¹Li Jesús quixye li jaljôquil ru âtin a'in reheb lix tzolom re xc'utbal chiruheb nak tento te'tijok junelic ut inc'a' tâch'inânk xch'ôleb.

¹Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.

²Quixye reheb: Sa' jun li tenamit quicuan jun aj rakol âtin inc'a' naxxucua ru li Dios, chi moco naxq'ue sa' xnak' ru li cristian.

²Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.

³Ut quicuan ajcui' sa' li tenamit a'an jun li xmâlca'an cuan jun lix ch'a'ajquilal. Rajlal yô chi xic riq'uin laj rakol âtin chixtz'âmanquil lix tenk'anquil ut naxye re: -Bânu usilal, charak âtin sa' xbêneb li xic' neque'iloc cue, chan.

³Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!

⁴Ut laj rakol âtin inc'a' quiraj. Abanan mokon quixye sa' xch'ôl: -Lâin inc'a' ninxucua ru li Dios chi moco eb li cuînk ninq'ueheb sa' xnak' cuu.

⁴Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,

⁵Abanan xban nak yôquin chi titz'c chirabinquil li ixk a'in, tinrak âtin sa' xbêneb li xic' neque'iloc re. Mâre yôk chinch'i'ch'i'inquil junelic, chan sa' xch'ôl.

⁵vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.

⁶Ut li Kâcua' quixye reheb: -Q'uehomak retal c'a'ru quixye laj rakol âtin li inc'a' tîc xch'ôl. Usta inc'a' tîc xch'ôl, laj rakol âtin quixtenk'a li xmâlca'an re nak inc'a' chic tâch'i'ch'i'îk xban.

⁶Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!

⁷¿Ma toja' ta chic li Dios inc'a' tixcoleb li sic'bileb ru xban? ¿Ma tâbâyk ta bi' chixsumenquil li c'a'ru te'xtz'âma li neque'yâban re lix c'aba' chi k'ek chi cutan?

⁷Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

⁸Lâin tinye êre nak li Dios tixcoleb chi junpât. Abanan lâin ninc'oxla, ¿jarub ta cui' li cauhakeb xch'ôl sa' lix pâbâl? Ut, ¿jarubeb ta cui' li yôkeb chi tijoc nak tinc'ulûnk cui'chic sa' ruchich'och' lâin li C'ajolbej?

⁸Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

⁹Ut li Jesús quixye jun chic li jaljôquil ru âtin reheb li neque'xc'oxla nak châbileb ut neque'xtz'ektânaheb li jun ch'ol chic. Quixye reheb:

⁹Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:

¹⁰Cuib li cuînk côeb sa' li templo chi tijoc. Li jun, a'an aj fariseo. Ut li jun chic aj titz'ol toj.

¹⁰To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.

¹¹Laj fariseo quixxakab rib ut quitijoc chi cau xyâb xcux ut quixye: -At inDios, lâin ninbantioxi châcuu nak mâcua'in jo'queb li jun ch'ol chic. A'an eb aj êlk'eb, aj bânuhom mâusilal, ut aj muxuleb caxâr. Lâin mâcua'in jo' laj titz'ol toj a'an.

¹¹Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.

¹²Ca' sut ninbânu in-ayûn chiru li jun xamân. Ut rajlal ninq'ue li junjûnk sa' xlajêtkil re chixjunil li jo' q'uial li ninc'ul, chan laj fariseo sa' lix tij.

¹²Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.

¹³Abanan laj titz'ol toj najt quixq'ue chak rib ut quixxulub lix jolom. Yô chixtenbal li re xch'ôl chi ruk' xban xrahil xch'ôl ut quixye: -At inDios, lâin aj mâc. Chacuuxtâna taxak cuu, chan.

¹³Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

¹⁴Lâin ninye êre nak laj titz'ol toj, a'an li quisuk'i sa' rochoch chi tîcobresinbil chic lix ch'ôl. Ut laj fariseo inc'a', xban nak li ani naxnimobresi rib, a'an tâcubsîk xcuanquil. Ut li ani naxcubsi rib, a'an tâq'uehek' xcuanquil, chan li Jesús.

¹⁴Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹⁵Sa' jun li cutan cuanqueb li que'xc'am chak lix coc'aleb riq'uin li Jesús re nak tixq'ue li ruk' sa' xbêneb ut târosobtesiheb. Ut eb lix tzolom li Jesús que'xq'ue retal nak que'c'ame' chak li coc'al riq'uin ut que'oc chixk'usbaleb lix na' xyucua'eb.

¹⁵De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.

¹⁶Ut li Jesús quixbokeb lix tzolom riq'uin ut quixye reheb: -Canabomakeb li coc'al chi châlc cuiq'uin. Mêram chiruheb xban nak reheb a'an lix nimajcual cuanquilal li Dios.

¹⁶Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

¹⁷Relic chi yâl tinye êre li ani inc'a' k'un xch'ôl chinpâbanquil jo'queb li coc'al a'in, a'an inc'a' tâoc rubel lix nimajcual cuanquilal li Dios, chan.

¹⁷Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

¹⁸Jun li cuînk nim xcuanquil sa' xyânkeb laj judío quiâtinac riq'uin li Jesús ut quixye re: -At châbil tzolonel, ¿c'a'ru târûk tinbânu re nak tincuêchani li yu'am chi junelic? chan.

¹⁸Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁹Li Jesús quixye re: -¿C'a'ut nak nacaye châbil cue cui inc'a' nacanau anihin lâin? Jun ajcui' li châbil ut a'an li Dios.

¹⁹Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

²⁰Lâat ac nacanau c'a'ru naxye sa' li chak'rab: Matmuxuc caxâr. Mâcamsi âcuas âcuîtz'in. Mat-elk'ac. Matyo'oban tic'ti' chirix âcuas âcuîtz'in. Cha-oxlok'i lâ na' âyucua', chan li Jesús re.

²⁰Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.

²¹Li cuînk quichak'oc ut quixye: -Chixjunil a'in ac yôquin ajcui' chak chixbânunquil chalen sa' inca'ch'inal, chan.

²¹Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

²²Nak quirabi li c'a'ru quixye li cuînk, li Jesús quixye re: -Jun chic toj mâji' nacabânu. C'ayi chixjunil li c'a'ru cuan âcue ut tâsi lix tz'ak reheb li neba' ut tâcuânk âbiomal sa' choxa. Nak ac xabânu a'an, tatchâlk ut tinâtâke, chan li Jesús re.

²²Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²³Nak quirabi li quixye li Jesús, c'ajo' nak quiraho' sa' xch'ôl li cuînk xban nak nabal lix biomal cuan.

²³Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.

²⁴Li Jesús quixq'ue retal nak quiraho' sa' xch'ôl li cuînk ut quixye: -C'ajo' xch'a'ajquil chok' re junak biom oc rubel lix nimajcual cuanquilal li Dios.

²⁴Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!

²⁵Mâmin târûk tânumek' junak nimla xul camello sa' ru junak cûx. Jo'can ajcui' li biom. Mâ jok'e târûk tâoc sa' xnimajcual cuanquilal li Dios cui ca'aj cui' lix biomal naxc'oxla, chan li Jesús.

²⁵For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁶Eb li que'abin re li quixye li Jesús, que'chak'oc ut que'xye: -¿Aniheb li târûk te'colek' chi jo'canan? chanqueb.

²⁶Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?

²⁷Li Jesús quixye reheb: -Li c'a'ru ch'a'aj xbânunquil chiru li cuînk, chiru li Dios moco ch'a'aj ta xbânunquil, chan.

²⁷Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

²⁸Laj Pedro quixye re li Jesús: -Lâo xkacanab chixjunil li c'a'ru ke xban âtâkenquil, chan.

²⁸Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.

²⁹Li Jesús quixye: -Relic chi yâl tinye êre, li ani naxcanab li c'a'ru re sa' inc'aba' lâin, tixc'ul rêkaj. Li ani naxcanab li rochoch, lix na' xyucua', li ras rîtz'in, li rixakil, malaj ut lix coc'al sa' xc'aba' lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an tixc'ul rêkaj.

²⁹Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld

³⁰K'axal nabal cui'chic li rêkaj tixc'ul sa' li ruchich'och' a'in, jo' ajcui' sa' li choxa tixc'ul li junelic yu'am, chan li Jesús.

³⁰uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

³¹Tojo'nak li Jesús quixc'ameb xjuneseb lix tzolom cablaju ut quixye reheb: -Anakcuan toxic Jerusalén re nak tâtz'aklok ru chixjunil li tz'îbanbil xbaneb li profeta chicuix lâin li C'ajolbej.

³¹Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.

³²Tink'axtesîk sa' ruk'eb li mâcua'eb aj judío. Tine'xhob, tine'xsac' ut tine'xchûba.

³²For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,

³³Ut nak acak xine'xsac' chi us, tine'xcamsi. Abanan sa' rox li cutan tincuaclîk cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak, chan li Jesús.

³³og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.

³⁴Ut eb lix tzolom chi tîc inc'a' que'xtau ru li quixye li Jesús xban nak ch'a'aj xtaubal ru chiruheb.

³⁴Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.

³⁵Nak li Jesús yô chi cuulac Jericó, cuan jun li cuînk mutz' ru c'ojc'o chire li be. Yô chixtz'âmanquil c'a'ru re.

³⁵Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.

³⁶Nak quirabi li q'uila tenamit yôqueb chi numec', li mutz' quixpatz' c'a'ru yô chi c'ulmânc.

³⁶Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.

³⁷Que'xye re nak li Jesús aj Nazaret yô chi numec'.

³⁷De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

³⁸Li mutz' quixjap re ut quixye: -¡At Jesús, ralalat xc'ajol laj David, lâat li yôco châcuoybeninquil. Chacuuxtâna taxak cuu! chan.

³⁸Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

³⁹Ut eb li tenamit li yôqueb chi numec' que'oc chixk'usbal ut que'xye re: -Matchokin, chanqueb re. Abanan li mutz' k'axal cui'chic cau quixjap re ut quixye: -At ralalat xc'ajol laj David, chacuuxtâna cuu, chan.

³⁹Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

⁴⁰Nak quirabi li quixye li mutz', li Jesús quixakli ut quixtakla xc'ambal li mutz'.

⁴⁰Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:

⁴¹Nak quic'ame' riq'uin, li Jesús quixye re: -¿C'a'ru tâcuaj tinbânu âcue? chan. Ut li mutz' quixye: -Kâcua', tincuaj nak tâilok li xnak' cuu, chan.

⁴¹Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!

⁴²Li Jesús quixye re: -Chi-ilok li xnak' âcuu. Xatq'uira xban nak xapâb nak cuan incuanquil châq'uirtesinquil, chan.Ut sa' junpât qui-iloc li mutz' ut cô chirixeb. Yô chixlok'oninquil li Dios. Ut nak que'ril li c'a'ru quic'ulman, chixjunileb li tenamit que'xq'ue xlok'al li Dios.

⁴²Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.

⁴³Ut sa' junpât qui-iloc li mutz' ut cô chirixeb. Yô chixlok'oninquil li Dios. Ut nak que'ril li c'a'ru quic'ulman, chixjunileb li tenamit que'xq'ue xlok'al li Dios.

⁴³Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.