1Eb li cuanqueb Jericó queßxtzßap li oquebâl re lix tenamit chi us xban nak yôqueb xxiu chiruheb laj Israel. Mâ ani naru na-oc chi moco naru nequeßel.
1Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn.
2Abanan li Kâcuaß quixye re laj Josué: —Lâin xinkßaxtesi li tenamit Jericó saß âcuukß, ut xinkßaxtesi ajcuiß li rey joß eb ajcuiß lix soldado.
2Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd.
3Lâex soldado aj Israel têsuti rix li tenamit jun sut chiru li cutan. Joßcaßin têbânu chiru cuakib cutan.
3La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager;
4Cuukub eb laj tij teßxcßam junjûnk xxucubeb li carner re teßxyâbasi. Aßaneb li teßcßamok be chiru li Lokßlaj Câx. Ut saß lix cuuk li cutan têsuti rix li tenamit cuukub sut. Ut eb laj tij yôkeb chixyâbasinquil li xucub.
4og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene.
5Têrabi nak incßaß teßxcanab xyâbasinquil li xucub carner. Chêjunilex lâex têjap êre chi cau. Ut li tzßac li sutsu cuiß li tenamit tâtßanekß. Nak ac xtßaneß li tzßac li sutsu cuiß, lâex saß junpât tex-oc saß li tenamit chi pletic, chan li Dios.
5Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig.
6Laj Josué quixbokeb laj tij ut quixye reheb: —Cßamomak lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß. Ut cuukub êre teßxcßam lix xucub li carner re teßxyâbasi ut teßxic chi ubej chiru lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß.—
6Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark.
7Ut quixye ajcuiß reheb lix soldado: —Chêjunilex texxic chixsutinquil li tenamit. Li cuanqueb xchßîchß teßxic chi ubej chiru lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß, chan.
7Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark.
8Ut chixjunileb queßxbânu joß quixye laj Josué reheb. Cuukubeb laj tij li yôqueb chi xic chi ubej chiru lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß, yôqueb chixyâbasinquil lix xucub li carner. Ut li Lokßlaj Câx yô chi xic chirixeb.
8Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem.
9Cuanqueb li soldado li yôqueb chi xic chi ubej chiruheb laj tij li yôqueb chixyâbasinquil li xucub carner. Ut cuanqueb ajcuiß li soldado li yôqueb chi xic chirix li Lokßlaj Câx. Ut eb laj tij incßaß nequeßxcanab xyâbasinquil lix xucub li carner.
9Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene.
10Laj Josué quixye reheb lix soldado: —Incßaß tex-ecßânk chi moco têjap êre. Mâ jun âtin têye toj tinye êre “Japomak êre”. Tojoßnak têjap êre, chan.
10Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.
11Laj Josué quixye reheb nak lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß tixsuti li tenamit jun sut. Ut chirix aßan queßsukßi saß lix muhebâleb li yôqueb cuiß chi hilânc ut aran queßxnumsi li kßojyîn.
11Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over.
12Joß cuulajak chic laj Josué quicuacli toj ekßela ut eb laj tij queßxcßam lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß.
12Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark.
13Ut eb li cuukub chi aj tij yôqueb chi xic chiru lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß ut incßaß queßxcanab bêc chi moco queßxcanab xyâbasinquil li xucub. Cuanqueb li soldado yôqueb chi xic chiruheb laj tij li yôqueb chixyâbasinquil li xucub ut cuanqueb li soldado li yôqueb chi xic chirix li Lokßlaj Câx. Ut eb laj tij incßaß queßxcanab xyâbasinquil li xucub.
13Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene.
14Ut saß xcab li cutan queßxsuti cuißchic rix li tenamit ut queßsukßi cuißchic saß lix naßajeb. Joßcaßin queßxbânu chiru cuakib cutan.
14Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager.
15Saß li xcuuk li cutan queßcuacli toj ekßela chi us ut queßcôeb chixsutinquil rix li tenamit joß queßxbânu xbên cua. Abanan anakcuan cuukub sut queßxsuti rix li tenamit.
15Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen.
16Ut nak eb laj tij queßxyâbasi li xucub saß li xcuuk sut, laj Josué quixye reheb lix soldado: —Japomak êre xban nak li Kâcuaß xkßaxtesi saß kukß li tenamit Jericó.
16Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.
17Li tenamit aßan, ut chixjunil li cuan chi saß tâsachmânk ru joß quixye ke li Kâcuaß. Caßaj cuiß lix Rahab xcomoneb li nequeßxcßayi rib, aßan tâcolekß rochbeneb li cuanqueb saß li rochoch xban nak aßan li quimukuc reheb li cuînk li queßtaklâc chi qßuehoc etal.
17Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt.
18Abanan lâex chebânu cuênt. Mâcßaß têxoc saß li tenamit aßan xban nak li Kâcuaß ac xkßaxtesi re tâsachekß li tenamit ut chixjunil li cuan chi saß. Cui têxoc li cßaßak re ru naru nachal chßaßajquilal ut raylal saß kabên lâo aj Israel.
18Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke.
19Chixjunil li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin oro, plata, bronce ut hierro tâxocmânk ut tâkßaxtesimânk chiru li Kâcuaß, chan laj Josué.
19Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer.
20Eb laj tij queßxyâbasi li xucub ut eb li soldado queßxjap re. Ut nak queßrabi xyâb li xucub eb li soldados queßxjap re chi cau ut quilajeßtßaneß li tzßac li sutsu cuiß li tenamit. Ut eb li soldado saß junpât queßoc saß li tenamit ut queßrêchani li naßajej.
20Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den.
21Queßxcamsi chi chßîchß chixjunileb li cristian, joß cuînk, joß ixk, joß tîx, joß toj sâjeb. Ut queßxcamsi ajcuiß chixjunileb li bôyx, li carner ut li bûr. Joßcaßin nak queßxsach ru chixjunil li cuan saß li tenamit aßan.
21Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg.
22Ut laj Josué quixye reheb li cuib chi cuînk li queßcuulac Jericó chi qßuehoc etal: —Ayukex saß rochoch lix Rahab li naxcßayi rib ut têrisi aran joß ajcuiß chixjunil li cßaßru cuan re, joß queyechißi re, chan.
22Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: Gå inn i skjøgens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, således som I har tilsvoret henne.
23Queßcôeb ut li cuib chi cuînk ut queßrisi lix Rahab rochben lix naß, lix yucuaß ut eb li ras ut eb li rîtzßin, joß ajcuiß chixjunileb li rechßalal. Ut queßxcßam saß jun naßajej bar mâcßaß teßxcßul toj chirix li naßajej li cuanqueb cuiß chi hilânc laj Israel.
23De unge menn som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset og likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til; hele hennes slekt førte de ut og lot dem få opholde sig et sted utenfor Israels leir.
24Ut chirix aßan queßxcßat li tenamit. Mâcßaß chic quicana. Caßaj cuiß li oro, li plata, ut li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin bronce ut hierro, aßan queßxxoc ut queßxqßue saß li naßajej li xocxo cuiß li cßaßru nacßanjelac chiru li Kâcuaß.
24Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus.
25Abanan laj Josué quixcol lix yußam lix Rahab li naxcßayi rib ut quixcoleb li rechßalal joß ajcuiß li cßaßru cuan re xban nak quixmuk li cuib chi cuînk li queßcuulac Jericó chi qßuehoc etal. Ut aßan quicana chi cuânc saß xyânkeb laj Israel chalen anakcuan.
25Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko.
26Saß eb li cutan aßan laj Josué quixbânu jun li juramento ut quixye: —Raylal ta chiqßuehekß saß xbên xban li Kâcuaß li ani tâoc cuißchic chixcuaclesinquil li tenamit aßin. Chicâmk ta li xbên ralal li ani tâqßuehok cuißchic lix cimiento li tenamit aßin. Ut chicâmk ta ajcuiß li îtzßinbej cui tixyîb li oquebâl, chan.Li Kâcuaß quitenkßan re laj Josué ut yalak bar quicuulac resil li cßaßru quixbânu.
26Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar sig fore å bygge op igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste.
27Li Kâcuaß quitenkßan re laj Josué ut yalak bar quicuulac resil li cßaßru quixbânu.
27Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.