¹Nabaleb laj titz'ol toj ut eb laj mâc que'cuulac chirabinquil li c'a'ru yô chixyebal li Jesús.

¹Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.

²Eb laj fariseo ut eb laj tz'îb yôqueb chi cuech'înc ut yôqueb chixyebal: -Li cuînk a'in naxc'am rib sa' usilal riq'uineb laj mâc ut nacua'ac rochbeneb, chanqueb.

²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!

³Li Jesús quixye reheb li jaljôquil ru âtin a'in:

³Da talte han denne lignelse til dem:

⁴¿Ma cuan junak cuînk sa' êyânk cuânk ta o'c'âlak xcarner, cui tâsachk junak sa' xyânkeb a'an, ma inc'a' raj tixcanab li belêlaju ro'c'âl sa' c'alebâl ut tâxic chixsic'bal li quisach toj retal tixtau chak? chan.

⁴Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?

⁵Ut nak tixtau, tâsahok' sa' xch'ôl ut tixq'ue sa' xbên xtel,

⁵Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,

⁶ut tâxic sa' rochoch. Tixch'utubeb li ramîg ut li rech cabal ut tixye reheb: -Chisahok' sa' kach'ôl cuochbenex xban nak xintau lin carner li quisach, cha'ak reheb.

⁶og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!

⁷Lâin tinye êre nak jo'can ajcui' sa' choxa. Tâcuânk nimla sahil ch'ôlej nak junak aj mâc tixyot' xch'ôl tixjal xc'a'ux chiruheb belêlaju ro'c'âl chi cristian li ac xe'pâban ut tîqueb chic xch'ôleb.

⁷Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

⁸Ut quixye ajcui' reheb: Kayehak nak junak ixk cuan lajêbak xtumin. Cui tâsachk junak lix tumin, ¿ma inc'a' raj tixloch li xam ut tâoc chixmesunquil li cab ut tixsiq'ui toj retal tixtau?

⁸Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?

⁹Ut nak tixtau, tixch'utubeb li ramîg ut eb li rech cabal ut tixye reheb: -Chisahok' sa' kach'ôl cuochbenex xban nak xintau lin tumin li quisach chicuu, cha'ak.

⁹Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!

¹⁰Lâin ninye êre nak jo'can ajcui' eb lix ángel li Dios te'sahok' sa' xch'ôleb nak junak aj mâc tâyot'ek' xch'ôl ut tixjal xc'a'ux.

¹⁰Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.

¹¹Ut quixye ajcui' reheb li jaljôquil ru âtin a'in: Jun li cuînk quicuan cuib li ralal.

¹¹Og han sa: En mann hadde to sønner,

¹²Li îtz'inbej quixye re lix yucua': -At inyucua', q'ue cue anakcuan lâ jun cablal li jo' q'uial li tintz'ak lâin, chan. Tojo'nak li yucua'bej quixjeq'ui lix jun cablal reheb li ralal cuib.

¹²og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.

¹³Ut mâji' ajcui' najterak nak li îtz'inbej quixch'utub chixjunil li c'a'ru cuan re, ut cô chi najt sa' jalanil tenamit. Aran quixsach li c'a'ru re nak yô chixk'axbal li cutan chi jo' mâjo'.

¹³Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.

¹⁴Ut nak ac xsach chixjunil li c'a'ru cuan re, quicuan jun nimla cue'ej sa' li tenamit a'an. Ut li al yô chixcuybal xtz'ocajic.

¹⁴Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.

¹⁵Jo'can nak cô riq'uin jun li cuînk cuan sa' li tenamit a'an chixpatz'bal xtrabaj. Ut li cuînk a'an quixtakla sa' c'alebâl chi iloc âk.

¹⁵Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;

¹⁶Quiraj raj xcua'bal xcuaheb li âk xban nak tâtz'ocâk. Abanan inc'a' que'xq'ue ca'ch'inak re.

¹⁶og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.

¹⁷Quijultico' re chanru nak quicuan sa' rochoch lix yucua' ut quixye sa' xch'ôl: -Nabaleb aj c'anjel cuanqueb sa' rochoch lin yucua' ut numtajenak xcuaheb. Ut lâin arin osoc' cue xban tz'ocâc.

¹⁷Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

¹⁸Tinxic cui'chic sa' rochoch lin yucua' ut tinye re, "At inyucua', xinmâcob chiru li Dios jo' ajcui' châcuu lâat.

¹⁸Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

¹⁹Mâcua' chic inc'ulub nak tinc'aba'in âcualal. Chinâc'ul ban jo' junak âmôs," cha'akin re, chan sa' xch'ôl.

¹⁹jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

²⁰Sa' junpât quicuacli ut quisuk'i sa' rochoch lix yucua'. Toj cuan ajcui' chak chi najt nak qui-ile' xban lix yucua'. Ut li yucua'bej quiril xtok'obâl ru. Cô sa' ânil chixc'ulbal li ralal. Quixk'alu ut quirutz' ru.

²⁰Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

²¹Ut li ralal quixye re: -At inyucua', xinmâcob chiru li Dios jo' ajcui' châcuu lâat. Mâcua' chic inc'ulub nak tinc'aba'in âcualal, chan re lix yucua'.

²¹Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

²²A'ut li yucua'bej quixye reheb lix môs: -Sic'omak chak sa' junpât li châbil t'icr ut q'uehomak chirix. Q'uehomak xmatk'ab chi ru'uj ruk' ut q'uehomak xxâb chi rok.

²²Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

²³Ut c'amomak chak li ch'ina cuacax, li ch'olaninbil chi us. Camsihomak ut tonink'eîk,

²³og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

²⁴xban nak li cualal a'in chanchan camenak nak xcuan chak. A'ut anakcuan xsuk'i cui'chic chi yo'yo. Sachenak nak xcuan ut xtauman cui'chic, chan. Ut que'oc chi nink'eîc.

²⁴For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

²⁵Ut li asbej cuan chak sa' c'alebâl. Nak yô chi cuulac sa' cab, quirabi li son ut li xajoc.

²⁵Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;

²⁶Quixbok jun li môs ut quixpatz' re c'a'ru yôqueb sa' cab.

²⁶og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.

²⁷Li môs quixye re: -Xsuk'i chak lâ cuîtz'in ut lâ yucua' xtakla xcamsinquil li ral li cuacax li ch'olaninbil chi us, xban nak lâ cuîtz'in xsuk'i cui'chic chi cau ut chi sa sa' xch'ôl, chan.

²⁷Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.

²⁸Nak li asbej quirabi li c'a'ru quixye li môs, quichal xjosk'il, ut inc'a' quiraj oc sa' li rochoch. Ut li yucua'bej qui-el chirix cab ut quixtz'âma chiru nak tâoc.

²⁸Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;

²⁹Li asbej quichak'oc ut quixye re lix yucua': -At inyucua', lâat nacanau nak nabal chihab xinc'anjelac châcuu ut mâ jun sut xink'et lâ cuâtin. Ut mâ jun cua xaq'ue junak inch'ina chibât re nak tinnink'eîk cuochbeneb li cuamîg.

²⁹men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;

³⁰Abanan anakcuan xc'ulun lâ cualal a'in li quisachoc re lâ jun cablal riq'uineb li ixk li neque'xc'ayi rib ut lâat xatakla xcamsinquil chok' re li ch'ina cuacax li ch'olaninbil chi us, chan li asbej.

³⁰men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!

³¹Li yucua'bej quixye re: -At cualal, lâat junelic cuancat cuiq'uin ut chixjunil li c'a'ru cuan cue, a'an âcue ajcui' lâat.Abanan tento nak tonink'eîk anakcuan ut tâsahok' sa' kach'ôl xban nak lâ cuîtz'in chanchan camenak nak xcuan; abanan xsuk'i cui'chic chi yo'yo. Quisach ut xtauman cui'chic, chan li yucua'bej.

³¹Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;

³²Abanan tento nak tonink'eîk anakcuan ut tâsahok' sa' kach'ôl xban nak lâ cuîtz'in chanchan camenak nak xcuan; abanan xsuk'i cui'chic chi yo'yo. Quisach ut xtauman cui'chic, chan li yucua'bej.

³²men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.