¹Ut chixjunileb li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío que'xc'am li Jesús riq'uin laj Pilato.

¹Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;

²Que'oc chixjitbal ut que'xye: -Xkaq'ue retal nak li cuînk a'in yô chixpo'bal xch'ôleb li katenamit. Nocoxk'us riq'uin xq'uebal li katoj re li acuabej. Ut naxye nak a'an li Cristo laj Colonel li yechi'inbil xban li Dios. Naxye nak a'an rey, chanqueb.

²og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.

³Laj Pilato quixye re li Jesús: -¿Ma lâat lix reyeb laj judío? Li Jesús quichak'oc ut quixye: -Yâl li xaye nak lâin, chan.

³Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.

⁴Ut laj Pilato quixye reheb li xbênil aj tij ut eb li q'uila tenamit: -Li cuînk a'in mâ jun xmâc nintau, chan.

⁴Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.

⁵Abanan eb a'an yalyôqueb xk'e chixyebal: -Naxpo' xch'ôleb li katenamit. Yô chixc'utbal lix tijleb chiruheb sa' chixjunil Judea. Quixtiquib chak Galilea ut xc'ulun toj arin, chanqueb.

⁵Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.

⁶Nak laj Pilato quirabi nak que'xpatz' Galilea, quixpatz' reheb: -¿Ma Galilea xtenamit li cuînk a'in? chan reheb.

⁶Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,

⁷-Aj Galilea, chanqueb re. Nak laj Pilato quixnau nak li Jesús quichal chak sa' li na'ajej li cuan rubel xtakl laj Herodes, quixtakla riq'uin laj Herodes xban nak sa' eb li cutan a'an laj Herodes cuan aran Jerusalén.

⁷og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.

⁸C'ajo' nak quisaho' xch'ôl laj Herodes nak quiril ru li Jesús xban nak ac junxil quiraj raj rilbal ru. Quirabi resil li c'a'ru yô chixbânunquil li Jesús ut quiraj rilbal nak tixbânu junak milagro chiru.

⁸Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.

⁹Nabal li c'a'ak re ru quilajxpatz' re ut li Jesús chi tîc inc'a' quichak'oc.

⁹Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.

¹⁰Cuanqueb aran eb li xbênil aj tij ut eb laj tz'îb. C'ajo' lix josk'ileb nak yôqueb chixjitbal.

¹⁰Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.

¹¹Laj Herodes ut eb li soldado que'xtz'ektâna ut que'xhob. Que'retz'u ut que'xq'ue li châbil t'icr chirix jo' neque'rocsi li rey. Ut laj Herodes quixtakla cui'chic riq'uin laj Pilato.

¹¹Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.

¹²Junxil xic' que'ril ribeb laj Herodes ut laj Pilato. Abanan sa' eb li cutan a'an que'xc'am cui'chic rib sa' usilal.

¹²Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

¹³Ut laj Pilato quixch'utubeb li xbênil laj tij, ut eb li neque'taklan sa' li tenamit jo'queb ajcui' chixjunileb li tenamit.

¹³Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen

¹⁴Quixye reheb: -Lâex xec'am chak li cuînk a'in cuiq'uin ut xeye nak naxpo' xch'ôleb li tenamit. Lâin xinpatz'i re chêru ut inc'a' xintau junak xmâc jo' yôquex chixyebal lâex.

¹⁴og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;

¹⁵Chi moco laj Herodes xtau junak xmâc. Jo'can nak xtakla cui'chic chak arin cuiq'uin. Anakcuan lâin ninnau nak mâ jun mâc xbânu xc'ulub cui' câmc.

¹⁵Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.

¹⁶Tintakla xq'uebal xlob, tojo'nak tincuach'ab, chan laj Pilato.

¹⁶Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

¹⁷Sa' li nink'e a'an c'aynakeb nak na-ach'abâc junak li prêx.

¹⁷Men på høitiden måtte han gi dem én fri.

¹⁸Ut chixjunileb li tenamit que'xye chi junajeb xyâb xcuxeb: -¡Camsi a'an, ut ach'ab laj Barrabás! chanqueb.

¹⁸De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!

¹⁹Laj Barrabás cuan sa' tz'alam xban li camsînc quixbânu nak yôqueb chi pletic li tenamit chirix li acuabej.

¹⁹Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.

²⁰Laj Pilato quiraj raj rach'abanquil li Jesús ut quixpatz' cui'chic reheb ma târûk târach'ab li Jesús.

²⁰Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.

²¹Abanan eb li tenamit que'xjap reheb chixyebal: -¡Q'ue chiru cruz! ¡Q'ue chiru cruz! chanqueb.

²¹Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!

²²Ut laj Pilato quiâtinac cui'chic rox sut riq'uineb ut quixye: -¿C'a'ru tz'akal xmâc êre? Mâ jun xmâc nintau lâin re nak tintakla chi camsîc. Lâin tintakla xsac'bal ut tincuach'ab, chan reheb.

²²Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.

²³Abanan eb a'an k'axal cau cui'chic que'xjap re chixyebal: -¡Q'ue chiru cruz!- Japjôqueb re li tenamit jo' eb ajcui' laj tij toj retal quixbânu laj Pilato li c'a'ru que'raj.

²³Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.

²⁴Ut laj Pilato quixteneb câmc sa' xbên li Jesús jo' que'raj li tenamit.

²⁴Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;

²⁵Ut quirach'ab laj Barrabás li quiq'uehe' sa' tz'alam xban li pletic ut camsînc quixbânu chirix jun li acuabej. Ut quixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb re te'xbânu li c'a'ru te'raj riq'uin.

²⁵og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.

²⁶Eb li tenamit que'xc'am li Jesús ut nak yôqueb chi xic que'xc'ul jun li cuînk aj Simón xc'aba' yô chi châlc sa' c'alebâl. Cirene lix tenamit. Ut que'xmin ru chixpakonquil li cruz re xtenk'anquil li Jesús.

²⁶Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.

²⁷Nabaleb li tenamit yôqueb chi tâkênc re. Ut cuanqueb ajcui' ixk k'axal ra sa' xch'ôleb. Yôqueb chi yâbac xban li c'a'ru yô chixc'ulbal li Jesús.

²⁷Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.

²⁸Ut li Jesús quixsuk'isi rib ut quirileb li ixk. Quixye reheb: -Ex ixk aj Jerusalén, mexyâbac chicuix lâin. Chexyâbak ban chêrix lâex ut chirixeb ajcui' lê ralal êc'ajol.

²⁸Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!

²⁹Tâcuulak xk'ehil nak eb li tenamit a'in te'xye, "Us xak reheb li ixk li inc'a' neque'q'uiresin ut li inc'a' neque'tu'resin."

²⁹For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.

³⁰Ut te'xye ajcui' reheb li tzûl, "T'anekex chak sa' kabên ut choêmuk taxak", cha'keb.

³⁰Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

³¹Cui jo'ca'in te'xbânu cuiq'uin lâin li chanchanin jun tôn chi che' rax rax ru, ¿c'a'ru inc'a' te'xbânu êre lâex li chanchanex chaki che'? chan li Jesús.

³¹For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?

³²Que'xc'am ajcui' rochben li Jesús cuibeb li cuînk li cuanqueb xmâc re te'camsîk rochben li Jesús.

³²Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.

³³Ut que'cuulac sa' li na'ajej Gólgota xc'aba'. Chi jalbil ru naraj naxye: Xna'aj Xbakel Xjolom Camenak. Ut aran que'xq'ue chiru cruz li Jesús. Ut que'xq'ue ajcui' chiru cruz li cuib chi cuînk li cuanqueb xmâc. Jun li cruz que'xq'ue sa' xnim uk' li Jesús ut li jun chic que'xq'ue sa' xtz'e.

³³Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.

³⁴Ut li Jesús quitijoc ut quixye: -At inYucua', cuy taxak xmâqueb li tenamit a'in xban nak inc'a' neque'xnau c'a'ru yôqueb chixbânunquil, chan. Ut eb li soldado que'bûlic chirix li rak' re rilbal ani na tâêchanînk re.

³⁴Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.

³⁵Eb li tenamit xakxôqueb aran chi iloc. Ut eb li neque'taklan sa' xbêneb li tenamit yôqueb chixhobbal li Jesús ut que'xye: -Jalan chic quixcoleb. Cui yâl nak a'an li Cristo, li sic'bil ru xban li Dios, chixcolak rib xjunes, chanqueb.

³⁵Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!

³⁶Ut eb li soldado yôqueb ajcui' chixhobbal. Que'jiloc chixc'atk ut que'xyechi'i vinagre re.

³⁶Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:

³⁷Ut que'xye re: -Cui yâl nak lâat lix reyeb laj judío, col âcuib âjunes, chanqueb.

³⁷Er du jødenes konge, da frels dig selv!

³⁸Chiru li cruz que'xq'ue jun retalil tz'îbanbil sa' eb li âtinobâl griego, hebreo, ut latín, li naxye chi jo'ca'in: A'an a'in lix reyeb laj judío.

³⁸Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

³⁹Jun reheb laj mâc li que'q'uehe' chiru cruz rochben, quixhob ajcui' li Jesús ut quixye: -Cui lâat li Cristo, col âcuib lâat, ut choâcol ajcui' lâo, chan re.

³⁹En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!

⁴⁰Abanan li jun chic quichak'oc ut quixk'us ut quixye re: -Chi moco lâat nacaxucua ru li Dios, usta juntak'êt li raylal li yôco chixc'ulbal kochben a'an.

⁴⁰Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?

⁴¹Relic chi yâl nak lâo kac'ulub xc'ulbal li raylal a'in xban nak lâo cuan kamâc. Abanan li cuînk a'in mâc'a' junak mâc xbânu, chan re.

⁴¹Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.

⁴²Ut li cuînk a'an quixye ajcui' re li Jesús: -At Kâcua', chinjulticok' taxak âcue nak tat-oc sa' lâ nimajcual cuanquilal, chan.

⁴²Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!

⁴³Ut li Jesús quixye re: -Relic chi yâl tinye âcue nak hôn ajcui' cuânkat cuiq'uin sa' li paraíso, chan re.

⁴³Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

⁴⁴Tuktu cua'leb quik'ojyîno' sa' chixjunil li ruchich'och' ut toj sa' oxib ôr re ecuu quicutano' cui'chic.

⁴⁴Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,

⁴⁵Nak quik'ojyîno' ru li sak'e, lix t'icrul li templo quik'iche' sa' xyi.

⁴⁵og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

⁴⁶Quiâtinac li Jesús chi cau xyâb xcux ut quixye: -At inYucua', sa' âcuuk' tink'axtesi lin musik', chan. Nak quixye a'an, qui-el xch'ôl.

⁴⁶Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

⁴⁷Li capitán aj Roma quixq'ue retal li quic'ulman. Quixlok'oni li Dios ut quixye: -Relic chi yâl nak li cuînk a'in tîc xch'ôl, chan.

⁴⁷Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

⁴⁸Chixjunileb li q'uila tenamit li cuanqueb aran chi iloc, que'xq'ue retal li c'a'ru quic'ulman. Que'suk'i sa' rochocheb ut yôqueb chixtenbal li re xch'ôl chi ruk'eb nak yôqueb chi xic xban xrahil xch'ôleb.

⁴⁸Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.

⁴⁹Ut chixjunileb li neque'na'oc ru li Jesús, jo' eb ajcui' li ixk li que'tâken chak re toj Galilea xakxôqueb chak chi najt ut yôqueb chirilbal chixjunil li c'a'ak re ru a'in.

⁴⁹Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.

⁵⁰Quicuan jun li cuînk aj José xc'aba'. Arimatea xtenamit li cuan sa' xcuênt Judea. Laj José, a'an jun xcomoneb li neque'taklan sa' xbêneb laj judío. Tîc xch'ôl ut châbil.

⁵⁰Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -

⁵¹Inc'a' quixc'ul xch'ôl li c'a'ru que'xc'ûb ru xbânunquil re li Jesús, chi moco quixc'ul xch'ôl nak que'xcamsi xban nak a'an yô chixyo'oninquil lix nimajcual cuanquilal li Dios.

⁵¹han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;

⁵²Cô riq'uin laj Pilato ut quixtz'âma chiru nak tixq'ue re lix tz'ejcual li Jesús re tixmuk.

⁵²han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,

⁵³Jo'can nak quixcubsi chak li camenak chiru cruz, quixlan sa' li châbil t'icr lino ut quixq'ue sa' jun muklebâl yîbanbil sa' jun sakônac. Toj mâ jun mukbil aran.

⁵³og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.

⁵⁴Chixjunil a'in quic'ulman sa' li cutan nak neque'xcauresi li c'a'ru reheb re li hilobâl cutan xban nak ac cuulac re xcutanquil.

⁵⁴Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.

⁵⁵Eb li ixk, li que'tâken chak re li Jesús toj Galilea, que'xtâke laj José ut que'ril li muklebâl li quimuke' cui' li camenak ut que'ril ajcui' chanru nak quiq'uehe' sa' li jul.Que'suk'i sa' rochocheb ut que'xcauresi li sununquil ban re xbanbal li camenak, ut que'hilan sa' li hilobâl cutan jo' naxye sa' lix chak'rabeb.

⁵⁵Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.

⁵⁶Que'suk'i sa' rochocheb ut que'xcauresi li sununquil ban re xbanbal li camenak, ut que'hilan sa' li hilobâl cutan jo' naxye sa' lix chak'rabeb.

⁵⁶Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.