¹Yô chi cuulac xcutanquil li nink'e nak neque'xcua' li caxlan cua mâc'a' xch'amal. Pascua nayeman re li nink'e a'an.

¹Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;

²Eb lix bênil aj tij ut eb laj tz'îb yôqueb chixsic'bal chanru nak târûk te'xcamsi li Jesús. Abanan yôqueb xc'a'ux xban nak inc'a' que'raj xchik'bal xjosk'ileb li tenamit.

²og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.

³Laj Judas Iscariote jun reheb lix cablaju chi xtzolom li Jesús. A'an quixq'ue rib chi âlêc xban laj tza.

³Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,

⁴Cô riq'uineb li xbênil aj tij ut riq'uineb li neque'c'ac'alen re li templo chixyebal reheb nak tixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb.

⁴og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.

⁵Que'saho' xch'ôleb chirabinquil li quixye ut que'xyechi'i xtumin.

⁵Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,

⁶Ut quixc'ul xch'ôl laj Judas li quiyehe' re. Jo'can nak qui-oc xsic'bal jok'e târûk tixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb chi inc'a' te'xnau li q'uila tenamit.

⁶og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.

⁷Quicuulac xk'ehil li nink'e Pascua nak neque'xcua' li caxlan cua mâc'a' xch'amal. Sa' li nink'e a'an tento nak te'xcamsi junak li carner.

⁷Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.

⁸Li Jesús quixye reheb laj Pedro ut laj Juan: -Ayukex ut cauresihomak chak li tzacaêmk re li pascua re totzacânk, chan.

⁸Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!

⁹Que'xpatz' re: -¿Bar tâcuaj takacauresi chak?-

⁹De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?

¹⁰Li Jesús quixye reheb: -Nak tex-oc sa' li tenamit, aran têtau jun li cuînk yô chixc'ambal jun cuc xha'. Têtâke a'an toj sa' li cab bar tox-ocak cui'.

¹⁰Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,

¹¹Ut têye re laj êchal cab, "Chan laj tzolonel, ¿bar cuan li na'ajej li tâcua'ak cui' sa' li nink'e Pascua rochbeneb lix tzolom?" cha'akex re.

¹¹og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹²Ut a'an tixc'ut chêru jun nimla na'ajej takec' sa' xca' tasalil li cab. Ac yîbanbil li na'ajej. Ut aran têcauresi li nink'e chok' ke, chan li Jesús.

¹²Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.

¹³Que'côeb sa' li tenamit ut qui-uxman jo' quixye li Jesús. Ut aran que'xcauresi li nink'e Pascua.

¹³De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁴Nak quicuulac x-ôril, li Jesús quic'ojla sa' li mêx rochbeneb lix tzolom.

¹⁴Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.

¹⁵Ut quixye reheb: -C'ajo' nak yôquin chixrahinquil ru nak tocua'ak cuochbenex sa' li nink'e a'in nak toj mâji' nincam.

¹⁵Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;

¹⁶Relic chi yâl ninye êre nak inc'a' chic tinbânu li nink'e Pascua toj tâcuulak xk'ehil nak tinbânu cui'chic sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios, chan.

¹⁶for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.

¹⁷Ut quixchap li sec' re uc'ac. Quixbantioxi chiru li Dios ut quixye: -C'ulumak a'in ut jeq'uihomak sa' êyânk li cuan chi sa',

¹⁷Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!

¹⁸xban nak lâin tinye êre nak chalen anakcuan inc'a' chic tincuuc' xya'al li uva toj tâcuulak xk'ehil nak tincuuc' cui'chic sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios, chan.

¹⁸For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.

¹⁹Ut quixchap li caxlan cua, quixbantioxi chiru li Dios, tojo'nak quixjachi ut quixq'ue reheb lix tzolom ut quixye: -A'an a'in lin tz'ejcual, k'axtesinbil re camsîc sa' êc'aba' lâex. Chebânuhak re xjulticanquil lin camic, chan.

¹⁹Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!

²⁰Jo'can ajcui' quixbânu nak ac xrake' chi cua'ac. Quixchap li sec' re uc'ac ut quixye: -A'an a'in retalil li ac' contrato li tâxakabâk xcuanquil riq'uin lin quiq'uel li tâhoyek' nak tincamsîk sa' êc'aba' lâex, chan.

²⁰Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.

²¹Ut quixye ajcui' li Jesús: -Nacuaj nak tênau nak li cuînk li tâk'axtesînk cue yô chi cua'ac sa' mêx cuochben.

²¹Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.

²²Tento nak tincamsîk lâin li C'ajolbej. Abanan raylal cuan sa' xbên li cuînk li tâk'axtesînk cue, chan li Jesús.

²²For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!

²³Ut eb a'an que'oc chixpatz'inquil chi ribileb rib ut que'xye: -¿Ani anchal li tâk'axtesînk re? chanqueb.

²³De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.

²⁴Eb lix tzolom li Jesús que'oc chixcuech'inquil rix chi ribileb rib ani tana sa' xyânkeb nimak xcuanquil.

²⁴Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.

²⁵Li Jesús quixye reheb: -Eb li rey li cuanqueb sa' ruchich'och' cuanqueb xcuanquil sa' xbêneb li tenamit. Eb a'an neque'raj nak châbil tâyehek' chirixeb.

²⁵Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.

²⁶Abanan lâex inc'a' têbânu chi jo'can. Li ani naraj xcuanquil sa' êyânk, tento nak tixcubsi rib ut tâc'anjelak chêru. Li ani târaj c'amoc be sa' êyânk, tento nak tixcubsi rib ut tâc'anjelak chêru.

²⁶Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.

²⁷¿Ani li k'axal nim xcuanquil nak nequec'oxla lâex? ¿Ma li nac'ojla sa' mêx, malaj ut li nac'anjelac chiru? ¿Ma mâcua' ta bi' li ani nac'ojla sa' mêx? Lâin cuan incuanquil, aban cuanquin sa' êyânk jo' jun aj c'anjel chêru.

²⁷For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.

²⁸Lâex xecuy cuochbeninquil sa' li ra xîc' xinc'ul.

²⁸Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,

²⁹Jo'can nak tinq'ue êcuanquil lâex jo' nak xq'ue incuanquil lâin lin Yucua'.

²⁹og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,

³⁰Lâex texcua'ak ut tex-uc'ak sa' lin mêx nak cuânkin sa' lin cuanquil. Ut lâex texc'ojlâk sa' lê c'ojaribâl ut texrakok âtin sa' xbêneb li cablaju xtêpaleb laj Israel, chan li Jesús.

³⁰så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

³¹Ut quixye li Kâcua': -At Simón, laj tza ac xpatz' xlesêns re nak tixyal rix lê pâbâl jo' nak nachik'e' ru li trigo re risinquil li rix.

³¹Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;

³²Abanan lâin xintijoc châcuix re nak inc'a' tâcanab lâ pâbâl. Ut nak tatsuk'îk cui'chic cuiq'uin, tâq'ue xcacuilal xch'ôleb lâ cuech aj pâbanelil, chan li Jesús.

³²men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

³³Ut laj Pedro quixye re: -At Kâcua', lâin cau inch'ôl châtâkenquil usta tine'xq'ue sa' tz'alam malaj ut tine'xcamsi âcuochben, chan.

³³Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.

³⁴Ut li Jesús quixye re: -At Pedro, lâin ninye âcue, anakcuan ajcui' nak toj mâji' nayâbac laj tzo' xul, lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu, chan.

³⁴Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.

³⁵Ut quixye cui'chic reheb lix tzolom: -Nak quexintakla chi mâc'a' êbôls, chi mâc'a' xna'aj êtumin, chi mâc'a' êxâb, ¿ma cuan ta bi' c'a'ru xpalto' êre? Ut eb a'an que'xye: -Mâc'a' quipalto' ke.

³⁵Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.

³⁶Quixye cui'chic li Jesús reheb: -Ut anakcuan li ani cuan xbôls, xc'amak chirix jo' ajcui' xna'aj lix tumin. Ut li ani mâc'a' xch'îch', tixc'ayi lix chaquêt ut xlok'ak xch'îch' chiru li tumin a'an.

³⁶Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!

³⁷Relic chi yâl ninye êre nak tento tâtz'aklok ru li c'a'ru tz'îbanbil chicuix sa' li Santil Hu, li naxye chi jo'ca'in: Quiq'uehe' sa' ajl sa' xyânkeb li inc'a' useb xna'leb. Tento nak tâc'ulmânk li c'a'ru tz'îbanbil retalil chicuix, chan.

³⁷For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

³⁸Eb a'an que'xye: -Kâcua', cuan arin cuib li ch'îch', chanqueb. Ut li Jesús quixye: -Tz'akal li xeye. Mex-âtinac chic.

³⁸Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.

³⁹Li Jesús qui-el aran ut cô sa' li tzûl Olivos, jo' c'aynak xbânunquil. Ut eb lix tzolom que'xtâke.

³⁹Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.

⁴⁰Nak quicuulac sa' li na'ajej a'an, quixye reheb lix tzolom: -Chextijok re nak inc'a' têq'ue êrib chi âlêc, chan.

⁴⁰Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴¹Ut li Jesús quirisi rib sa' xyânkeb jo' na xnajtil nacute' cui' junak pec. Ut aran quixcuik'ib rib chi tijoc.

⁴¹Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:

⁴²Quixye: -At inyucua', cui lâat tâcuaj, inc'a' raj tinc'ul li raylal a'in. Abanan chi-uxmânk li c'a'ru nacacuaj lâat ut mâcua' li nacuaj lâin, chan.

⁴²Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!

⁴³Ut quichal jun li ángel sa' choxa ut quixq'ue xcacuil xch'ôl.

⁴³Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

⁴⁴Nak yô chi yot'ec' xch'ôl, quitijoc cui'chic li Jesús chi k'axal anchal xch'ôl ut lix tikob yô chi tz'ukuc sa' ch'och' chi nînki tz'ukul chanchan quic'.

⁴⁴Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

⁴⁵Nak quirake' chi tijoc, quicuacli ut cô riq'uineb lix tzolom. Quiril nak yôqueb chi cuârc xban nak k'axal ra sa' xch'ôleb.

⁴⁵Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,

⁴⁶Ut li Jesús quixye reheb: -¿C'a'ut nak yôquex chi cuârc? Cuaclinkex ut tijonkex re nak inc'a' têq'ue êrib chi âlêc, chan reheb.

⁴⁶og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴⁷Toj yô ajcui' chi âtinac li Jesús nak que'cuulac li q'uila tenamit. Laj Judas, a'an yô chi c'amoc be chiruheb. A'an jun reheb lix tzolom cablaju. Quijiloc chixc'atk li Jesús re nak târutz' ru.

⁴⁷Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.

⁴⁸Ut li Jesús quixye re: -At Judas, ¿ma tâcuutz' cuu re ink'axtesinquil, lâin li C'ajolbej? chan re.

⁴⁸Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?

⁴⁹Ut li cuanqueb rochben que'ril li c'a'ru yô chixbânunquil ut que'xpatz' re: -Kâcua', ¿ma takaq'ueheb chi ch'îch'? chanqueb.

⁴⁹Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?

⁵⁰Ut jun reheb quixyoc' lix xic lix môs li xyucua'il aj tij ut quirisi lix xic li cuan sa' xnim.

⁵⁰Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.

⁵¹Li Jesús quixye: -Canabomak xbânunquil a'an, chan. Ut quixch'e' riq'uin ruk' lix xic li cuînk ut quixq'uirtesi.

⁵¹Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.

⁵²Ut quixye reheb li xbênil aj tij, ut eb li neque'taklan sa' li templo, jo'queb ajcui' li neque'c'amoc be, li que'chal chixchapbal: -¿Ma lâin ta bi' aj êlk' nak xexchal chinchapbal riq'uin che' ut riq'uin ch'îch'?

⁵²Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;

⁵³Rajlal cutan cuanquin sa' êyânk chêtzolbal sa' li templo ut inc'a' quinêchap aran. Abanan anakcuan xcuulac xk'ehil nak têbânu li c'a'ru têraj lâex riq'uin xcuanquil laj tza, chan li Jesús.

⁵³da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.

⁵⁴Que'xchap li Jesús ut que'xc'am sa' rochoch li xyucua'il aj tij. Ut laj Pedro yô chixtâkenquil chi najt.

⁵⁴Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.

⁵⁵Que'xtz'ab jun li xam chiru nebâl, ut quilaje'c'ojla chire xam, ut quic'ojla ajcui' laj Pedro sa' xyânkeb.

⁵⁵De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.

⁵⁶Ut jun li môs ixk quiril laj Pedro c'ojc'o chire xam. Quixca'ya ut quixye: -Li cuînk a'in, a'an jun reheb li neque'ochbenin re li Jesús, chan.

⁵⁶Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.

⁵⁷Abanan laj Pedro quitic'ti'ic ut quixye: -At ixk, lâin inc'a' ninnau ru ani li nacaye, chan.

⁵⁷Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

⁵⁸Junpât na chic nak jun li cuînk qui-iloc re laj Pedro ut quixye: -Lâat jun xcomoneb a'an, chan re. Ut laj Pedro quixye: -At cuînk, mâcua' lâin xcomoneb, chan.

⁵⁸Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.

⁵⁹Ac xnume' na chic jun ôr, nak jun chic li cuînk quixye: -Relic chi yâl nak li cuînk a'in, a'an jun reheb li que'ochbenin re li Jesús. Li cuînk a'in aj Galilea, chan.

⁵⁹Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.

⁶⁰Ut laj Pedro quixye: -At cuînk, inc'a' ninnau c'a'ru yôcat chixyebal, chan. Ut toj yô ajcui' chi âtinac laj Pedro nak quiyâbac li tzo' xul.

⁶⁰Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.

⁶¹Ut li Kâcua' quixsuk'isi rib ut quixca'ya laj Pedro. Ut quinak sa' xch'ôl laj Pedro li quiyehe' re xban li Kâcua', "Toj mâji' ajcui' nayâbac li tzo' xul, nak lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu."

⁶¹Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.

⁶²Laj Pedro qui-el chirix cab ut c'ajo' nak quiyâbac xban xrahil xch'ôl.

⁶²Og han gikk ut og gråt bitterlig.

⁶³Eb li cuînk li yôqueb chi c'ac'alênc re li Jesús, que'xhob ut que'xsac'.

⁶³Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,

⁶⁴Que'xbac' chi t'icr li xnak' ru re nak inc'a' tâilok, que'xsac' ut que'xye: -K'ehi ani xsac'oc âcue, chanqueb re.

⁶⁴og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?

⁶⁵Ut nabal chic c'a'ak re ru que'xye re xhobbal li Jesús.

⁶⁵Og mange andre spottord talte de til ham.

⁶⁶Nak quicutano', que'xch'utub ribeb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb li tenamit ut eb li xbênil aj tij jo' eb ajcui' laj tz'îb. Ut que'xc'am li Jesús riq'uineb li neque'taklan sa' xbêneb laj judío. Ut que'xye re:

⁶⁶Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte

⁶⁷-Ye ke. ¿Ma lâat li Cristo, laj Colonel li yechi'inbil xban li Dios? chanqueb. Ut li Jesús quixye reheb: -Cui tinye êre nak lâin, inc'a' ajcui' raj têpâb, chan.

⁶⁷og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;

⁶⁸Ut cui tinpatz'ok êre, inc'a' aj raj cui' têsume li c'a'ru tinpatz', chi moco tinêrach'ab.

⁶⁸og om jeg spør, svarer I ikke.

⁶⁹Ut chalen anakcuan lâin li C'ajolbej tinc'ojlâk sa' xnim uk' li nimajcual Dios, chan.

⁶⁹Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.

⁷⁰Ut chixjunileb que'xye re: -¿Ma lâat li Ralal li Dios chi jo'canan? Ut li Jesús quichak'oc ut quixye: -Yâl li xeye nak lâin, chan.Ut chixjunileb que'xye: -¿C'a' chic ru aj e nak toj te'xye ke c'a'ru xmâc? Riq'uin kaxic xkabi li c'a'ru xye, chanqueb.

⁷⁰Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.

⁷¹Ut chixjunileb que'xye: -¿C'a' chic ru aj e nak toj te'xye ke c'a'ru xmâc? Riq'uin kaxic xkabi li c'a'ru xye, chanqueb.

⁷¹Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.