¹Sa' eb li cutan a'an li acuabej César Augusto quixq'ue jun li chak'rab re nak chixjunileb li tenamit te'ajlâk ut te'xq'ue xc'aba'eb chi tz'îbâc.

¹Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

²A'in li xbên sut nak que'xtz'îba xc'aba'eb li tenamit. A'an quic'ulman nak cuânk laj Cirenio chi taklânc sa' li na'ajej Siria.

²Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

³Chixjunileb que'côeb xq'uebaleb xc'aba' chi tz'îbâc. Ac sa' xtenamiteb li junjûnk que'côeb chixtz'îbanquileb lix c'aba'.

³Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

⁴Laj José qui-el sa' li tenamit Nazaret li cuan sa' xcuênt Galilea ut cô Belén li cuan xcuênt Judea. A'an xtenamit li rey David. Aran cô xban nak a'an xcomoneb li ralal xc'ajol laj David.

⁴Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

⁵Aran quixq'ue xc'aba' chi tz'îbâc rochben lix María li ac tz'âmanbil xban. Lix María ac yaj aj ixk.

⁵for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.

⁶Nak ac cuanqueb aran Belén quicuulac xk'ehil nak tâyo'lâk lix c'ula'al.

⁶Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.

⁷Ut quiyo'la li xbên xc'ula'al, quixlan sa' t'icr ut quixyocob sa' xna'aj xcuaheb li cuacax xban nak mâc'a' xna'ajeb sa' eb li ochoch.

⁷Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

⁸Nach' riq'uin li tenamit Belén cuanqueb aj ilol xul yôqueb chixc'ac'alenquil lix quetômk chi k'ek.

⁸Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

⁹Mâc'a' sa' xch'ôleb nak xakâmil jun x-ángel li Kâcua' chiruheb. Ut quisakeno' chi xjun sutam li cuanqueb cui'. Ut eb laj ilol xul c'ajo' nak que'xucuac.

⁹Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

¹⁰Abanan li ángel quixye reheb: -Mexxucuac xban nak lâin xinchal xyebal êre jun châbil esilal. A'in jun sahil ch'ôlej chok' reheb chixjunileb li tenamit.

¹⁰Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!

¹¹Anakcuan xyo'la jun laj Colol êre sa' lix tenamit laj David ut a'an li Cristo li Kâcua' li yechi'inbil xban li Dios.

¹¹Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

¹²Jo'ca'in nak têtau. Li c'ula'al lanbil sa' t'icr ut yocyo sa' xbên li q'uim sa' xna'aj xcuaheb li cuacax. A'in li retalil nak a'an li têtau, chan li ángel.

¹²Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

¹³Ut sa' junpât que'chal nabaleb chic li ángel sa' choxa. Yôqueb chixlok'oninquil li Kâcua' ut yôqueb chixyebal:

¹³Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:

¹⁴-Chinimâk taxak xlok'al li Kâcua' Dios li cuan sa' choxa ut chicuânk taxak li tuktûquilal sa' xyânkeb li cristian li rarôqueb xban li Dios.-

¹⁴Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

¹⁵Nak ac xcôeb li ángel sa' choxa, eb laj ilol xul que'oc chixyebal chi ribileb rib: -Yôkeb Belén ut takil chak li c'a'ru xc'ulman, li xtakla xyebal ke li Kâcua', chanqueb.

¹⁵Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!

¹⁶Côeb sa' ânil ut que'xtau lix María rochben laj José ut li c'ula'al yocyo sa' xna'aj xcuaheb li xul.

¹⁶Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;

¹⁷Ut nak ac xe'xtau, que'xserak'i reheb li c'a'ru quiyehe' reheb chirix li c'ula'al.

¹⁷og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.

¹⁸Ut chixjunileb li que'abin re li c'a'ru que'xye laj ilol xul, sachsôqueb xch'ôl que'cana.

¹⁸Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;

¹⁹Ut lix María quixc'ûla sa' xch'ôl chixjunil li c'a'ru quic'ulman ut yô chixc'oxlanquil rix.

¹⁹men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

²⁰Ut chirix chic a'an eb laj ilol xul que'suk'i sa' lix na'ajeb. Yôqueb chixlok'oninquil ut yôqueb chixnimanquil ru li Kâcua' riq'uin li c'a'ru que'rabi ut que'ril xban nak chixjunil li que'ril, a'an jo' li quiyehe' reheb.

²⁰Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

²¹Cuakxakib cutan cuan re li c'ula'al nak quixc'ul li circuncisión ut Jesús que'xq'ue chok' xc'aba', jo' quiyehe' re lix María xban li ángel nak toj mâji' nacana chi yaj.

²¹Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

²²Lix María quixbânu jo' naxye sa' lix chak'rab laj Moisés. Nak ac xnume' ca'c'âl cutan, lix María rochben laj José que'xc'am li c'ula'al Jerusalén ut que'xk'axtesi chiru li Kâcua'.

²²Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -

²³Que'xbânu chi jo'can xban nak sa' li chak'rab li quiq'uehe' reheb xban li Kâcua' naxye nak li xbên alalbej tento tâk'axtesîk sa' ruk' li Kâcua'.

²³som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -

²⁴Ut te'xq'ue chok' xmayejeb jun sumalak li mucuy malaj ut cuibak li paloma li toj sâjeb, jo' naxye sa' li chak'rab.

²⁴og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

²⁵Aran Jerusalén cuan jun li cuînk aj Simeón xc'aba'. Li cuînk a'an tîc xch'ôl ut naxq'ue xlok'al li Dios. Yô chiroybeninquil nak li Dios târisiheb sa' raylal laj Israel. Ut cuan li Santil Musik'ej riq'uin.

²⁵Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

²⁶Li Santil Musik'ej quixc'utbesi chiru laj Simeón nak a'an inc'a' tâcâmk toj târil ru li Cristo li Colonel li quixyechi'i li Kâcua' Dios.

²⁶og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

²⁷Li Santil Musik'ej quixc'ut chiru laj Simeón nak tâxic sa' li templo xban nak sa' li hônal a'an quic'ame' li Jesús sa' li templo xban laj José ut lix María re nak te'xk'axtesi sa' ruk' li Dios jo' naxye sa' li chak'rab.

²⁷Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

²⁸Ut laj Simeón quixk'alu li Jesús, quixq'ue xlok'al li Kâcua' ut quixye:

²⁸da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

²⁹-At Kâcua', anakcuan xabânu jo' xayechi'i cue. Anakcuan naru tincâmk chi c'ojc'o inch'ôl,

²⁹Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

³⁰xban nak riq'uin xnak' cuu xcuil li Colonel li yechi'inbil âban,

³⁰for mine øine har sett din frelse,

³¹li xaq'ue chak re xcolbaleb chixjunileb li cuanqueb sa' ruchich'och'.

³¹som du har beredt for alle folks åsyn,

³²A'an li tâcutanobresînk re lix c'a'uxeb li mâcua'eb aj Israel ut a'an lix lok'aleb lâ tenamit Israel, chan laj Simeón.

³²et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

³³Laj José ut li na'bej sachsôqueb xch'ôl que'cana chirabinquil li yô chixyebal laj Simeón chirix li Jesús.

³³Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.

³⁴Ut laj Simeón quixtz'âma rusilal li Dios sa' xbêneb ut quixye re lix María li na'bej: -Chacuabi li oc cue xyebal âcue. Sa' xc'aba' li c'ula'al a'in, nabaleb laj Israel te'colek' ut sa' xc'aba' ajcui' a'an nabaleb li te'sachk. Ut nabaleb li te'tz'ektânânk re.

³⁴Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;

³⁵Riq'uin li raylal te'xbânu re, tâc'utûnk chi tz'akal li c'a'ru cuan sa' xch'ôleb li xic' neque'iloc re. Ut c'ajo' nak târahok' âch'ôl lâat xban li raylal te'xbânu re. Chanchan nak te'xnumsi jun ch'îch' sa' lâ cuâm, chan laj Simeón.

³⁵men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁶Ut cuan ajcui' jun li xmâlca'an aran profeta, xAna xc'aba'. A'an xrabin laj Fanuel xcomoneb li ralal xc'ajol laj Aser. Ac tîx chic. Toj sâj nak quisumla ut cuukub chihab ajcui' quicuan rochben lix bêlom.

³⁶Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,

³⁷Ac cuan chic câhib ro'c'âl chihab xcanajic xjunes. A'an cuan junelic sa' li templo. Yô chi c'anjelac chiru li Kâcua' chi k'ek chi cutan. Junelic yô chi tijoc ut yô chixbânunquil x-ayûn.

³⁷og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

³⁸Sa' li hônal a'an quicuulac cuan cui' li Jesús. Yô chixlok'oninquil li Dios ut qui-oc chi âtinac chirix li c'ula'al riq'uineb laj Jerusalén li yôqueb chiroybeninquil lix colbaleb.

³⁸Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

³⁹Nak ac que'xbânu chixjunil li naxye sa' li chak'rab li quixq'ue li Kâcua', laj José ut lix María que'suk'i sa' li tenamit Nazaret li cuan sa' xcuênt Galilea.

³⁹Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

⁴⁰Ut li c'ula'al yô chi q'uîc ut yô chi cacuûc xch'ôl. Ut yô chixtaubal xna'leb. Ut li rusilal li Kâcua' cuan riq'uin.

⁴⁰Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

⁴¹Rajlal chihab neque'xic lix na' xyucua' aran Jerusalén chixnink'einquil li reliqueb Egipto. Pascua neque'xye re li nink'e a'an.

⁴¹Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.

⁴²Nak ac cuan cablaju chihab re li Jesús, côeb aran Jerusalén sa' li nink'e jo' c'aynakeb xbânunquil.

⁴²Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;

⁴³Ut nak ac xrake' li nink'e que'suk'i sa' lix tenamiteb. Ut li Jesús quicana Jerusalén chi inc'a' naxnau laj José chi moco li na'bej.

⁴³og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.

⁴⁴Sa' xch'ôleb a'an nak cuan sa' xyânkeb li rochben. Jun cutan ac xe'bêc nak que'xq'ue retal nak mâ ani. Ut que'oc chixsic'bal sa' xyânkeb li rech'alal ut sa' xyânkeb li neque'na'oc ru.

⁴⁴Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;

⁴⁵Que'ril nak inc'a' que'xtau. Que'suk'i cui'chic Jerusalén chixsic'bal.

⁴⁵og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.

⁴⁶Nak ac xnume' chic oxib cutan, que'xtau aran sa' li templo. C'ojc'o sa' xyânkeb li neque'xnau chi us li c'a'ru naxye sa' li chak'rab. Yô chirabinquil li yôqueb chixyebal ut yô ajcui' chi patz'oc reheb.

⁴⁶Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,

⁴⁷Ut chixjunileb li yôqueb chi abînc re sachsôqueb xch'ôl neque'cana xban nak cuan xna'leb ut naxnau xsumenquil li c'a'ru neque'xpatz' re.

⁴⁷og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.

⁴⁸Lix na' xyucua' sachsôqueb xch'ôl que'cana nak que'ril nak li Jesús yô chi âtinac riq'uineb. Ut lix na' quixye re: -At inyum, ¿c'a'ut nak xabânu ke chi jo'ca'in? C'ajo' kac'a'ux châcuix. Lâ yucua' ut lâin yôco châsic'bal, chan lix María.

⁴⁸Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.

⁴⁹Quichak'oc li Jesús ut quixye re: -¿C'a'ut nak yôquex chinsic'bal? ¿Ma inc'a' ta bi' nequenau nak tento tinbânu lix c'anjel lin Yucua'? chan li Jesús.

⁴⁹Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?

⁵⁰Ut eb a'an inc'a' que'xtau ru c'a'ut nak quixye reheb chi jo'can.

⁵⁰Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

⁵¹Li Jesús quisuk'i Jerusalén rochbeneb lix na' xyucua' ut na-abin chiruheb. Ut lix na' quixc'ûla sa' xch'ôl chixjunil li quic'ulman.Li Jesús yô chi q'uîc ut yô ajcui' chixtaubal xna'leb. Quirahe' xban li Dios ut quirahe' ajcui' xbaneb li tenamit.

⁵¹Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

⁵²Li Jesús yô chi q'uîc ut yô ajcui' chixtaubal xna'leb. Quirahe' xban li Dios ut quirahe' ajcui' xbaneb li tenamit.

⁵²Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.