¹Li Jesús quixye reheb lix tzolom li jaljôquil ru âtin a'in: Quicuan jun li cuînk k'axal biom ut quicuan jun xmertôm. Cuanqueb li que'jitoc chirix li mertôm chiru li patrón ut que'xye re: -Lâ mertôm yô chixsachbal lâ biomal, chanqueb re.

¹Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.

²Jo'can nak quixbok lix mertôm ut quixye re: -¿C'a'ru xyâlal li yôquin chirabinquil châcuix? Tâk'axtesi lâ cuênt nak xatcuan chi c'anjelac xban nak inc'a' chic tatcanâk chok' inmertôm, chan re.

²Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.

³Ut li mertôm quixye sa' xch'ôl: -¿C'a'ru tinbânu anakcuan xban nak lin patrón tinrisi sa' lin c'anjel? Inc'a' tincuy li cacuil c'anjel ut tinxutânâk chi xic chixtz'âmanquil c'a'ru cue chire cablal.

³Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.

⁴Anakcuan ninnau c'a'ru tinbânu re nak cuânkeb li tine'xc'ul sa' rochocheb nak tin-isîk chi mertômil, chan sa' xch'ôl.

⁴Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.

⁵Quixbokeb chak chi xjûnkaleb li cuanqueb xc'as riq'uin lix patrón. Ut quixye re li xbên: -¿Jo' nimal lâ c'as riq'uin lin patrón? chan.

⁵Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?

⁶Ut li cuînk quixye re: -O'c'âl barril chi aceite, chan. Ut li mertôm quixye re: -Cue' li hu li tz'îbanbil cui' retalil lâ c'as. Chunlan ut jal sa' junpât. Lajêb roxc'âl aj chic tâtz'îba retalil chiru li hu a'in, chan.

⁶Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!

⁷Ut quixye cui'chic re li jun chic: -Ut lâat, ¿jo' nimal lâ c'as? chan. Ut li cuînk quixye: -O'c'âl bisoc chi trigo, chan. Li mertôm quixye re: -Cue' li hu li tz'îbanbil cui' retalil lâ c'as. Jal ut câc'âl bisoc aj chic tâtz'îba retalil chiru li hu a'in, chan.

⁷Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!

⁸Ut li patrón quisach xch'ôl chirilbal nak k'axal cuan xna'leb li mertôm li inc'a' us xna'leb. Eb li inc'a' neque'xnau lix yâlal k'axal sêbeb xch'ôl chixc'oxlanquil chanru tixtenk'a rib, usta inc'a' us tixbânu reheb li ras rîtz'in. K'axal sêbeb xch'ôl chiruheb li ralal xc'ajol li Dios.

⁸Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.

⁹Cuan li neque'xbânu li inc'a' us riq'uin lix biomal. Abanan, lâin ninye êre, chebânu usilal reheb lê ras êrîtz'in riq'uin lê biomal sa' ruchich'och'. Ut nak tâlajk tâosok' lê biomal, texc'ulek' sa' li na'ajej li mâc'a' roso'jic.

⁹Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!

¹⁰Li ani tîc xch'ôl chixbânunquil li yal ca'ch'in, tîcak ajcui' xch'ôl chixbânunquil li nabal. Ut li ani inc'a' tîc xch'ôl chixbânunquil li yal ca'ch'in, inc'a' ajcui' tîcak xch'ôl chixbânunquil li nabal.

¹⁰Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.

¹¹Cui lâex inc'a' nequenau xrâbal li biomal sa' ruchich'och', ¿chan ta cui' ru nak tixc'ojob xch'ôl li Dios chixq'uebal êre li tz'akal biomal?

¹¹Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?

¹²Ut cui inc'a' nequenau xrâbal li c'a'ru re jalan, ¿chan ta cui' ru nak tâk'axtesîk êre lâex li c'a'ru tz'akal êre?

¹²Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?

¹³Mâ ani târûk tâc'anjelak chiru cuib chi patrón. Mâre tixra li jun ut xic' târil li jun chic, malaj ut xic' târil li jun ut tixra li jun chic. Inc'a' naru texc'anjelak chiru li Dios cui junes lê biomal nequec'oxla.

¹³Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.

¹⁴Nak eb laj fariseo que'rabi li quixye li Jesús, que'oc chixse'enquil xban nak neque'xra lix biomaleb.

¹⁴Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.

¹⁵Ut li Jesús quixye reheb: -Lâex nequetîcobresi êch'ôl êjunes chiruheb li tenamit. Abanan li Dios naxnau chanru lê na'leb. Li c'a'ru k'axal lok' chiruheb li cuînk sa' ruchich'och', a'an tz'ektânanbil xban li Dios.

¹⁵Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.

¹⁶Chixjunil li tijleb li que'xc'ut eb li profeta junxil, jo' ajcui' lix chak'rab laj Moisés, quirake' xyebal nak laj Juan laj Cubsihom Ha' quic'ulun chixch'olobanquil resil nak châlc re lix nimajcual cuanquilal li Dios. Ut nabaleb yôqueb chixyalbal xk'e chi oc rubel lix nimajcual cuanquilal li Dios.

¹⁶Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;

¹⁷Li choxa ut li ruchich'och', a'an moco ch'a'aj ta nak tâosok'. Abanan mâ jun li âtin li tz'îbanbil sa' li chak'rab, târûk tâisîk xcuanquil, usta k'axal ca'ch'in.

¹⁷men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.

¹⁸Li ani tixjach rib riq'uin li rixakil ut tâsumlâk riq'uin jalan chic ixk, a'an tixmux ru lix sumlajic. Ut li cuînk li tâsumlâk riq'uin junak ixk li ac xjach rib riq'uin lix bêlom, tixmux ru lix sumlajic.

¹⁸Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

¹⁹Quicuan jun li cuînk biom. Naxtikib rib riq'uin châbil t'icr k'axal terto xtz'ak ut rajlal cutan nanink'eîc.

¹⁹Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.

²⁰Quicuan ajcui' jun li cuînk neba' aj Lázaro xc'aba'. Xox rix. Rajlal naxchunub rib chire li oquebâl re li rochoch li biom.

²⁰Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,

²¹Naxra raj ru xtzacanquil xc'aj li cua li nat'ane' sa' xbên xmêx li biom. Eb li tz'i' neque'chal riq'uin ut neque'xrek' ru lix xox.

²¹og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.

²²Quicuulac xk'ehil nak quicam li neba' ut quic'ame' xbaneb li ángel toj sa' choxa bar cuan cui' laj Abraham. Ut quicam ajcui' li biom ut quimuke'.

²²Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.

²³Nak ac cuan sa' xbalba, yô chixc'ulbal li raylal aran. Qui-iloc takec' ut quiril laj Abraham ut laj Lázaro cuan chixc'atk.

²³Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.

²⁴Quixjap re ut quixye: -Kâcua' Abraham, chacuil taxak xtok'obâl cuu. Chatakla laj Lázaro chintenk'anquil. Chixt'akresi chak li ru'uj ruk' sa' ha' ut tolxquehobresi li ru'uj cuak' xban nak c'ajo' li raylal yôquin chixc'ulbal sa' li xam a'in, chan.

²⁴Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.

²⁵Ut laj Abraham quixye re: -At cuas cuîtz'in, julticak âcue nak toj yo'yôcat sa' ruchich'och' nabal âbiomal ut k'axal sa nak xatcuan. Ut laj Lázaro c'ajo' li raylal quixc'ul. Anakcuan c'ojobanbil xch'ôl laj Lázaro arin ut lâat k'axal ra cuancat.

²⁵Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.

²⁶Ut cuan jun nimla chamal jul naramoc re li na'ajej cuanco cui'. Ut mâ jun ke târûk tânumek' re tâxic êriq'uin, chi moco lâex târûk texnumek' chak arin, chan laj Abraham re li biom.

²⁶Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.

²⁷Tojo'nak li biom quixye re: -Tintz'âma châcuu, at Kâcua' Abraham, takla laj Lázaro sa' rochoch lin yucua'.

²⁷Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus

²⁸Aran cuanqueb ôb li cuîtz'in. Chatakla xch'olobanquil xyâlal chiruheb re nak eb a'an inc'a' te'châlk sa' li na'ajej a'in chi c'uluc raylal, chan.

²⁸- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

²⁹Laj Abraham quixye re: -Cuan riq'uineb li hu li tz'îbanbil xban laj Moisés, ut eb li profeta. Che'xq'uehak retal li c'a'ru tz'îbanbil sa' li hu a'an, chan.

²⁹Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!

³⁰Quichak'oc li biom ut quixye: -Inc'a' tz'akal a'an, Kâcua' Abraham. Abanan cui junak camenak tâcuaclîk cui'chic chi yo'yo ut tâxic riq'uineb, te'yot'ek' raj xch'ôl ut te'xjal raj xc'a'uxeb, chan.A'ut laj Abraham quixye re: -Cui inc'a' neque'rabi li quixye laj Moisés ut eb li profeta, inc'a' ajcui' te'pâbânk usta tâcuaclîk cui'chic chi yo'yo junak sa' xyânkeb li camenak, chan laj Abraham.

³⁰Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.

³¹A'ut laj Abraham quixye re: -Cui inc'a' neque'rabi li quixye laj Moisés ut eb li profeta, inc'a' ajcui' te'pâbânk usta tâcuaclîk cui'chic chi yo'yo junak sa' xyânkeb li camenak, chan laj Abraham.

³¹Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.