¹Sa' li xbên li cutan re li xamân, toj ek'ela chi us, côeb li ixk cuan cui' li muklebâl. Que'xc'am li sununquil ban li que'xyîb. Ut cuanqueb jalaneb chic ixk rochbeneb.

¹Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.

²Nak que'cuulac, que'ril nak ac isinbil chic li nimla pec li natz'apoc re li muklebâl.

²Men de fant stenen veltet fra graven,

³Ut nak que'oc chi sa' li muklebâl, inc'a' que'xtau li camenak.

³og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.

⁴Que'sach xch'ôleb ut inc'a' que'xnau c'a'ru te'xbânu. Ut xakâmil chiruheb cuib li cuînk. Nalemtz'un li rak'eb.

⁴Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;

⁵C'ajo' nak que'xucuac li ixk. Que'xxulub li rilobâl. Ut eb li cuînk que'xye reheb: -¿C'a'ut nak nequesic' li yo'yo sa' xyânkeb li camenak?

⁵og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?

⁶A'an mâ ani chic arin. Ac xcuacli cui'chic chi yo'yo. Chijulticok' êre li c'a'ru quixye chak nak toj cuânk chak Galilea.

⁶Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa

⁷Quixye nak tento tâk'axtesîk li C'ajolbej sa' ruk'eb li cuînk aj mâc. Tâq'uehek' chiru cruz ut tâcamsîk. Ut quixye ajcui' nak tâcuaclîk cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak sa' rox li cutan, chanqueb.

⁷at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!

⁸Riq'uin a'an quinak sa' xch'ôleb li ixk li c'a'ru quixye li Jesús.

⁸Da kom de hans ord i hu.

⁹Que'el sa' li muklebâl ut côeb. Cole'xye resil chixjunil li c'a'ak re ru a'in reheb li junlaju ut reheb ajcui' li jun ch'ol chic.

⁹Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

¹⁰Eb li ixk li que'yehoc re li esilal a'in reheb li apóstol, a'an eb lix María Magdala xtenamit, lix Juana ut lix María lix na' laj Jacobo rochbeneb li jun ch'ol chic li ixk.

¹⁰Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,

¹¹Abanan eb li junlaju chi apóstol inc'a' que'xpâb li c'a'ru que'xye li ixk. Sa' xch'ôleb a'an nak moco yâl ta li yôqueb chixyebal.

¹¹og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.

¹²Abanan laj Pedro cô sa' ânil sa' li muklebâl. Qui-iloc chi sa' ut quiril nak ca'aj chic li t'icr lino cuan aran. Jo'can nak sachso xch'ôl chi c'oxlac nak quisuk'i sa' rochoch.

¹²Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.

¹³Sa' ajcui' li cutan a'an, cuibeb lix tzolom li Jesús yôqueb chi xic sa' li ch'ina tenamit Emaús. Li tenamit a'an junlaju kilómetro na xnajtil riq'uin Jerusalén.

¹³Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,

¹⁴Yôqueb chi âtinac chi rilbileb rib chirix chixjunil li c'a'ak re ru quic'ulman sa' eb li cutan a'an.

¹⁴og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.

¹⁵Nak yôqueb chi âtinac ut chixtz'ilbal rix chi ribileb rib li c'a'ru quic'ulman, li Jesús quijiloc riq'uineb ut qui-oc chi bêc rochbeneb.

¹⁵Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;

¹⁶Usta que'ril ru, abanan inc'a' que'xnau nak a'an li Jesús xban nak cuan c'a'ru quiramoc re chiruheb.

¹⁶men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.

¹⁷Ut li Jesús quixye reheb: -¿C'a'ru chi aj ix yôquex chi serak'ic chi ribil êrib nak yôquex chi bêc? ¿C'a'ut nak ra sa' êch'ôl? chan reheb.

¹⁷Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.

¹⁸Jun reheb a'an, aj Cleofas xc'aba', quichak'oc ut quixye: -Jo' li ca'aj cui' lâat li yôcat chi numec' sa' li tenamit Jerusalén li inc'a' nacatna'oc re li c'a'ru xc'ulman sa' eb li cutan a'in, chan.

¹⁸Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?

¹⁹Ut li Jesús quixye reheb: -¿C'a'ru anchal a'an? chan. Eb a'an que'xye re: -Chirix li Jesús aj Nazaret. A'an profeta nak quicuan. Nim xcuanquil. Châbil quixbânu ut châbil quixye chiru li Dios ut chiruheb li tenamit.

¹⁹Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,

²⁰Eb li xbênil aj tij ut eb li neque'taklan sa' kabên que'xk'axtesi chi camsîc ut que'xq'ue chiru cruz.

²⁰og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

²¹A'an raj li tâcolok re li katenamit Israel sa' kach'ôl. Abanan anakcuan ac oxib cutan xc'ulbal a'an.

²¹Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.

²²Xsach kach'ôl chirabinquil li c'a'ru xe'xye ke li ixk li xe'cuulac sa' li muklebâl toj ek'ela.

²²Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,

²³Xban nak inc'a' xe'xtau li camenak, xe'suk'i sa' cab ut xe'xye ke nak cuib li ángel xe'xc'utbesi rib chiruheb ut xe'xye reheb nak yo'yo li Jesús.

²³og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;

²⁴Ut cuanqueb ajcui' kacomon xe'cuulac chak sa' li muklebâl ut xe'ril nak yâl li xe'xye li ixk. Abanan inc'a' xe'ril ru li Jesús, chan laj Cleofas.

²⁴og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

²⁵Ut li Jesús quixye reheb: -¡Lâex mâc'a' êna'leb ut âl lê ch'ôl chixpâbanquil chixjunil li c'a'ru que'xye chak li profeta!

²⁵Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!

²⁶¿Ma inc'a' ta bi' tento nak tixc'ul chixjunil li raylal a'in li Cristo laj Colonel li yechi'inbil xban li Dios re nak tâq'uehek' xlok'al? chan reheb.

²⁶Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

²⁷Ut quixch'olob xyâlal chiruheb chirix li c'a'ru quixtz'îba laj Moisés. Quixch'olob ajcui' lix yâlal li que'xtz'îba chak li profeta chirix li Cristo li yechi'inbil xban li Dios jo' tz'îbanbil sa' li Santil Hu.

²⁷Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

²⁸Que'cuulac sa' li ch'ina tenamit li yôqueb cui' chi xic. Ut li Jesús quixbânu rib nak tîc tâxic.

²⁸Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.

²⁹Abanan eb a'an que'relaji ru re tâcanâk riq'uineb. Que'xye re: -Canâkat kiq'uin xban nak yô chi ecuûc. Oc re li k'ojyîn, chanqueb re. Ut li Jesús qui-oc sa' cab ut quicana riq'uineb.

²⁹Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.

³⁰Nak c'ojc'o sa' mêx rochbeneb, quixchap li caxlan cua, quixbantioxi chiru li Dios, quixjachi ut quixq'ue reheb.

³⁰Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;

³¹Sa' li hônal a'an que'xq'ue retal nak a'an li Jesús. Ut nak ac xe'xnau nak a'an, nak que'ril ac mâ ani chic sa' xyânkeb.

³¹da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.

³²Ut eb a'an que'xye chi ribileb rib: -Jo'can pe' nak yôco chak rec'anquil jun sahil ch'ôlej sa' kâm nak yô chak chikâtinanquil sa' be ut nak yô chixch'olobanquil chiku li naxye sa' li Santil Hu, chanqueb.

³²Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

³³Sa' ajcui' li hônal a'an que'suk'i Jerusalén. Aran que'xtau li junlaju chi apóstol ch'utch'ûqueb rochbeneb lix comon.

³³Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:

³⁴Yôqueb chixyebal: -Relic chi yâl nak xcuacli cui'chic chi yo'yo li Kâcua' xban nak xc'utbesi rib chiru laj Simón, chanqueb.

³⁴Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!

³⁵Tojo'nak li cuib chi cuînk que'xserak'i reheb li c'a'ru quic'ulman sa' be nak yôqueb chi xic Emaús. Que'xye reheb chanru nak que'xnau ru li Jesús nak quixjachi li caxlan cua.

³⁵Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.

³⁶Toj yôqueb ajcui' xserak'inquil li c'a'ru que'xc'ul nak ac xakâmil li Jesús sa' xyânkeb ut quixye reheb: -¡Chicuânk taxak li tuktûquil usilal êriq'uin! chan reheb.

³⁶Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

³⁷Ut eb a'an sachsôqueb xch'ôl que'cana ut te'xucuak. Sa' xch'ôleb a'an nak mâre junak musik'ej yôqueb chirilbal.

³⁷Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.

³⁸Ut li Jesús quixye reheb: -¿C'a'ut nak nequexxucuac? Ut, ¿c'a'ut nak na-oc êc'a'ux?

³⁸Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?

³⁹Lâin li Jesús. Ilomak li cuok ut li cuuk'. Ch'e'omakin re nak têq'ue retal nak lâin tz'akal. Junak musik'ej, a'an mâc'a' xbakel, chi moco cuan xtibel. Ilomak. Lâin cuan inbakel ut cuan intibel, chan reheb.

³⁹Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.

⁴⁰Ut nak yô chixyebal a'in, quixc'ut li rok ut li ruk' chiruheb.

⁴⁰Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

⁴¹C'ajo' nak quisaho' sa' xch'ôleb. Abanan toj sachsôqueb xch'ôl. Inc'a' que'xnau ma yâl li yôqueb chirilbal malaj ut inc'a'. Ut li Jesús quixye reheb: -¿Ma cuan ca'ch'inak tzacaêmk êriq'uin? chan reheb.

⁴¹Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?

⁴²Ut que'xq'ue re jun jachal li pombil car ut ca'ch'in li xya'al cab.

⁴²Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,

⁴³Li Jesús quixc'ul ut quixtzaca.

⁴³og han tok det og åt for deres øine.

⁴⁴Ut quixye reheb: -Li c'a'ru xinc'ul, a'an ajcui' li quinserak'i chak êre nak toj cuanquin chak sa' êyânk. Tento nak tâtz'aklok ru chixjunil li tz'îbanbil chak retalil chicuix sa' lix chak'rab laj Moisés, jo' ajcui' sa' lix hu eb li profeta ut sa' ajcui' li Salmos, chan reheb.

⁴⁴Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.

⁴⁵Ut quixq'ueheb xna'leb re nak te'xtau ru li tz'îbanbil sa' li Santil Hu.

⁴⁵Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.

⁴⁶Quixye reheb: -Jo'ca'in tz'îbanbil chak retalil sa' li Santil Hu chicuix lâin: tento nak li Cristo tixc'ul li raylal ut sa' rox li cutan tâcuaclîk cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak.

⁴⁶Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,

⁴⁷Tz'îbanbil ajcui' retalil nak tâjulticamânk chiruheb chixjunileb li tenamit nak tento te'xyot' xch'ôleb ut te'xjal xc'a'uxeb re tâcuymânk tâsachmânk lix mâqueb sa' xc'aba' a'an. Tâticlâk xch'olobanquil arin Jerusalén.

⁴⁷og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

⁴⁸Lâex texyehok resil xban nak lâex xex-abin re ut lâex xex-iloc re chixjunil li c'a'ak re ru a'in.

⁴⁸I er vidner om dette.

⁴⁹Ut lâin tintakla chak êre lê mâtan li quixyechi'i lin Yucua'. Abanan canâkex arin sa' li tenamit Jerusalén toj têc'ul lê cuanquil li tâchâlk sa' choxa, chan li Jesús reheb.

⁴⁹Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.

⁵⁰Ut li Jesús quixc'ameb toj sa' li tenamit Betania. Quixtaksi li ruk' ut quirosobtesiheb.

⁵⁰Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;

⁵¹Nak yô chirosobtesinquileb, quirisi rib sa' xyânkeb ut quic'ame' takec' sa' choxa.

⁵¹og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.

⁵²Nak ac xe'xlok'oni li Kâcua', eb a'an que'suk'i cui'chic Jerusalén chi c'ajo' xsahil sa' xch'ôleb.Ut junelic cuanqueb sa' li templo. Yôqueb chi bantioxînc ut yôqueb chixlok'oninquil li Dios. Jo'can taxak.

⁵²Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,

⁵³Ut junelic cuanqueb sa' li templo. Yôqueb chi bantioxînc ut yôqueb chixlok'oninquil li Dios. Jo'can taxak.

⁵³Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.