¹Li Jesús quixye reheb lix tzolom: -Junelic cuan li po'oc ch'ôl. Abanan raylal châlel sa' xbên li ani tixpo' xch'ôl li ras rîtz'in.

¹Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

²K'axal raj us chok' re a'an nak tâcutek' sa' xchamal li palau chi bac'bo junak nimla pec chi xcux chiru nak tixpo' xch'ôl junak li toj k'un xch'ôl sa' lix pâbâl.

²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

³Cheq'uehak retal chanru lê na'leb. Cui tâmâcobk châcuu lâ cuas âcuîtz'in, chak'usak. Ut cui tâyot'ek' xch'ôl ut tixjal xc'a'ux, chacuyak xmâc.

³Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

⁴Usta tâmâcobk châcuu cuukubak sut chiru li jun cutan ut cuukub sut tixpatz' xcuybal châcuu ut tixye nak inc'a' chic tixbânu, tento nak tâcuy xmâc, chan li Jesús.

⁴Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁵Eb li apóstol que'xye re li Kâcua': -At Kâcua', choâtenk'a taxak re nak cuânk kapâbâl chi tz'akal, chanqueb.

⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶Ut li Kâcua' quixye reheb: -Usta ca'ch'in ajcui' lê pâbâl cuan jo' li riyajil li mostaza, târûk raj têye re li che' a'in, "Mich' âcuib ut au âcuib sa' li palau" ut li che' tixbânu raj jo' têye re, chan.

⁶Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷Kayehak nak junak êre cuan xmôs yôk chak chi c'alec malaj ut chi iloc quetômk. Nak acak xchoy lix c'anjel lix môs, tâsuk'îk sa' cab. ¿Ma tâyehek' ta bi' re xban lix patrón, "Ocan, c'ojlan ut cua'in"?

⁷Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸Inc'a'. Tâyehek' ban re: "Chac'ûb cuan intzacaêmk ut chatc'anjelak chicuu. Nak acak xinrake' chi cua'ac, naru tatcua'ak lâat."

⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹¿Ma tixbantioxi re lix môs nak quixbânu li quitaklâc xbânunquil? Lâin ninye nak inc'a'.

⁹Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰Jo'can ajcui' lâex. Nak ac xebânu li xextaklâc cui', cheyehak: "Lâo aj c'anjel châcuu. Ca'aj cui' li jo' q'uial xoâtakla cui' xkabânu. Jo'can nak mâbantioxi chiku", cha'akex, chan li Jesús reheb.

¹⁰Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹¹Nak yô chi xic Jerusalén, li Jesús quinume' sa' li na'ajej li neque'xc'ul cui' rib li tenamit Samaria ut Galilea.

¹¹Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹²Nak yô chi cuulac sa' jun li c'alebâl, que'chal chixc'ulbal lajêb li cuînk saklep rixeb. Eb a'an najt que'xakli riq'uin li Jesús.

¹²og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹³Ut que'xjap reheb chixyebal: -At Jesús, at aj tzolonel, chacuuxtâna taxak ku, chanqueb.

¹³og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹⁴Nak quirileb li Jesús quixye reheb: -Ayukex riq'uineb laj tij ut c'utumak chak êrib chiruheb, chan reheb. Ut nak yôqueb chi xic, que'q'uira.

¹⁴Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁵Jun reheb li cuînk quiril nak quiq'uira, quisuk'i riq'uin li Jesús ut yô chixlok'oninquil li Dios chi cau xyâb xcux.

¹⁵Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁶Quixcuik'ib rib chiru li Jesús ut quixbantioxi chiru. Li cuînk a'an aj Samaria.

¹⁶og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁷Quixye li Jesús: -¿Ma mâcua' ta bi' lajêb chi cuînk li xinq'uirtesi? ¿Bar cuanqueb li belêb chic?

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁸¿Ma ca'aj cui' li jun a'in li mâcua' aj judío xsuk'i chixlok'oninquil li Dios? chan.

¹⁸Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁹Tojo'nak quixye re li cuînk: -Xaklin ut tatxic. Xatq'uira xban nak xatpâban, chan.

¹⁹Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

²⁰Eb laj fariseo que'xpatz' re li Jesús jok'e tâchâlk lix nimajcual cuanquilal li Dios. Li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -Lix cuanquilal li Dios moco cuânk ta retalil lix c'ulunic re nak tênau jok'e xk'ehil.

²⁰Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²¹Chi moco te'xye, "cuan arin" chi moco te'xye, "le' cuan", xban nak lix cuanquilal li Dios ac cuan sa' êyânk lâex, chan.

²¹heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²²Ut li Jesús quixye reheb lix tzolom: -Tâcuulak xk'ehil nak lâex têra ru rilbal lin c'ulunic lâin li C'ajolbej, abanan inc'a' têril cuu.

²²Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²³Ut te'xye êre, "cue' arin" malaj ut "cuan toj le'". Abanan mexxic chirilbal chi moco têtâkeheb.

²³Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²⁴Sa' xk'ehil lin c'ulunic lâin li C'ajolbej chanchanakin li rak' câk nak narepoc chak ut naxcutanobresi chixjunil ru li choxa. Lâin moco chi mukmu ta tinc'ulûnk.

²⁴For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁵Abanan tento nak lâin li C'ajolbej tinrahobtesîk ut tintz'ektânâk xbaneb li cuanqueb sa' ruchich'och' sa' eb li cutan a'in.

²⁵Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁶Jo' quic'ulman sa' eb li cutan nak toj cuânk laj Noé sa' ruchich'och', jo'can ajcui' tâc'ulmânk nak tâcuulak xk'ehil lin c'ulunic lâin li C'ajolbej.

²⁶Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁷Sa' eb li cutan a'an li tenamit yôqueb chi cua'ac ut yôqueb chi uc'ac. Yôqueb chi sumlâc ut yôqueb chi sumubânc toj quicuulac xk'ehil nak laj Noé qui-oc sa' li jucub cab. Nak mâc'a' sa' xch'ôleb quichal li but'i ha' ut quilajxsacheb chixjunileb li inc'a' que'oc sa' li jucub cab.

²⁷de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁸Tâc'ulmânk jo' quic'ulman sa' eb li cutan nak laj Lot toj cuânk sa' ruchich'och'. Chixjunileb yôqueb chi tzacânc ut yôqueb chi uc'ac. Yôqueb chi lok'oc ut yôqueb chi c'ayînc. Yôqueb chi âuc ut yôqueb chi cablac.

²⁸På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁹Abanan sa' li cutan nak laj Lot qui-el sa' li tenamit Sodoma, nak mâc'a' sa' xch'ôleb, quichal chak sa' choxa xam ut azufre ut quilajxsacheb chixjunileb.

²⁹men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

³⁰Jo'can ajcui' tâc'ulmânk nak tinc'ulûnk cui'chic lâin li C'ajolbej. Mâc'a'ak sa' xch'ôleb li tenamit.

³⁰således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³¹Sa' li cutan nak tinc'ulûnk, li ani cuânk chak sa' xbên li rochoch ut li c'a'ru re cuânk sa' li cab, micube chak chixxocbal. Jo'can ajcui' li cuânk chak sa' c'alebâl, inc'a' tâsuk'îk sa' li rochoch.

³¹På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³²Chijulticok' êre li c'a'ru quixc'ul li rixakil laj Lot nak quiraj raj suk'îc.

³²Kom Lots hustru i hu!

³³Li ani târaj xcolbal rix lix yu'am arin sa' ruchich'och', tâsachk chiru. Ut li ani tâsachk lix yu'am chiru, a'an tâcuânk xyu'am chi junelic.

³³Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³⁴Ut tinye ajcui' êre: Sa' li hônal a'an nak tinc'ulûnk, cuânkeb cuib yôkeb chi cuârc sa' jun chi cuarib. Jun aj pâbanel ut jun mâcua'. Laj pâbanel tâc'amek' xban li Dios ut li jun chic li mâcua' aj pâbanel, a'an tâcanabâk.

³⁴Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵Ut cuib li ixk yôkeb chi que'ec sa' jun li que'leb, jun aj pâbanel ut li jun chic mâcua' aj pâbanel. Ut laj pâbanel tâc'amek' xban li Dios ut li jun chic li mâcua' aj pâbanel, a'an tâcanabâk.

³⁵To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁶Cuânkeb cuib chi cuînk sa' li c'alebâl, jun aj pâbanel ut li jun chic mâcua' aj pâbanel. Laj pâbanel tâc'amek' xban li Dios ut li jun chic, li mâcua' aj pâbanel, tâcanabâk, chan li Jesús.Eb lix tzolom que'xpatz' re: -¿Bar tâc'ulmânk li yôcat chixyebal? chanqueb. Ut li Jesús quixye reheb: -Lâex nequenau nak bar cuan cui' junak li camenak, aran ajcui' te'ch'utlâk eb li so'sol, chan.

³⁶Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁷Eb lix tzolom que'xpatz' re: -¿Bar tâc'ulmânk li yôcat chixyebal? chanqueb. Ut li Jesús quixye reheb: -Lâex nequenau nak bar cuan cui' junak li camenak, aran ajcui' te'ch'utlâk eb li so'sol, chan.

³⁷Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.