¹Nabaleb li que'yaloc re xtz'îbanquil chi tz'akal re ru chanru lix na'leb li Jesucristo nak quicuan sa' kayânk.

¹Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

²Li que'c'utuc chak chiku, a'an eb li tz'akal que'iloc chak re riq'uin xnak'eb ru chanru quic'ulman chalen nak quixtiquib chak lix c'anjel ut que'xch'olob lix yâlal.

²således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

³At Kâcua' Teófilo, lâat cuan âcuanquil. Nak ac xintz'ili rix chi us chixjunil li c'a'ru quic'ulman, xinc'oxla nak us tintz'îbak âcuiq'uin re xyebal âcue chi tz'akal re ru chanru tz'akal quic'ulman.

³så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

⁴Yôquin chi tz'îbac âcuiq'uin re nak tâq'ue retal chi tz'akal lix yâlal li xatzol cui' âcuib.

⁴forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

⁵Sa' eb li cutan nak quicuan chok' rey laj Herodes aran Judea, quicuan jun laj tij aj Zacarías xc'aba'. A'an xcomoneb li ralal xc'ajol laj Abías. Li rixakil xElisabet xc'aba'. A'an xcomoneb li ralal xc'ajol laj Aarón.

⁵I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

⁶Laj Zacarías ut li rixakil, a'an tîqueb xch'ôl chiru li Dios. Junelic neque'xq'ue xch'ôleb chixbânunquil chi tz'akal lix chak'rabinquileb ut lix taklanquileb xban li Kâcua' Dios.

⁶De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

⁷Abanan mâc'a' xcoc'aleb xban nak lix Elisabet inc'a' naq'uiresin ut xban ajcui' nak ac chêqueb chic.

⁷Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

⁸Sa' jun li cutan laj Zacarías yô chixbânunquil lix c'anjel chiru li Dios sa' li templo jo' c'aynakeb xbânunquil.

⁸Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

⁹Quit'ane' sa' xbên laj Zacarías oc sa' li Santil Na'ajej sa' li templo chixc'atbal li incienso.

⁹at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

¹⁰Nak yô chi c'atc li incienso chixjunileb li tenamit ch'utch'ûqueb chirix cab ut yôqueb chi tijoc.

¹⁰og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

¹¹Sa' li hônal a'an quixc'utbesi rib chiru laj Zacarías jun x-ángel li Kâcua' Dios. Xakxo sa' xnim chixc'atk li artal li nac'atman cui' li incienso.

¹¹Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

¹²C'ajo' nak quisach xch'ôl laj Zacarías nak quiril li ángel ut quixucuac.

¹²Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

¹³Ut li ángel quixye: -At Zacarías, matxucuac. Li Dios xrabi li c'a'ru xatz'âma. Lix Elisabet lâ cuixakil tâcuânk jun xc'ula'al ut Juan tâq'ue chok' xc'aba'.

¹³Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

¹⁴Nak tâyo'lâk lâ cualal, c'ajo' nak tâsahok' sa' âch'ôl lâat ut nabaleb ajcui' li cristian te'sahok' sa' xch'ôleb.

¹⁴og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

¹⁵Lâ cualal li tâyo'lâk tâq'uehek' xcuanquil xban li Dios. A'an inc'a' tâuc'ak vino chi moco li ha' li nacaltesin. Ut ac cuânk chak li Santil Musik'ej riq'uin nak toj mâji'ak nayo'la.

¹⁵For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

¹⁶Ut sa' xc'aba' a'an nabaleb li ralal xc'ajol laj Israel te'xsic' cui'chic li Kâcua' Dios.

¹⁶og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

¹⁷A'an xbên cua tâxic chiru li Kâcua' chixch'olobanquil lix yâlal. Cuânk li Santil Musik'ej riq'uin ut cuânk xcuanquil jo' li cuanquilal li quiq'uehe' re laj Elías xban li Dios. Ut sa' xc'aba' a'an te'xc'am cui'chic rib sa' usilal li yucua'bej riq'uineb li alalbej. Eb laj k'etol âtin te'xjal xna'leb ut te'xtzol ribeb riq'uineb li tîqueb xch'ôl. Tixcauresi li tenamit chixc'ulbal li Kâcua', chan li ángel.

¹⁷og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

¹⁸Quichak'oc laj Zacarías ut quixye: -¿Chanru nak tinnau nak yâl li yôcat chixyebal cue? Lâin tîxin chic. Jo'can ajcui' li cuixakil, chan.

¹⁸Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

¹⁹Ut li ángel quixye: -Lâin li ángel Gabriel li ninc'anjelac chiru li Dios. Ut a'an xtaklan chak cue xyebal âcue li châbil esilal a'in.

¹⁹Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

²⁰Anakcuan lâat tatcanâk chi mem xban nak inc'a' xapâb li c'a'ru xinye. Inc'a' tat-âtinak toj tâcuulak xk'ehil nak tâc'ulmânk chixjunil a'in, chan li ángel.

²⁰og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

²¹Eb li tenamit cuanqueb chirix cab. Yôqueb chiroybeninquil laj Zacarías. Yôqueb chixc'oxlanquil c'a'ru xc'ul nak xbay chak sa' li templo.

²¹Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

²²Ut nak qui-el chak sa' li templo mem chic laj Zacarías. Inc'a' chic naâtinac. Yal ruk' aj chic naxc'ut chiruheb li neque'âtinan re. Ticto que'xtau ru nak quic'utbesîc chak chiru jun li visión sa' li templo.

²²Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

²³Nak ac xrake' xbânunquil lix c'anjel sa' li templo, laj Zacarías quisuk'i sa' rochoch.

²³Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

²⁴Ut chirix chic a'an lix Elisabet, li rixakil laj Zacarías, quicana chi yaj aj ixk. Ut chiru ôb po quicana sa' li rochoch. Mâ bar qui-el ut yô chixyebal sa' xch'ôl:

²⁴Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

²⁵-Jo'ca'in nak xruxtâna cuu li Kâcua'. Xrisi lin xutân chiruheb li tenamit nak xq'ue jun lin c'ula'al, chan.

²⁵Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

²⁶Nak ac yô chic xcuak po xcanajic chi yaj aj ixk lix Elisabet, li ángel Gabriel quitaklâc xban li Dios sa' jun li tenamit Nazaret xc'aba' li cuan xcuênt Galilea.

²⁶Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

²⁷Quitaklâc riq'uin jun li xka'al xMaría xc'aba' toj mâji' cuanjenak riq'uin cuînk. Ac tz'âmanbil xban jun li cuînk aj José xc'aba'. Li cuînk a'an xcomoneb li ralal xc'ajol li rey David.

²⁷til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

²⁸Li ángel quicuulac riq'uin lix María ut quixye re: -Sahak taxak sa' lâ ch'ôl xban nak lâat li sic'bil âcuu. Li Kâcua' cuan âcuiq'uin ut osobtesinbilat sa' xyânkeb li ixk, chan li ángel.

²⁸Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

²⁹Ut lix María quisach xch'ôl chirabinquil li quixye li ángel. -¿C'a'ru xyâlal li âtin li xye cue? chan sa' xch'ôl.

²⁹Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

³⁰Ut li ángel quixye re: -Matxucuac, María. Li Dios xsic'oc âcuu xban nak châbil âna'leb.

³⁰Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

³¹Anakcuan tatcanâk chi yaj aj ixk. Li Dios tixq'ue jun âc'ula'al têlom ut Jesús lix c'aba' tâq'ue.

³¹og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

³²Nimak xcuanquil nak tâcuânk ut chixjunileb te'na'ok re nak a'an tz'akal Ralal li Dios. Ut li Kâcua' tâq'uehok xcuanquil chi taklânc jo' nak quicuan chi taklânc li rey David lix xe'tônil yucua'.

³²Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

³³A'anak chic li cuânk xcuanquil chi taklânc sa' xbêneb li ralal xc'ajol laj Jacob. Ut lix cuanquilal tâcuânk chi junelic. Inc'a' tâosok', chan li ángel.

³³og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

³⁴Quichak'oc lix María ut quixye: -¿Chanru nak tâcuânk inc'ula'al xban nak lâin moco cuanquin ta riq'uin cuînk? chan lix María.

³⁴Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

³⁵Li ángel quixye re: -Riq'uin xcuanquil li Santil Musik'ej tatcanâk chi yaj aj ixk. Lix cuanquil li nimajcual Dios tâcuânk âcuiq'uin. Ut li c'ula'al li tâyo'lâk, a'an santo ut tz'akal ralal li Dios.

³⁵Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

³⁶Jo'can ajcui' lix Elisabet lâ cuech'alal yaj aj ixk anakcuan. Ac cuakib po chic xcanajic chi yaj aj ixk, usta ac tîx chic ut usta chixjunileb que'xye nak a'an inc'a' tâcuânk xcoc'al.

³⁶Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

³⁷Riq'uin a'in nac'utun nak mâc'a' ch'a'aj chiru li Dios, chan li ángel.

³⁷For ingen ting er umulig for Gud.

³⁸Ut lix María quixye: -Lâin aj c'anjel chiru li Kâcua' Dios. Xbânuhak cuiq'uin li c'a'ru xaye, chan. Ut chirix chic a'an, cô li ángel.

³⁸Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

³⁹Ac xnume' chic cuib oxib cutan nak lix María cô sa' junpât sa' jun li na'ajej tzûl ru cuan sa' xcuênt Judea.

³⁹Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

⁴⁰Quicuulac sa' rochoch laj Zacarías ut quixq'ue xsahil xch'ôl lix Elisabet.

⁴⁰og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

⁴¹Nak quirabi lix sahil xch'ôl lix Elisabet li quiq'uehe' xban lix María, quirec'a nak qui-ec'an chak lix c'ula'al. Ut sa' ajcui' li hônal a'an lix Elisabet quinujac chi Santil Musik'ej.

⁴¹Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

⁴²Ut lix Elisabet quixye chi cau xyâb xcux: -Osobtesinbilat sa' xyânkeb chixjunileb li ixk ut osobtesinbil ajcui' lâ c'ula'al li tâyo'lâk.

⁴²og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

⁴³Lâin moco inc'ulub ta nak tatchâlk chicuilbal xban nak lâat lix na' li Kâcua', li ninlok'oni lâin.

⁴³Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

⁴⁴Nak xcuabi lix sahil inch'ôl xaq'ue, xcuec'a nak lin c'ula'al x-ec'an chak xban xsahil xch'ôl.

⁴⁴For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

⁴⁵Us xak âcue xban nak xapâb nak tâc'ulmânk li c'a'ru xye li Kâcua', chan lix Elisabet.

⁴⁵Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

⁴⁶Ut lix María quixye: -Chi anchal inch'ôl ninq'ue xlok'al li Kâcua'.

⁴⁶Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁷Nasaho' sa' inch'ôl riq'uin li Dios laj Colol cue,

⁴⁷og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁸xban nak xruxtâna cuu lâin aj c'anjel chiru, usta mâc'a' incuanquil. Chalen anakcuan us xak re cha'keb cue chixjunileb li tenamit.

⁴⁸han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁹Lok'oninbil taxak ru li Kâcua' li k'axal nim xcuanquil xban nak quixc'utbesi chicuu lix nimal lix cuanquilal. A'an tz'akal santo.

⁴⁹fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁵⁰Li Kâcua' junelic na-uxtânan u. Naruxtâna ruheb li neque'xucuan ru.

⁵⁰og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵¹Sachba ch'ôlej li quixbânu riq'uin xnimal xcuanquil. Quixpo' ru li yôqueb chixc'oxlanquil xbânunquil li k'etk'eteb, li neque'rec'a sa' xch'ôleb nak nînkeb xcuanquil.

⁵¹Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵²Quirisi sa' xna'ajeb li cuanqueb sa' xcuanquil. Ut quixq'ueheb xlok'al li mâc'a'eb xcuanquil.

⁵²han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵³Li mâc'a' cuan reheb naxq'ue chi nabal c'a'ru reheb. Ut eb li biom naxtaklaheb chi mâc'a' cuan reheb.

⁵³hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵⁴A'an junelic quixtenk'aheb laj Israel lix tenamit ut inc'a' quisach sa' xch'ôl ruxtânanquil ruheb,

⁵⁴Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁵xban nak jo'can quixyechi'i reheb li kaxe'tônil yucua'. Quixyechi'i re laj Abraham nak târuxtâna ruheb li ralal xc'ajol chi junelic, chan lix María.

⁵⁵- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

⁵⁶Ut lix María quicuan oxib po riq'uin lix Elisabet. Ut chirix a'an quisuk'i sa' rochoch.

⁵⁶Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

⁵⁷Quicuulac xk'ehil nak tâyo'lâk lix c'ula'al lix Elisabet ut quicuan jun lix c'ula'al ch'ina têlom.

⁵⁷Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

⁵⁸Nak que'rabi resil li rech cabal jo' cui' eb li rech'alal nak qui-uxtânâc ru lix Elisabet xban li Kâcua', que'saho' ajcui' sa' xch'ôleb a'an.

⁵⁸og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

⁵⁹Ac cuan cuakxakib cutan re li c'ula'al, nak quixc'ul li circuncisión. Aj Zacarías raj que'xq'ue chok' xc'aba' chok' rêkaj lix yucua'.

⁵⁹Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

⁶⁰Abanan li na'bej quixye: -Inc'a'. Aj Juan takaq'ue chok' xc'aba', chan.

⁶⁰Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

⁶¹Que'chak'oc ut que'xye re: -¿C'a'ut nak tâcuaj xq'uebal aj Juan chok' xc'aba'? Mâ jun sa' xyânkeb lâ cuech'alal cuan ta xc'aba' jo' a'an, chanqueb.

⁶¹Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

⁶²Que'xc'ut li ruk'eb chiru laj Zacarías re xpatz'bal re c'a'ru c'aba'ej târaj xq'uebal chok' xc'aba' li ralal.

⁶²De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

⁶³Laj Zacarías quixpatz' jun xhu reheb re tixtz'îba li c'aba'ej chiru. Ut sa' li hu quixtz'îba "Juan lix c'aba' têq'ue". Nak que'ril li hu, que'sach xch'ôleb chixjunileb.

⁶³Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

⁶⁴Ut sa' ajcui' li hônal a'an laj Zacarías quiru chic chi âtinac ut qui-oc chixlok'oninquil li Kâcua' Dios.

⁶⁴Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

⁶⁵C'ajo' nak que'oc xxiuheb chixjunileb li rech cabal ut yalak bar sa' li na'ajej tzûl ru li cuan sa' xcuênt Judea qui-el resil li c'a'ru quic'ulman.

⁶⁵Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

⁶⁶Ut chixjunileb li que'abin re que'xq'ue sa' xch'ôleb ut que'xye: -¿C'a'ru anchal tixc'anjela li c'ula'al a'in nak tânimânk? Nac'utun nak cuan xcuanquil li Dios riq'uin, chanqueb.

⁶⁶og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

⁶⁷Ut laj Zacarías lix yucua' laj Juan quinujac chi Santil Musik'ej. Qui-oc chi âtinac ut quixye li c'a'ru quic'utbesîc chiru xban li Dios. Ut quixye chi jo'ca'in:

⁶⁷Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

⁶⁸-Lok'oninbil taxak li Kâcua' Dios li neque'xlok'oni laj Israel xban nak xril xtok'obâl ruheb lix tenamit ut xcoleb.

⁶⁸Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

⁶⁹Xq'ue jun laj Colol ke k'axal nim xcuanquil. Quixsic' ru sa' xyânkeb li ralal xc'ajol li rey David laj c'anjel chiru.

⁶⁹Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

⁷⁰A'in quixyechi'i chak junxilaj jo' que'xye ke li santil profetas.

⁷⁰således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

⁷¹Quixye reheb nak toxcol chiruheb li xic' neque'iloc ke ut torisi rubeleb xcuanquil.

⁷¹en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

⁷²Quixye nak târuxtâna ruheb li kaxe'tônil yucua' xban nak jultic re li quixye sa' li santil contrato.

⁷²for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

⁷³Li Kâcua' riq'uin juramento quixyechi'i a'an re laj Abraham li kaxe'tônil yucua'.

⁷³den ed han svor Abraham, vår far,

⁷⁴Quixye re nak a'an tâcolok ke chiruheb li xic' neque'iloc ke re nak toc'anjelak chiru a'an chi mâc'a'ak kaxiu,

⁷⁴for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

⁷⁵ut re ajcui' nak junelic tocuânk sa' santilal ut sa' tîquilal chiru li Dios.

⁷⁵i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

⁷⁶At cualal, lâat xprofeta li nimajcual Dios. Lâat tatxic xbên cua chiru li Kâcua' ut tâch'olob lix yâlal chiruheb li tenamit re nak te'xcauresi ribeb chixc'ulbal li Kâcua'.

⁷⁶Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

⁷⁷Tâc'ut chiruheb li tenamit chanru nak te'cuyek' te'sachek' lix mâqueb ut te'colek'.

⁷⁷for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

⁷⁸Xban nak k'axal nim ruxtân li Kâcua' Dios, xtakla chak li Jun li tâcutanobresînk re li kac'a'ux.

⁷⁸for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

⁷⁹Ut tixcutanobresi xc'a'uxeb li cuanqueb sa' xk'ojyînal ru li mâc, li câmqueb re sa' li mâusilal. Ut a'an tâberesînk ke sa' li tuktûquilal, chan laj Zacarías.Ut li c'ula'al yô chi q'uîc ut yô chi cacuûc sa' xpâbâl. Ut quicuan sa' li chaki ch'och' bar inc'a' q'uiheb li tenamit toj quicuulac xk'ehil nak quixtiquib xch'olobanquil lix yâlal chiruheb laj Israel.

⁷⁹for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

⁸⁰Ut li c'ula'al yô chi q'uîc ut yô chi cacuûc sa' xpâbâl. Ut quicuan sa' li chaki ch'och' bar inc'a' q'uiheb li tenamit toj quicuulac xk'ehil nak quixtiquib xch'olobanquil lix yâlal chiruheb laj Israel.

⁸⁰Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.