¹Sa' li hônal a'an que'cuulac cuib oxibeb li cuînk riq'uin li Jesús ut que'xye re chanru nak laj Pilato quixtakla xcamsinquileb li cuînk aj Galilea nak yôqueb chi mayejac sa' li templo.

¹På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.

²Ut li Jesús quixye reheb: -¿Ma nequec'oxla lâex nak eb li cuînk a'an k'axal cui'chic aj mâqueb chiruheb li rech tenamitil? ¿Ma xban a'an nak que'xc'ul a raylal a'an nak nequeye lâex? chan reheb.

²Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?

³Tinye êre nak inc'a'. Cui lâex inc'a' têyot' êch'ôl ut têjal êc'a'ux, tex-osok' ajcui' lâex chêjunilex.

³Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.

⁴¿C'a'ru nequec'oxla chirixeb li cuakxaklaju chi cuînk li que'cam nak li torre li cuan Siloé quit'ane' sa' xbêneb? ¿Ma xban nak numtajenak lix mâqueb a'an chiruheb chixjunileb li cuanqueb Jerusalén nak que'xc'ul chi jo'can?

⁴Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?

⁵Lâin ninye êre nak inc'a'. Ut cui lâex inc'a' têyot' êch'ôl ut têjal êc'a'ux, tex-osok' ajcui' lâex, chan li Jesús.

⁵Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.

⁶Quixye ajcui' li jaljôquil ru âtin a'in reheb: Jun li cuînk cuan jun tôn xhigo aubil sa' lix ch'och'. Ut quichal chixsic'bal li ru, abanan mâc'a' quixtau.

⁶Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.

⁷Quixye re li cuînk li na-iloc re li acuîmk: -Oxib chihab cuoquic chiroybeninquil ma tâûchînk li che' a'in, ut inc'a' naûchin. Yoc' li che' a'in. ¿C'a'ru aj e nak yôk chixlatz'anquil li ch'och' chi inc'a' naûchin? chan.

⁷Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?

⁸Ut li cuînk li na-iloc re li acuîmk quixye re: -Kâcua', canâk cuan chic jun chihabak. Ut tinbec li ch'och' sa' xtôn ut tinq'ue xk'emal li ch'och'.

⁸Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,

⁹Ut cui tâûchînk, us; ut cui inc'a', tâyoc' mokon, chan.

⁹om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.

¹⁰Sa' jun li hilobâl cutan, li Jesús yô chixc'utbal lix yâlal chiruheb sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío.

¹⁰Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;

¹¹Ut aran cuan jun li ixk cuan mâus aj musik'ej riq'uin. Cuakxaklaju chihab roquic lix yajel. C'utzc'u rix li ixk nak nabêc ut inc'a' naru naxakli chi tîc.

¹¹og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.

¹²Nak quiril li ixk li Jesús quixbok riq'uin ut quixye re: -At ixk, anakcuan q'uirtesinbilat chic.-

¹²Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.

¹³Ut quixq'ue li ruk' sa' xbên li ixk. Ut sa' ajcui' li hônal a'an li ixk quixakli chi tîc ut qui-oc chixlok'oninquil li Dios.

¹³Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.

¹⁴C'ajo' nak quijosk'o' li nataklan sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío xban nak li Jesús quixq'uirtesi li ixk sa' li hilobâl cutan. Ut quixye reheb li cuanqueb aran: -Cuakib cutan cuan re nak naru texc'anjelak. Chiruheb a cutan a'an naru nequexchal chi banec' ut inc'a' texchâlk chi banec' sa' li hilobâl cutan, chan.

¹⁴Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!

¹⁵Ut li Kâcua' quichak'oc ut quixye re: -¡Ex aj ca' pac'al u! ¿Ma inc'a' ta bi' têhit êbôyx malaj ut êbûr sa' li hilobâl cutan re nak têc'ameb chi uc'ac?

¹⁵Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?

¹⁶Li ixk a'in, a'an xcomoneb li ralal xc'ajol laj Abraham. Ac cuan cuakxaklaju chihab roquic laj tza xch'i'ch'i'inquil. Cui lâex nequehit lê bôyx sa' li hilobâl cutan, ¿ma inc'a' ta bi' târûk tinq'uirtesi li ixk a'in sa' li hilobâl cutan? chan.

¹⁶Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?

¹⁷Ut riq'uin li c'a'ru quixye li Jesús, quixc'ut xxutâneb chixjunileb li yôqueb chixcuech'inquil rix. Abanan li q'uila tenamit que'saho' xch'ôl xbaneb li milagro li yô chixbânunquil li Jesús.

¹⁷Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.

¹⁸-¿C'a'ru târûk tinjuntak'êta cui' lix nimajcual cuanquilal li Dios? chan li Jesús. Ut, ¿c'a'ru chi jaljôquil ru âtin tinye re xch'olobanquil xyâlal lix nimajcual cuanquilal li Dios?

¹⁸Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?

¹⁹Lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an chanchan riyajil li mostaza, li quixc'am jun li cuînk ut quirau sa' lix ch'och'. Ut quimok ut quiniman chi us. Nimla che' quicuulac. Ut laj xic'anel xul neque'xyîb xsoqueb sa' eb li ruk'.

¹⁹Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.

²⁰Ut quixye cui'chic: ¿C'a'ru târûk tinjuntak'êta cui' lix nimajcual cuanquilal li Dios?

²⁰Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?

²¹Lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an chanchan li na-oc chok' xch'amal li caxlan cua. Li ixk quixq'ue ca'ch'in sa' oxib bisoc li c'aj ut quisipo' chixjunil li k'em xban.

²¹Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

²²Li Jesús quinume' sa' eb li tenamit ut sa' eb li c'alebâl nak yô chi xic Jerusalén ut yô chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb li tenamit.

²²Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.

²³Jun reheb li cuanqueb aran quixye re: -At Kâcua', ¿ma yâl nak inc'a' q'uiheb li te'colek'? chan re.

²³En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:

²⁴Li Jesús quichak'oc ut quixye: -Jo'can nak q'uehomak êch'ôl chi oc sa' li oquebâl li ca'ch'in ru. Nabaleb raj li te'raj oc, abanan inc'a' te'rûk chi oc.

²⁴Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.

²⁵Nak acak xtz'ap li oquebâl laj êchal re li cab, lâex texcanâk chirix cab ut têtoch' raj chic li puerta ut têye, "Kâcua', Kâcua', te li puerta chiku", cha'kex. Abanan a'an tâchak'ok ut tixye êre, "Inc'a' ninnau êru bar xexchal chak", cha'ak.

²⁵Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.

²⁶Ut lâex têye cui'chic re, "¿C'a'ut nak inc'a' tânau ku? Lâo xocua'ac xo-uc'ac kochbenat. Ut lâat xatc'utuc lix yâlal chiku sa' li katenamit", cha'kex.

²⁶Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!

²⁷Ut laj êchal cab tixye cui'chic êre, "Ninye êre nak inc'a' ninnau bar xexchal chak. Elenkex chicuu, lâex aj bânuhom mâusilal", cha'ak.

²⁷Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!

²⁸Nak têril laj Abraham, laj Isaac, laj Jacob ut chixjunileb li profeta cuânkeb sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios, ut lâex inc'a' tex-ocsîk, toj aran texyâbak ut têc'uxuxi li ruch êre xban xrahil êch'ôl.

²⁸Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.

²⁹Nabaleb li telaje'châlk chak yalak bar jun sut rubel choxa, ut te'c'ojlâk chi cua'ac sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios.

²⁹Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.

³⁰Cuanqueb li inc'a' q'uebileb xlok'al arin sa' ruchich'och' te'q'uehek' xlok'al riq'uin li Dios. Ut cuanqueb ajcui' li q'uebileb xlok'al arin sa' ruchich'och'. Eb a'an inc'a' te'xc'ul xlok'al riq'uin li Dios, chan li Jesús.

³⁰Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.

³¹Ut sa' ajcui' li hônal a'an cuanqueb aj fariseo que'cuulac riq'uin li Jesús chixyebal re: -Elen arin. Ayu xban nak laj Herodes târaj âcamsinquil, chanqueb.

³¹I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.

³²Li Jesús quixye reheb: -Ayukex ut yehomak re laj Herodes li chanchan yac nak anakcuan ut cuulaj lâin yôkin chi isînc mâus aj musik'ej ut yôkin chi q'uirtesînc. Ut sa' rox li cutan tinchoy lin c'anjel.

³²Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;

³³Abanan tento nak yôkin chi xic anakcuan, cuulaj, ut ca'bej. Tento tincuulak Jerusalén re nak tincamsîk aran xban nak inc'a' naru tâcamsîk junak profeta sa' jalan na'ajej. Tento nak aran Jerusalén tincamsîk, cha'kex re.

³³men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.

³⁴Ex aj Jerusalén, lâex nequecamsiheb li profeta ut nequecuti chi pec eb li neque'taklâc êriq'uin xban li Dios. Nabal sut raj xcuaj êcolbal jo' nak naxch'utubeb li ral li caxlan rubel lix xic'. Abanan lâex inc'a' xeraj.Ut anakcuan lê tenamit tâcanâk chi naq'uirnac aj chic ru. Tinye ut êre chalen anakcuan inc'a' chic têril cuu toj nak têye, "Osobtesinbil taxak li xchal sa' xc'aba' li Kâcua'", chan li Jesús.

³⁴Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁵Ut anakcuan lê tenamit tâcanâk chi naq'uirnac aj chic ru. Tinye ut êre chalen anakcuan inc'a' chic têril cuu toj nak têye, "Osobtesinbil taxak li xchal sa' xc'aba' li Kâcua'", chan li Jesús.

³⁵Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!