¹Sa' jun li hilobâl cutan li Jesús cô chi cua'ac sa' rochoch jun laj fariseo nim xcuanquil. Ut cuanqueb ajcui' cuib oxib laj fariseo yôqueb chixq'uebal retal li Jesús.

¹Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

²Aran cuan jun li cuînk sip xakxo chiru li Jesús.

²se, da var der en vattersottig mann like for ham.

³Ut li Jesús quixye reheb laj tzolol chak'rab ut reheb laj fariseo: -¿C'a'ru naxye sa' li chak'rab? ¿Ma us q'uirtesînc sa' li hilobâl cutan? ¿Malaj ut inc'a' us? chan reheb.

³Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

⁴Ut eb a'an tîc mâc'a' que'xye. Tojo'nak li Jesús quixchap li ruk' li cuînk ut quixq'uirtesi ut quixye re nak naru tâxic.

⁴Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

⁵Nak quixsuk'isi rib li Jesús, quixye reheb li cuanqueb aran: -¿Ani junak êre lâex tât'anek' ta junak xbûr malaj ut xbôyx sa' xjulel ha', ma inc'a' ta bi' tâxic sa' junpât chirisinquil usta hilobâl cutan? chan reheb.

⁵Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

⁶Ut eb a'an chi tîc inc'a' que'xnau xsumenquil.

⁶Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

⁷Li Jesús quixq'ue retal nak li bokbileb chi cua'ac sa' li cab a'an yôqueb chixsic'bal ru li na'ajej li neque'q'uehe' cui' li cuanqueb xcuanquil. Jo'can nak quixye jun li jaljôquil ru âtin reheb. Quixye:

⁷Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

⁸-Nak texbokek' sa' junak sumlâc, mexc'ojla sa' li na'ajej li naq'uehe' reheb li cuanqueb xcuanquil. Mâre tâcuulak junak chic mas nim xcuanquil chêru lâex.

⁸Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

⁹Ut li xbokoc êre tâchâlk ut tixye êre, "Q'uehomak li na'ajej a'in re li cuînk a'in", cha'ak êre. Yôk chic êxutân nak texxic chi c'ojlâc sa' li na'ajej li neque'c'ojla cui' li mâc'a'eb xcuanquil.

⁹og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

¹⁰Jo'can nak ninye êre nak texbokek' sa' junak sumlâc, chexc'ojlâk sa' li na'ajej li neque'c'ojla cui' li mâc'a'eb xcuanquil. Ut li xbokoc êre, tâchâlk ut tixye êre, "Quimkex, c'ojlankex arin sa' li châbil na'ajej", cha'ak êre. Chi jo'can tâq'uehek' êlok'al chiruheb chixjunileb li c'ojc'ôqueb sa' li mêx êrochben.

¹⁰Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

¹¹Jo'can nak chixjunileb li neque'xnimobresi ribeb, tâcubsîk xcuanquileb. Ut chixjunileb li neque'xcubsi ribeb, eb a'an te'q'uehek' xcuanquil, chan li Jesús.

¹¹for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹²Ut quixye ajcui' li Jesús re laj êchal cab: -Nak tatq'uehok chi tzacânc, malaj ut tâbânu junak nink'e, moco ca'aj cui' ta lâ cuamîg tâbokeb, chi moco ca'aj cui' eb lâ cuas ut eb lâ cuîtz'in, chi moco ca'aj cui' lâ cuech'alal, chi moco ca'aj cui' lâ cuech cabal li biomeb, xban nak eb a'an naru te'xbânu ajcui' jun nink'e ut tate'xbok ut te'xq'ue rêkaj châcuu.

¹²Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

¹³Nak tâbânu junak li nink'e, tâbok ajcui' eb li neba' ut eb li tokol rok ruk', ut eb li yêk rok ut eb li mutz',

¹³Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

¹⁴xban nak eb a'an inc'a' târûk te'xq'ue rêkaj âcue. Abanan li Dios tatrosobtesi ut tixq'ue rêkaj âcue nak te'cuaclîk cui'chic chi yo'yo li tîqueb xch'ôl, chan li Jesús re.

¹⁴så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

¹⁵Jun reheb li chunchûqueb sa' li mêx quirabi li c'a'ru quixye li Jesús ut quixye re: -Us xak re li ani tâtz'akônk chi cua'ac sa' li nink'e sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios, chan.

¹⁵Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

¹⁶Nak quichak'oc, li Jesús quixye jun li jaljôquil ru âtin re: Quicuan jun li cuînk quixc'ûb jun nimla nink'e ut nabaleb li quixbokeb chi cua'ac.

¹⁶Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

¹⁷Nak quicuulac xk'ehil li nink'e, quixtakla lix môs chixyebal reheb li bokbileb nak te'châlk chi cua'ac xban nak ac xyâlo' li tzacaêmk.

¹⁷og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

¹⁸Abanan chixjunileb que'oc xpatz'bal xcuybaleb. Jun quiyehoc: -Xinlok' jun inch'och'. Tento nak tinxic chirilbal. Tintz'âma châcuu nak tâcuy inmâc xban nak inc'a' tinxic, chan.

¹⁸Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

¹⁹Ut li jun chic quixye: -Xinlok' ôb sumal inbôyx. Xic cue chirilbaleb. Nintz'âma châcuu nak tâcuy inmâc, chan.

¹⁹Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

²⁰Ut li jun chic quixye: -Toje' xinsumla ut inc'a' chic naru tinxic, chan.

²⁰Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

²¹Li môs quisuk'i riq'uin lix patrón ut quixye re li c'a'ru que'xye li bokbileb. Quichal xjosk'il li patrón ut quixye re lix môs: -Ayu sa' c'ayil ut sa' eb li be ut tâbokeb li neba', eb li tokol rok ruk'eb, eb li yêk rokeb ut eb li mutz' ut tâc'ameb chak arin, chan.

²¹Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

²²Cô li môs ut quixbânu jo' quiyehe' re. Nak quisuk'i chak quixye re lix patrón: -Kâcua', xinbânu jo' xaye cue ut toj cuan nabal li na'ajej, chan.

²²Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

²³Li patrón quixye re lix môs: -Tatxic chire li tenamit ut sa' c'alebâl ut tâcuelaji chak ruheb chi châlc sa' li nink'e re nak tânujak li cuochoch, chan.

²³Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

²⁴Lâin ninye êre nak mâ jun reheb li bokbileb xbên cua te'tz'akônk riq'uin li nink'e li xinbânu, chan li patrón.

²⁴For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

²⁵Nak yô chi xic li Jesús nabaleb li tenamit yôqueb chi tâkênc re. Quixsuk'isi rib li Jesús ut quixye reheb:

²⁵Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

²⁶-Li ani târaj tâkênc cue, tento nak tinixra chi tz'akal lâin chiruheb lix na' xyucua', li rixakil ut eb lix coc'al, ut eb li rech'alal jo' ajcui' lix yu'am. Cui inc'a' tinixra chi tz'akal, li jun a'an moco us ta chok' intzolom.

²⁶Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

²⁷Li ani târaj oc chok' intzolom, tento nak tinixtâke ut tixcuy xnumsinquil li raylal usta tâcamsîk sa' inc'aba'.

²⁷Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

²⁸Cui cuan junak êre naraj tixyîb junak cab najt xteram, ¿ma inc'a' ta bi' tâc'ojlâk xbên cua chixbirbal rix ma cuan tz'akal lix tumin re tixchoy xyîbanquil li cab?

²⁸For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

²⁹Cui tixq'ue lix cimiento li cab ut inc'a' chic târûk xchoybal, chixjunileb li te'ilok re te'xtiquib xse'enquil.

²⁹forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

³⁰Ut te'xye, -Li cuînk a'in quixtiquib cablac ut inc'a' naru xchoybal, cha'keb.

³⁰Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

³¹¿Ma cuan ta bi' junak rey tâxic chi pletic riq'uin junak chic rey cui inc'a' tâc'ojlâk xbên cua chixc'oxlanquil ma tixcuy pletic rochbeneb lajêbak mil chi cuînk riq'uin li rey jun chic, li yô chi châlc chi pletic rochbeneb junmay mil chi cuînk?

³¹Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

³²Ut cui naxc'oxla nak inc'a' târûk, tixtaklaheb lix takl nak toj cuânkeb chi najt chixtz'âmanquil chiru li rey jun chic re nak te'canâk sa' usilal chi ribileb rib.

³²Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

³³Jo'can ajcui' lâex. Tento têc'oxla chi us c'a'ru têbânu xban nak li ani inc'a' naraj xcanabanquil li c'a'ru cuan re, li jun a'an moco us ta tâoc chok' intzolom.

³³Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

³⁴Li atz'am, a'an châbil. Abanan cui inc'a' chic qui', mâc'a' chic tâoc cui'.Inc'a' chic tâusâk chok' re li ch'och', chi moco chok' re li mul. Yal re tz'ekec' aj chic. Li ani târaj rabinquil li cuâtin, chixq'uehak retal li yôquin chixyebal.

³⁴Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

³⁵Inc'a' chic tâusâk chok' re li ch'och', chi moco chok' re li mul. Yal re tz'ekec' aj chic. Li ani târaj rabinquil li cuâtin, chixq'uehak retal li yôquin chixyebal.

³⁵Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!