinbânu.

²⁶Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.

²⁷Mixic êch'ôl ca'aj cui' riq'uin xsic'bal li tzacaêmk li na-oso'. Cheq'uehak ban êch'ôl chixsic'bal li tzacaêmk li inc'a' nalaj na-oso'. A'an li junelic yu'am li ninq'ue lâin li C'ajolbej. A'an aj e nak quixq'ue incuanquil ut quinixtakla chak li Yucua'bej, chan li Jesús.

²⁷Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.

²⁸Ut que'xye re li Jesús: -¿C'a' raj ru takabânu lâo re nak tâsahok' xch'ôl li Dios kiq'uin? chanqueb.

²⁸De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

²⁹Li Jesús quixye reheb: -Li c'a'ru naraj li Dios nak têbânu, a'an a'in: nak tinêpâb lâin xban nak taklanbilin chak xban, chan.

²⁹Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

³⁰Ut que'xye cui'chic re: -Tento tâc'ut chiku junak li milagro re nak takapâb nak taklanbilat xban li Dios. ¿C'a'ru li retalil tâc'ut chiku?

³⁰De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?

³¹Eb li kaxe'tônil yucua' que'q'uehe' chak li maná chixcua'eb nak yôqueb chak chi numec' sa' li chaki ch'och' jo' tz'îbanbil retalil sa' li Santil Hu: Choxahil cua quiq'uehe' chixcua'eb.

³¹Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.

³²Ut li Jesús quixye reheb: -Relic chi yâl ninye êre, moco a' ta laj Moisés quiq'uehoc reheb li choxahil cua. A' ban lin Yucua', a'an li quiq'uehoc reheb. Ut a'an naq'uehoc li tz'akal choxahil cua.

³²Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;

³³Li tz'akal choxahil cua li naxq'ue li Dios, a'an li jun li quichal chak sa' choxa ut naxq'ue li junelic yu'am reheb li cuanqueb sa' ruchich'och', chan.

³³for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

³⁴Eb a'an que'xye re: -At Kâcua', tâq'ue ta ke rajlal li cua a'an.-

³⁴De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!

³⁵Li Jesús quixye reheb: -Lâin li cua a'an. Lâin ninq'uehoc junelic yu'am. Li ani napâban cue tâc'ojobâk xch'ôl. Inc'a' chic tâtz'ocâk ut inc'a' chic tâchakik re. Chanchan nak ac xrake' chi tzacânc.

³⁵Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.

³⁶Aban ac xinye êre nak usta ac xeril cuu, toj inc'a' ajcui' niquinêpâb.

³⁶Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.

³⁷Chixjunileb li tixk'axtesi cue li Yucua'bej, tine'xpâb. Ut li ani napâban cue, lâin inc'a' tintz'ektâna.

³⁷Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;

³⁸Lâin xinchal chak sa' choxa re tinbânu li c'a'ru naraj li Dios li quitaklan chak cue. Moco xinchal ta chixbânunquil li c'a'ru nacuaj lâin.

³⁸for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,

³⁹Li c'a'ru naraj lin Yucua' li quitaklan chak cue, a'an nak mâ jun reheb li cualal inc'ajol li xk'axtesi cue tâsachk chicuu. Tincuaclesiheb ban chi cuânkeb xyu'am sa' roso'jiqueb li cutan.

³⁹og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.

⁴⁰Li Yucua'bej li quitaklan chak cue, a'an naraj nak chixjunileb li te'xq'ue retal nak lâin li C'ajolbej ut tine'xpâb tâcuânk xyu'ameb chi junelic. Ut lâin tincuaclesiheb ut tinq'ue xyu'ameb sa' roso'jiqueb li cutan, chan li Jesús.

⁴⁰For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴¹Ut eb laj judío que'oc chixcuech'inquil rix li quixye li Jesús xban nak quixye, "Lâin li cua. Lâin xinchal chak sa' choxa."

⁴¹Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,

⁴²Que'xye chi ribileb rib: -¿Ma mâcua' ta bi' a'in li Jesús li ralal laj José? Lâo nakanau ruheb lix na' xyucua'. ¿C'a'ut nak naxye nak sa' choxa xchal chak? chanqueb.

⁴²og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

⁴³Quixye li Jesús reheb: -Canabomak xcuech'inquil êrib, chan.

⁴³Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!

⁴⁴Mâ ani naru tâpâbânk cue cui inc'a' ta k'axtesinbil cue xban li Yucua'bej li quitaklan chak cue. Li neque'pâban cue, lâin tincuaclesiheb cui'chic chi yo'yo sa' roso'jiqueb li cutan.

⁴⁴Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

⁴⁵Tz'îbanbil retalil chi jo'ca'in sa' li Santil Hu xbaneb li profeta: Li Dios tixc'ut lix yâlal chiruheb chixjunileb. Jo'can nak chixjunileb li neque'abin re ut neque'xtau ru li c'a'ru naxye li Dios, eb a'an tine'xpâb ajcui' lâin.

⁴⁵Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.

⁴⁶A'in moco naraj ta naxye nak cuan li que'iloc chak ru li Acuabej Dios. Ca'aj cui' lâin ninna'oc ru xban nak riq'uin quinchal chak.

⁴⁶Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

⁴⁷Relic chi yâl tinye êre nak li ani napâban cue, li jun a'an cuan xyu'am chi junelic.

⁴⁷Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.

⁴⁸Lâin li cua li naq'uehoc yu'am chi junelic.

⁴⁸Jeg er livsens brød.

⁴⁹Lê xe'tônil yucua' que'xcua' chak li cua li quichal chak sa' choxa junxil nak yôqueb chi numec' sa' li chaki ch'och'. Usta que'xcua' li cua li quichal sa' choxa, abanan moco cuanqueb ta xyu'am chi junelic.

⁴⁹Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;

⁵⁰Abanan, lâin li xinchal chak sa' choxa, lâin li tz'akal choxahil cua xban nak ninq'uehoc yu'am chi junelic. Li ani napâban cue, a'an inc'a' tâcâmk. Cuânk ban xyu'am chi junelic.

⁵⁰dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.

⁵¹Lâin li yo'yôquil cua. Quinchal chak sa' choxa. Li ani napâban cue lâin inc'a' tâsachk. Cuânk ban xyu'am chi junelic. Li cua li tinq'ue lâin, a'an lin tibel nak tink'axtesi cuib chi câmc re nak târûk te'cuânk xyu'ameb chi junelic li cuanqueb sa' ruchich'och', chan li Jesús.

⁵¹Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

⁵²Nak que'rabi li c'a'ru quixye, eb laj judío que'oc chixcuech'inquil rix li quixye ut que'xye: -¿Chanru nak tixq'ue lix tibel re takatzaca? chanqueb.

⁵²Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?

⁵³Quixye li Jesús reheb: -Relic chi yâl ninye êre: Cui inc'a' têtzaca lin tibel lâin li C'ajolbej ut cui inc'a' têruc' lin quiq'uel, inc'a' tâcuânk lê yu'am chi junelic.

⁵³Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.

⁵⁴Chixjunileb li neque'xtzaca lin tibel ut neque'ruc' lin quiq'uel, cuânk xyu'ameb chi junelic, ut lâin tincuaclesiheb cui'chic chi yo'yo sa' roso'jiqueb li cutan.

⁵⁴Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;

⁵⁵Lin tibel, a'an li tzacaêmk li naq'uehoc junelic yu'am. Ut lin quiq'uel, a'an li uc'a li naq'uehoc junelic yu'am.

⁵⁵for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.

⁵⁶Li ani naxtzaca lin tibel ut naruc' lin quiq'uel, li jun a'an cuan chi sum âtin cuiq'uin ut lâin cuanquin chi sum âtin riq'uin a'an.

⁵⁶Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.

⁵⁷Li yo'yôquil Dios, a'an li quitaklan chak cue. Jo' nak yo'yo chi junelic a'an, jo'can nak yo'yôquin ajcui' lâin chi junelic. Jo'can ajcui' li ani naxtzaca lin tibel, li jun a'an tâcuânk xyu'am chi junelic sa' inc'aba' lâin.

⁵⁷Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.

⁵⁸Jo'can nak lâin li cua li quinchal chak sa' choxa. Moco jo' ta li cua li que'xcua' lê xe'tônil yucua'. A'an inc'a' quixq'ue xyu'ameb chi junelic. Abanan chixjunileb li te'cua'ok re li cua a'in, eb a'an te'cuânk xyu'ameb chi junelic, chan li Jesús.

⁵⁸Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.

⁵⁹Chixjunil li c'a'ak re ru a'in li Jesús quixye reheb nak yô chixc'utbal lix yâlal chiruheb aran Capernaum sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío.

⁵⁹Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

⁶⁰Nak que'rabi li c'a'ru quixye, nabaleb lix tzolom que'oc chi âtinac chi ribileb rib, ut que'xye: -C'ajo' xch'a'ajquil xtaubal ru li xye. ¿Ani ta cui' tâta'ok ru? chanqueb.

⁶⁰Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?

⁶¹Li Jesús quixnau nak yôqueb chixcuech'inquil rix li c'a'ru quixye usta mâ ani quiyehoc re. Jo'can nak quixye reheb: -¿Ma inc'a' xcuulac chêru li c'a'ru xinye êre? ¿Ma têcanab intâkenquil xban?

⁶¹Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?

⁶²¿Ma ra xerec'a nak xinye êre chi jo'can? ¿C'a' raj ru têbânu nak têril nak lâin li C'ajolbej yôkin cui'chic chi xic sa' choxa li xincuan cui' chak junxil?

⁶²Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?

⁶³Li naq'uehoc junelic yu'am, a'an li Santil Musik'ej. A'an mâcua' re li tibelej. Lâin xinch'olob xyâlal chêru. Li xinye êre yebil cue xban li Santil Musik'ej. Cui têpâb li c'a'ru xinye, li Santil Musik'ej tixq'ue êre li junelic yu'am.

⁶³Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.

⁶⁴Abanan toj cuanqueb ajcui' sa' êyânk li inc'a' neque'pâban, chan li Jesús. Chalen sa' xticlajic li Jesús quixnau aniheb li inc'a' te'pâbânk re. Ut quixnau ajcui' ani li tâk'axtesînk re sa' ruk'eb li xic' que'iloc re.

⁶⁴Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.

⁶⁵Ut quixye ajcui' li Jesús reheb: -Jo'can nak xinye êre nak mâ ani târûk tâpâbânk cue cui inc'a' ta k'axtesinbil cue xban li Yucua'bej, chan.

⁶⁵Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.

⁶⁶Chalen sa' li cutan a'an nabaleb lix tzolom que'ch'inan xch'ôleb ut inc'a' chic que'xtâke li Jesús.

⁶⁶Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

⁶⁷Ut li Jesús quixye reheb lix tzolom cablaju: -¿Ma têraj ajcui' xic lâex? ¿Ma tinêcanab ajcui' lâex? chan reheb.

⁶⁷Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?

⁶⁸Quichak'oc laj Simón Pedro ut quixye re: -At Kâcua', ¿ani aj iq'uin toxic? Lâat nacaye ke chanru tâcuânk kayu'am chi junelic.

⁶⁸Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

⁶⁹Lâo nakapâb li c'a'ru nacaye ut nakanau nak lâat li Cristo, li Ralal li yo'yôquil Dios, chan.

⁶⁹og vi tror og vet at du er Guds hellige.

⁷⁰Quixye li Jesús: -¿Ma mâcua' ta bi' lâin xinsic'oc êru lâex li cablaju? Lâin xinsic'oc êru ut jun sa' êyânk xk'axtesi rib re laj tza, chan.Yô chi âtinac chirix laj Judas Iscariote, li ralal laj Simón. Usta a'an jun reheb li cablaju, mokon laj Judas Iscariote quixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb li xic' neque'iloc re.

⁷⁰Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.

⁷¹Yô chi âtinac chirix laj Judas Iscariote, li ralal laj Simón. Usta a'an jun reheb li cablaju, mokon laj Judas Iscariote quixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb li xic' neque'iloc re.

⁷¹Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.