¹Nak yôqueb chi ch'utlâc li q'uila mil chi tenamit, yôqueb chixtiquisinquil ribeb. Li Jesús qui-oc chi âtinac riq'uineb lix tzolom xbên cua ut quixye: -Mêbânu jo' neque'xbânu laj fariseo. A'aneb aj ca' pac'al u.

¹Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!

²Mâc'a' naru na-uxman chi mukmu chi inc'a' ta tâc'utûnk. Mâc'a' cuan chi mukmu chi inc'a' ta tâna'ek'.

²Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;

³Mâc'a' naru nayeman sa' cab chi mukmu chiru k'ojyîn chi inc'a' ta tâêlk resil chi cutanquil. Ut mâc'a' naru nayeman chi hasbanbil sa' cab chi inc'a' ta tâabîk resil yalak bar.

³derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.

⁴Ex cuamîg, lâin ninye êre nak mexxucuac chiruheb li ani te'raj camsînc êre xban nak mâc'a' naru te'xbânu riq'uin lê râm.

⁴Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;

⁵Lâin tinye êre ani li tento têxucua ru. Chexucuâk ru li Dios li naru târisi xyu'am li junjûnk ut cuan xcuanquil chixtaklanquil li âmej sa' xbalba. A'an li tento têxucua ru.

⁵men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte.

⁶¿Ma inc'a' ta bi' nac'ayîc ôb chi tzentzeyul chi cuib centavo? K'axal cubenak xtz'ak, abanan mâ jun reheb a'an nasach sa' xch'ôl li Dios.

⁶Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.

⁷Jo'can ajcui' li rismal lê jolom ajlanbileb chixjunil xban li Dios. Jo'can nak mexxucuac chiruheb li xic' neque'iloc êre xban nak lâex k'axal terto êtz'ak chiruheb nabal chi tzentzeyul.

⁷Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.

⁸Lâin tinye êre nak li ani naxye chiruheb li tenamit nak niquinixpâb, lâin tinye chiruheb lix ángel li Dios nak a'an cualal inc'ajol.

⁸Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;

⁹Ut li ani tâtz'ektânânk cue chiruheb li tenamit, lâin tintz'ektâna ajcui' a'an chiruheb lix ángel li Dios.

⁹men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.

¹⁰Li ani tâhobok cue lâin li C'ajolbej, tâcuyek' xmâc xban li Dios. Abanan li ani tâmajecuânk re li Santil Musik'ej inc'a' tâcuyek' xmâc.

¹⁰Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.

¹¹Nak texc'amek' chiruheb li neque'taklan sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío, malaj ut chiruheb laj rakol âtin ut chiruheb li cuanqueb sa' xcuanquil, inc'a' yôkex chixc'oxlanquil li c'a'ru texsumênk cui' malaj ut li c'a'ru têye,

¹¹Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;

¹²xban nak li Santil Musik'ej tixc'utbesi chêru sa' li hônal a'an chanru texsumênk cui', chan li Jesús.

¹²for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.

¹³Jun li cuînk quiâtinac chak sa' xyânkeb li q'uila tenamit ut quixye re li Jesús: -At tzolonel, ye re li cuas nak xjachak li jun cablal li quicanabâc chok' ke ut xq'uehak cue li jo' q'uial tintz'ak lâin, chan.

¹³Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!

¹⁴A'ut li Jesús quixye re: -At cuînk, lâin inc'a' xakabanbilin chi rakoc âtin sa' êbên chi moco xakabanbilin chixjachinquil lê jun cablal.

¹⁴Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?

¹⁵Ut quixye ajcui' reheb chixjunileb li cuanqueb aran: -Q'uehomak retal li c'a'ru têbânu. Inc'a' yôkex chixrahinquil ru li biomal, xban nak moco riq'uin ta kabiomal yo'yôco, chan.

¹⁵Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.

¹⁶Ut quixye ajcui' jun li jaljôquil ru âtin reheb. Quixye: -Cuan jun li cuînk biom. Cuan jun xch'och' châbil ut nabal li acuîmk na-el chi sa'.

¹⁶Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;

¹⁷Qui-oc chixc'oxlanquil ut quixye sa' xch'ôl, "¿C'a'ru tinbânu? Mâc'a' chic xna'aj li ru li cuacuîmk", chan.

¹⁷og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.

¹⁸Ut quixye, "Ninnau c'a'ru tinbânu. Tinpo' li rochochil li ru li cuacuîmk li cuanqueb. Ut tinyîb chic jalan nînk chok' rêkaj. Ut chi sa' a'an tinxoc chixjunil li ru li cuacuîmk jo' ajcui' chixjunil li c'a'ru cuan cue."

¹⁸Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;

¹⁹Ut tinye: "Us xak cue. Cuan nabal c'a'ru cue xocxo inban re tinnumsi nabal chihab. Anakcuan tinhilânk, tincua'ak, tin-uc'ak, ut tâsahok' sa' inch'ôl", chan.

¹⁹og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!

²⁰Abanan li Dios quixye re, "Abi, at jip aj cuînk. Chiru a k'ojyîn a'in tatcâmk. Ut chixjunil li xocxo âban, ¿ani aj e tâcanâk cui'?"

²⁰Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?

²¹Lâin ninye êre: jo'ca'in naxc'ul li naxc'ûla xbiomal sa' ruchich'och' ut riq'uin li Dios mâc'a' xbiomal, chan li Jesús.

²¹Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.

²²Ut li Jesús quixye reheb lix tzolom: -Mixic êch'ôl chixc'oxlanquil chanru nak tênumsi li cutan junjûnk, chi moco riq'uin li c'a'ru têtzaca chi moco riq'uin lix tikibanquil êrib.

²²Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!

²³Li kayu'am, a'an k'axal lok' chiru li katzacaêmk. Ut li katibel, a'an k'axal lok' chiru li kak'.

²³Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.

²⁴Cheq'uehak retal li xul li neque'rupupic chiru choxa. Eb a'an inc'a' neque'au, chi moco neque'k'oloc, chi moco neque'xxoc xcuaheb chi moco cuan xc'ulanquil xtzacaêmkeb. Abanan li Dios naxq'ue xtzacaêmkeb. ¿Ma toja' ta chic lâex inc'a' tixq'ue êtzacaêmk?

²⁴Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!

²⁵¿Ani êre lâex târûk tixtik ru lix yu'am usta naxtacuasi rib xc'oxlanquil?

²⁵Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?

²⁶Cui inc'a' nequexru xbânunquil li c'a'ak re ru a'in, ¿c'a'ut nak nequetacuasi êrib chixc'oxlanquil?

²⁶Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?

²⁷Q'uehomak retal li utz'u'uj chanru nak neque'q'ui chi inc'a' neque'c'anjelac chi moco neque'quemoc. A'ut lâin tinye êre, usta c'ajo' xchak'al ru lix tikibanquil laj Salomón, abanan inc'a' quixtau xchak'al ru li utz'u'uj a'in.

²⁷Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.

²⁸Ut cui li Dios naxq'ue lix ch'ina'usal li pim li cuan junpât ajcui' ut cuulaj q'uebilak sa' xam, ¿ma toja' ta chic lâex inc'a' textikib? Lâex inc'a' nequexpâban chi tz'akal.

²⁸Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!

²⁹Jo'can ut nak inc'a' yôk êc'a'ux chirix lê cua êruc'a.

²⁹Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.

³⁰Lê yucua' li cuan sa' choxa naxnau li c'a'ru nequeraj ru. Li inc'a' neque'xpâb li Dios, ca'aj cui' lix tzacaêmkeb neque'xc'oxla.

³⁰For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.

³¹Abanan lâex têsic' lix nimajcual cuanquilal li Dios ut chixjunil li c'a'ak re ru a'in talajq'uehek' êre chok' xtz'akob.

³¹Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!

³²Mexxucuac ex cualal inc'ajol. Usta inc'a' q'uihex, abanan lê yucua' cuan sa' choxa c'ojc'o xch'ôl chixq'uebal êre lix nimajcual cuanquilal.

³²Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.

³³C'ayihomak li c'a'ru cuan êre ut sihomak reheb li mâc'a' cuan reheb re nak cuânk êbiomal sa' choxa. Aran inc'a' na-oc laj êlk' chi elk'ac chi moco namaxen. Q'uehomak êch'ôl chirix li biomal li inc'a' na-oso'.

³³Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!

³⁴Jo'can nak chenauhak nak bar cuan cui' lê biomal, aran ajcui' cuânk lê c'a'ux.

³⁴For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.

³⁵Checauresihak êrib. Yôkex chiroybeninquil li Kâcua'. Chanchanakex li môs li lochlo xxam ut yô chiroybeninquil lix patrón.

³⁵La eders lender være ombundet og eders lys brennende,

³⁶Chanchanakex li môs li yôqueb chiroybeninquil lix patroneb nak tâsuk'îk chak sa' junak sumlâc. Nak tixtoch' li puerta, sa' junpât te'xte chiru.

³⁶og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!

³⁷Us xak reheb li môs li yôqueb chiroybeninquil lix patroneb. Nak tâcuulak li patronej, tixtauheb chi ajôqueb ru. Relic chi yâl ninye êre li patronej tixcauresi rib ut tixchunubeb lix môs sa' mêx ut a'an ajcui' tâq'uehok re lix tzacaêmkeb.

³⁷Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.

³⁸Us xak reheb li môs li yôkeb chiroybeninquil lix patrón, usta tuktu k'ojyîn malaj ut sakêuc re tâcuulak.

³⁸Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.

³⁹Cheq'uehak retal a'in: Cui ta naxnau li yucua'bej sa' li cab jok'e hônal re li k'ojyîn tol-êlk laj êlk', tâyo'lek raj ut inc'a' raj tixcanab chi elk'ac li c'a'ru cuan sa' li rochoch.

³⁹Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.

⁴⁰Jo'can ajcui' lâex yo'on cuânkex chi oybenînc xban nak inc'a' nequenau jok'e hônal tincuulak lâin li C'ajolbej. Tincuulak chi mâc'a' sa' êch'ôl, chan li Jesús.

⁴⁰Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.

⁴¹Laj Pedro quixye re li Jesús: -At Kâcua', ¿ma ca'aj cui' ke lâo xaye li jaljôquil ru âtin a'an, malaj ut reheb ajcui' chixjunileb li tenamit?-

⁴¹Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?

⁴²Ut li Kâcua' quixye re: -Li môs li cuan xna'leb ut châbil, a'an li tâq'uehek' xcuanquil xban lix patrón sa' xbêneb li rech môsil. A'an chic tâq'uehok re xtzacaêmkeb sa' x-ôril.

⁴²Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?

⁴³Us xak re li môs li yôk chixbânunquil lix c'anjel sa' xyâlal nak tâc'ulûnk lix patrón.

⁴³Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.

⁴⁴Relic chi yâl tinye êre nak li patrón a'an, tixk'axtesi sa ruk' chixjunil lix jun cablal.

⁴⁴Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.

⁴⁵Abanan cui li môs a'an inc'a' us lix na'leb, tixye sa' xch'ôl, "Lin patrón tâbâyk chi c'ulûnc". Ut tâoc chixsac'baleb li rech môsil jo' cuînk jo' ixk ut tâoc chi cua'ac, chi uc'ac ut chi calâc.

⁴⁵Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,

⁴⁶Mâc'a'ak sa' xch'ôl nak tâc'ulûnk lix patrón. Ut lix patrón tixq'ue chixtojbal rix lix mâc ut tixtakla sa' xyânkeb li inc'a' useb xna'leb.

⁴⁶da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.

⁴⁷Li môs li naxnau c'a'ru naraj lix patrón ut chi tîc mâc'a' naxbânu, li jun a'an tâsaq'uek' chi cau.

⁴⁷Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;

⁴⁸Abanan li môs li inc'a' naxbânu li us xban nak inc'a' naxnau c'a'ru naraj lix patrón, li jun a'an tixc'ul ajcui' xtojbal xmâc. Abanan ca'ch'in ajcui' chiru li tixc'ul li naxnau li c'a'ru naraj lix patrón. Li ani naxnau xyâlal, mas cui'chic nabal li îk cuan sa' xbên. Ut li ani cuan xna'leb chi us, mas cui'chic li îk cuan sa' xbên chiru li jun li mâc'a' xna'leb, chan.

⁴⁸men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.

⁴⁹Li Jesús quixye ajcui': -Chanchan li xinq'ue xam sa' ruchich'och' nak xinchal lâin xban nak sa' inc'aba' lâin nabal li ch'a'ajquilal tâcuânk. Nacuaj ta ac xnume' li ch'a'ajquilal a'in.

⁴⁹Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!

⁵⁰Abanan tento tinc'ul jun li cubi ha' xbên cua. Ut li cubi ha', a'an li nimla raylal li tinc'ul. Ut yôkin chiroybeninquil li hônal a'an chi ra sa' inch'ôl toj tâcuulak xk'ehil nak tâc'ulmânk.

⁵⁰Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!

⁵¹Mâre lâex nequec'oxla nak junes tuktûquil usilal xinc'am chak sa' ruchich'och'. Inc'a'. Tâcuânk ajcui' nabal li ch'a'ajquilal.

⁵¹Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.

⁵²Chalen anakcuan inc'a' chic sa te'cuânk li jûnk cabal sa' rochocheb xban nak cuan li te'pâbânk cue ut cuan inc'a'. Mâre cuan ôb chi cristian sa' li jun cabal. Oxib xic' te'ril li cuib chic. Ut li cuib xic' te'ril li oxib chic.

⁵²For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,

⁵³Li yucua'bej xic' târil li ralal, ut li alalbej xic' târil lix yucua'. Li na'bej xic' târil lix co' ut li co'bej xic' târil lix na'. Ut li na'bej xic' târil li ralib ut li alibej xic' târil lix na' lix bêlom.

⁵³far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.

⁵⁴Li Jesús quixye ajcui' reheb li q'uila tenamit: -Nak nequeril nak yô chi châlc li chok bar na-oc cui' li sak'e, nequeye, "Hôn naxq'ue hab", chanquex. Ut yâl ajcui' nak naxq'ue li hab.

⁵⁴Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;

⁵⁵Ut jo'can ajcui' nak nachal li ik' sa' li sur. Nequeye, "Tik ru li cutan tixq'ue anakcuan," chanquex. Ut yâl ajcui' nak naxq'ue li tik.

⁵⁵og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.

⁵⁶Lâex aj ca' pac'al u. Nequenau xq'uebal retal ru li choxa ut li ruchich'och'. Abanan ca'aj cui' a'an nequenau rilbal. Inc'a' nequeq'ue retal li yô chi c'ulmânc sa' eb li cutan a'in.

⁵⁶I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?

⁵⁷¿C'a'ut nak inc'a' nequeq'ue retal c'a'ru li us têbânu?

⁵⁷Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?

⁵⁸Nak yôquex chi xic riq'uin laj rakol âtin, yîbomak ru lê ch'a'ajquil sa' junpât riq'uin li xic' na-iloc âcue nak toj mâji' nequexcuulac. Cui inc'a' nacac'am âcuib sa' usilal chi junpât, laj rakol âtin tatxtakla sa tz'alam.Lâin ninye âcue nak inc'a' tat-êlk aran cui inc'a' tâtoj chixjunil li jo' q'uial te'xpatz' âcue, chan li Jesús.

⁵⁸For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.

⁵⁹Lâin ninye âcue nak inc'a' tat-êlk aran cui inc'a' tâtoj chixjunil li jo' q'uial te'xpatz' âcue, chan li Jesús.

⁵⁹Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.