¹Nak quicuulac Jericó, li Jesús yô chi numec' sa' li tenamit.

¹Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.

²Aran cuan jun li cuînk biom aj Zaqueo xc'aba'. Li cuînk a'an, a'an li nataklan sa' xbêneb laj titz'ol toj.

²Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.

³Târaj xnaubal ani li Jesús. Abanan xban nak k'axal nabaleb li tenamit, inc'a' quiru rilbal xban nak ca'ch'in rok.

³Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.

⁴Jo'can nak cô sa' ânil chi ubej ut quitake' sa' ru'uj jun li che' sicómoro xc'aba' re nak târûk târil li Jesús xban nak aran toxnumek'.

⁴Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.

⁵Nak yô chi numec' aran, li Jesús qui-iloc takec'. Quiril laj Zaqueo ut quixye re: -At Zaqueo, cuben chak chi junpât xban nak tento nak tinhilânk sa' lâ cuochoch anakcuan, chan.

⁵Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.

⁶Ut laj Zaqueo quicube sa' junpât ut quixc'ul li Jesús sa' rochoch chi sa sa' xch'ôl.

⁶Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.

⁷Nak li q'uila tenamit que'ril nak li Jesús qui-oc sa' rochoch laj Zaqueo, que'po' ut que'xye: -X-oc chi hilânc sa' rochoch jun cuînk aj mâc, chanqueb.

⁷Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!

⁸Nak yôqueb chi cua'ac, laj Zaqueo quixakli chiru li Jesús ut quixye re: -Kâcua', chalen anakcuan jalan chic tinbânu. Yijach lin jun cablal tinsi reheb li neba'. Ut cui cuan anihak xcuelk'a c'a'ru re, câhib cua chic xq'uial li rêkaj tinq'ue, chan.

⁸Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.

⁹Ut li Jesús quixye: -Li cuînk a'in ralal xc'ajol ajcui' laj Abraham. Anakcuan colbil chic li cuînk a'in.

⁹Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;

¹⁰Lâin li C'ajolbej xinc'ulun chixsic'bal ut chixcolbal li sachenakeb, chan li Jesús.

¹⁰for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

¹¹Ut li Jesús quixye jun chic li jaljôquil ru âtin reheb li yôqueb chi abînc re, xban nak cuulaqueb re Jerusalén. Eb a'an que'xc'oxla nak li Jesús ac oc re chixxakabanquil lix nimajcual cuanquilal li Dios.

¹¹Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.

¹²Li Jesús quixye reheb: Quicuan jun xnimal ru cuînk. Li cuînk a'an quiboke' sa' jun najtil tenamit re nak tâxakabâk chok' rey ut tâsuk'îk cui'chic.

¹²Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.

¹³Nak ac xic re li cuînk quixbokeb lajêb lix môs. Quixq'ue lajêb chi tumin re li junjûnk ut quixye reheb: -Yaconkex chiru li tumin a'in toja' yal jok'e tana tinsuk'îk chak lâin, chan.

¹³Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.

¹⁴Aban xic' na-ile' xbaneb lix tenamit ut nak ac xcô li cuînk, que'xtakla xtakl riq'uin li tâxakabânk re chok' rey chixyebal re: -Lâo inc'a' nakaj nak tâoc chok' karey li cuînk a'in, chanqueb.

¹⁴Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.

¹⁵Abanan li cuînk quixakabâc chok' rey. Ut nak ac x-oc chok' rey, li cuînk a'an quisuk'i cui'chic sa' xtenamit ut quixtakla xbokbaleb lix môs li quixq'ueheb xtumin re xnaubal li jo' nimal ac xtau li junjûnk.

¹⁵Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

¹⁶Quicuulac li xbên ut quixye re: -Kâcua', lajêb chic xrala lâ tumin li xaq'ue cue, chan.

¹⁶Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

¹⁷Li rey quixye re: -Lâat châbil aj c'anjel. Us xabânu. Xban nak tîc âch'ôl riq'uin li ca'ch'in xinq'ue âcue, jo'can nak tinq'ue âcuanquil sa' xbên lajêb chi tenamit, chan li rey.

¹⁷Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.

¹⁸Ut quicuulac li môs jun chic ut quixye: -Kâcua', ôb chic xrala lâ tumin li xaq'ue cue, chan.

¹⁸Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

¹⁹Ut li rey quixye re: -Jo'can ajcui' lâat. Châbil xabânu. Tinq'ue âcuanquil sa' xbên ôb chi tenamit, chan.

¹⁹Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!

²⁰Ut quicuulac ajcui' li môs jun chic ut quixye: -Kâcua', cue' lâ tumin. Xinc'ûla sa' jun sut.

²⁰Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;

²¹Xinxucuac âban xban nak ninnau nak josk'at. Nacac'ul li tumin li inc'a' nacac'anjela ut nacatk'oloc bar cui' inc'a' nacat-au, chan.

²¹for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

²²Quichak'oc li rey ut quixye: -Lâat mâc'a' nacat-oc cui'. Riq'uin ajcui' li c'a'ru xaye, tinrak âtin sa' âbên. Nacanau nak josk'in ut nacanau nak ninc'ul li tumin li inc'a' ninc'anjela ut nink'oloc bar cui' inc'a' nin-au.

²²Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;

²³¿C'a'ut nak inc'a' xaq'ue chi to' lin tumin? Ut lâin nak xinsuk'i, xinc'ul raj lin tumin rochben li ral, chan li rey.

²³hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.

²⁴Ut li rey quixye reheb li cuanqueb aran: -Isihomak li tumin chiru ut q'uehomak re li ac cuan lajêb chi tumin riq'uin, chan.

²⁴Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!

²⁵Eb a'an que'chak'oc ut que'xye: -At Kâcua', a'an ac cuan ajcui' lajêb chi tumin riq'uin, chanqueb.

²⁵- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -

²⁶Li rey quixye reheb: -Lâin ninye êre nak li ani cuan nabal c'a'ru re, tâq'uehek' cui'chic nabal re; ut li ani ca'ch'in ajcui' c'a'ru re, tâisîk chiru, usta ca'ch'in ajcui' li c'a'ru re.

²⁶Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁷Ut c'amomakeb chak li xic' neque'iloc cue li inc'a' neque'raj nak tin-oc chok' xreyeb. Ut chicuu ajcui', têcamsiheb, chan li rey.

²⁷Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

²⁸Nak ac xye li jaljôquil ru âtin a'in, li Jesús qui-oc cui'chic chi xic Jerusalén.

²⁸Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

²⁹Cuulaqueb re sa' li cuib chi tenamit Betfagé ut Betania. Nach' cuanqueb riq'uin li tzûl Olivos nak li Jesús quixtaklaheb cuib lix tzolom.

²⁹Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

³⁰Quixye reheb: -Ayukex sa' li ch'ina tenamit a'an li cuan chi nach'. Ut nak texcuulak têtau jun li ch'ina bûr bac'bo. Li ch'ina bûr a'an toj mâ ani nabêc chirix. Têhit ut têc'am chak arin.

³⁰Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

³¹Ut cui ani napatz'oc êre c'a'ut nak yôquex chixhitbal, têye re nak li Kâcua' tâajok ru li ch'ina bûr, cha'akex, chan li Jesús.

³¹Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

³²Que'côeb lix tzolom li Jesús cuib ut que'xtau chixjunil jo' quiyehe' reheb.

³²Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

³³Nak yôqueb chixhitbal li ch'ina bûr, eb laj êchal re que'xpatz' reheb: -¿C'a'ut nak yôquex chixhitbal li kabûr? chanqueb.

³³Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

³⁴Eb lix tzolom li Jesús que'chak'oc ut que'xye: -Li Kâcua' tâajok ru li bûr, chanqueb.

³⁴De sa: Herren har bruk for den.

³⁵Ut que'xc'am li ch'ina bûr riq'uin li Jesús. Que'xq'ue li t'icr chirix ut que'xtenk'a li Jesús chi takec' chirix.

³⁵Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

³⁶Nak yô chi xic li Jesús, nabaleb li cristian que'xhel lix t'icreb sa' be bar tânumek' cui' li Jesús jo' c'aynakeb xbânunquil nak nacuulac junak nim xcuanquil.

³⁶Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

³⁷Cuulaqueb re Jerusalén. Yôqueb chak chi cubec sa' li tzûl Olivos ut chixjunileb li yôqueb chixtâkenquil li Jesús que'oc chixjapbal reheb xban xsahil xch'ôleb. Ut que'xlok'oni li Dios xbaneb li milagro li quilaje'ril.

³⁷Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

³⁸Que'xye: -Osobtesinbil taxak li rey li xchal sa' xc'aba' li Kâcua'. Ut cuânk taxak li tuktûquilal sa' choxa. Lok'oninbil taxak li Kâcua' li cuan sa' choxa, chanqueb.

³⁸Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

³⁹Ut cuanqueb laj fariseo sa' xyânkeb li q'uila tenamit que'xye re: -At tzolonel k'useb lâ tzolom, ye reheb nak te'xcanab âtinac.-

³⁹Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

⁴⁰Li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -Lâin ninye êre nak cui eb lin tzolom te'xcanab xq'uebal inlok'al, a' chic li pec te'xjap re chixq'uebal inlok'al, chan li Jesús.

⁴⁰Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

⁴¹Nak cuulac re Jerusalén, li Jesús quiyâbac chirilbal li tenamit.

⁴¹Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:

⁴²Ut quixye: -¡Cui ta lâex aj Jerusalén nequenau xq'uebal retal ani târûk tâq'uehok tuktûquil usilal sa' eb li cutan a'in, us raj! Aban anakcuan toj mukmu chêru. Jo'can nak inc'a' nequetau xyâlal.

⁴²Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.

⁴³Tâcuulak xk'ehil nak eb li xic' neque'iloc êre te'châlk chi pletic êriq'uin. Te'xsut rix lê tenamit. Te'xq'ue ribeb chi xjun sutam lê tenamit ut lâex mâ bar chic târûk têcol êrib.

⁴³For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,

⁴⁴Te'xjuq'ui lê tenamit ut te'xt'an, jo'queb ajcui' chixjunileb li cuanqueb aran. Mâ jun chic li pec tâcanâk sa' xna'aj. Têc'ul chi jo'can xban nak lâex inc'a' xeq'ue retal nak li Dios xc'ulun êriq'uin chêcolbal, chan li Jesús.

⁴⁴og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

⁴⁵Nak qui-oc sa' li templo, li Jesús qui-oc chixyolesinquileb chirix cab li yôqueb chi c'ayînc ut li yôqueb chi lok'oc aran.

⁴⁵Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

⁴⁶Quixye reheb: -Tz'îbanbil retalil sa' li Santil Hu chi jo'ca'in: Li cuochoch a'in re te'tijok cui' li tenamit. Abanan lâex xeq'ue li templo chok' xna'ajeb laj êlk', chan li Jesús.

⁴⁶og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

⁴⁷Ut rajlal cutan yô chixch'olobanquil xyâlal sa' li templo. Eb li xbênil aj tij, ut eb laj tz'îb ut eb li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío yôqueb chixc'ûbanquil chanru nak te'xcamsi.Abanan inc'a' que'xtau chanru te'xbânu xban nak chixjunileb li tenamit yôqueb chixq'uebal xch'ôleb chirabinquil li c'a'ru yô chixyebal li Jesús.

⁴⁷Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

⁴⁸Abanan inc'a' que'xtau chanru te'xbânu xban nak chixjunileb li tenamit yôqueb chixq'uebal xch'ôleb chirabinquil li c'a'ru yô chixyebal li Jesús.

⁴⁸Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.