¹Li Jesús nujenak chi Santil Musik'ej nak qui-el sa' li na'ajej cuan cui' li nima' Jordán. Li Santil Musik'ej quixc'ut chiru nak tento tâxic sa' li chaki ch'och' bar mâc'a' cui' cristian.

¹Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen

²Ut aran quicuan ca'c'âl cutan. Ut laj tza quixyal râlenquil. Abanan inc'a' quixq'ue rib chi âlêc. Chiruheb li cutan a'an mâc'a' naxtzaca ut sa' xrakic li ca'c'âl cutan quichal xtz'ocajic.

²og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig.

³Laj tza quixye re: -Cui tz'akal yâl nak lâat Ralal li Dios, suk'isi chok' caxlan cua li pec a'in, chan.

³Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød!

⁴Li Jesús quichak'oc ut quixye: -Tz'îbanbil sa' li Santil Hu chi jo'ca'in: Mâcua' ca'aj cui' riq'uin li naxtzaca yo'yôk cui' li cuînk, chan. (Deut. 8:3a)

⁴Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.

⁵Tojo'nak laj tza quixc'am li Jesús sa' jun li tzûl k'axal najt xteram ut sa' li hônal ajcui' a'an quixc'ut chiru chixjunileb li xnînkal ru tenamit li cuan sa' ruchich'och'.

⁵Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk.

⁶Laj tza quixye re li Jesús: -Tink'axtesi sa' âcuuk' li xnînkal ru tenamit a'an ut lix lok'al. Eb li tenamit a'an k'axtesinbileb sa' cuuk' lâin ut naru ninq'ue re li ani tincuaj lâin.

⁶Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil;

⁷Chixjunil a'an tinq'ue âcue cui lâat tâcuik'ib âcuib chicuu ut tinâlok'oni, chan.

⁷vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt.

⁸Quichak'oc li Jesús ut quixye re: -Elen chicuu lâat aj tza xban nak jo'ca'in tz'îbanbil sa' li Santil Hu: Li Kâcua' lâ Dios tâlok'oni ut ca'aj cui' chiru a'an tatc'anjelak, chan. (Deut. 6:13)

⁸Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.

⁹Ut laj tza quixc'am li Jesús sa' li tenamit Jerusalén ut coxxakab toj takec' sa' xbên li templo. Quixye re: -Cui tz'akal yâl nak lâat Ralal li Dios, cut âcuib tak'a.

⁹Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra!

¹⁰Mâc'a' tâc'ul xban nak jo'ca'in tz'îbanbil sa' li Santil Hu: Tixtaklaheb lix ángel châcuilbal.

¹⁰for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig,

¹¹Ut riq'uin ruk'eb tate'xchap re nak inc'a' tâtoch' lâ cuok chiru pec, chan. (Sal. 91:11-12)

¹¹og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

¹²Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Tz'îbanbil ajcui' sa' li Santil Hu chi jo'ca'in: Mâtz'âma xmilagro li Kâcua' lâ Dios yal chi mâc'a' rajbal. (Deut. 6:16)

¹²Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.

¹³Quiril laj tza nak inc'a' quiru râlenquil li Jesús, toj quixcanab cuan.

¹³Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.

¹⁴Ut quisuk'i li Jesús Galilea chi cuan xcuanquil li Santil Musik'ej riq'uin. Sa' chixjunil li na'ajej li cuanqueb chi xjun sutam li tenamit Galilea, que'rabi resil li Jesús.

¹⁴Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring.

¹⁵Yô chixch'olobanquil lix yâlal sa' eb li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío. Ut chixjunileb yôqueb chixq'uebal xlok'al.

¹⁵Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle.

¹⁶Sa' jun li cutan quicuulac li Jesús sa' li tenamit Nazaret li quiq'ui cui'. Sa' li hilobâl cutan cô sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío jo' c'aynak xbânunquil. Ut quixakli chiruheb re târil xsa' li Santil Hu.

¹⁶Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem.

¹⁷Quiq'uehe' re li hu li quixtz'îba li profeta Isaías. Nak quixte, quixtau aran li âtin li naxye chi jo'ca'in:

¹⁷Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet:

¹⁸Lix musik' li nimajcual Dios cuan cuiq'uin xban nak li Dios quixsic' cuu chixyebal li châbil esil reheb li cuanqueb sa' neba'il. Quinixtakla chixcolbaleb li cuanqueb sa' raylal ut chixyebal resil nak te'ach'abâk li cuanqueb chi prêxil ut re ajcui' nak tinq'ueheb chi iloc li mutz' ut te'cuisi ajcui' sa' raylal li rahobtesinbileb.

¹⁸Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet,

¹⁹Quinixtakla xyebal resil nak ac xcuulac xk'ehil nak li Kâcua' tixcoleb lix tenamit. (Isa. 61:1-2)

¹⁹for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.

²⁰Nak quixbot li hu, quixk'axtesi re li nac'anjelac sa' li cab a'an ut quic'ojla chiruheb. Ut chixjunileb li cuanqueb aran que'cana chirilbal li Jesús.

²⁰Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham.

²¹Quixye reheb: -Anakcuan xtz'akloc ru chêru li c'a'ru tz'îbanbil chak sa' li Santil Hu a'in, chan.

²¹Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører.

²²Chixjunileb li cuanqueb aran châbil yôqueb chixyebal chirix li Jesús ut sachsôqueb xch'ôl chirabinquil li châbil âtin li yô chixyebal. Ut que'xye: -¿Ma mâcua' ta bi' a'in li ralal laj José? chanqueb.

²²Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?

²³Ut li Jesús quixye reheb: -Mâre têye cue jun li âtin li naxye: "At aj banonel, ban âcuib âjunes. Lâo xkabi resil nak nabal li c'a'ak re ru xabânu Capernaum. ¿C'a'ut nak inc'a' tâbânu a'an arin sa' lâ tenamit?" mâre cha'kex cue.

²³Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!

²⁴Ut quixye ajcui' reheb: -Chi yâl tinye âcue mâ jun profeta nac'ule' ta chi châbil sa' lix tenamit.

²⁴Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted.

²⁵Relic chi yâl nak nabaleb li xmâlca'an sa' li tenamit Israel nak quicuan laj Elías chok' profeta. Sa' eb li cutan a'an inc'a' quixq'ue hab chiru oxib chihab riq'uin cuakib po. Ut c'ajo' li cue'ej quicuan sa' li tenamit a'an.

²⁵Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet,

²⁶Usta ra que'xc'ul eb a'an, aban inc'a' quitaklâc li profeta Elías chixtenk'anquileb li xmâlca'an aj judío. Quitaklâc ban chixtenk'anquil jun li xmâlca'an li mâcua' aj judío cuan sa' li na'ajej Sarepta li cuan nach' riq'uin li tenamit Sidón.

²⁶og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land.

²⁷Jo'can ajcui' sa' eb li cutan nak cuânk chok' profeta laj Eliseo, nabaleb li saklep rixeb aran Israel. Abanan mâ jun reheb laj judío quiq'uirtesîc. Ca'aj cui' jun li cuînk li mâcua' aj judío. Li cuînk a'an aj Naamán xc'aba'. Siria xtenamit, chan li Jesús.

²⁷Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman.

²⁸Nak que'rabi li âtin a'in chixjunileb li ch'utch'ûqueb aran, c'ajo' nak que'josk'o'.

²⁸Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette,

²⁹Quilaje'cuacli chixjunileb li cuanqueb aran ut que'risi li Jesús sa' li tenamit ut que'xc'am toj sa' xbên li tzûl li c'ojc'o cui' lix tenamiteb re nak te'xcut chak toj tak'a.

²⁹og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.

³⁰Abanan li Jesús quinume' sa' xyânkeb ut cô.

³⁰Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.

³¹Li Jesús cô sa' li tenamit Capernaum li cuan sa' xcuênt Galilea. Yô chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb li tenamit sa' eb li hilobâl cutan sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío.

³¹Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten,

³²Naxc'ut lix yâlal chiruheb chi cuan xcuanquil. Ut chixjunileb li yôqueb chi abînc re que'sach xch'ôl chirabinquil li tijleb li yô chixyebal xban nak naxc'ut lix yâlal chiruheb chi cuan xcuanquil.

³²og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet.

³³Cuan jun li cuînk sa' xyânkeb cuan mâus aj musik'ej riq'uin. Qui-oc chixjapbal re chi cau ut quixye:

³³Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst:

³⁴-Canabo kajunes. ¿C'a'ru tâcuaj kiq'uin, at Jesús aj Nazaret? ¿Ma xatchal chikasachbal? Lâin ninnau nak lâat lix Santil Alal li Dios, chan.

³⁴Å, hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

³⁵Abanan li Jesús quixk'us li mâus aj musik'ej ut quixye re: -Lâat mâus aj musik'ej, matchokin. Elen riq'uin li cuînk a'in, chan li Jesús. Ut li mâus aj musik'ej quixt'an li cuînk chiruheb a'an, ut qui-el riq'uin ut mâc'a' quixbânu re.

³⁵Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham.

³⁶Chixjunileb li que'iloc re, c'ajo' nak que'xucuac ut yôqueb chixyebal chi ribileb rib: -¿C'a'ru xyâlal a'in? ¿C'a'ru li tijleb a'in? Li cuînk a'in cuan xcuanquil sa' xbêneb li mâus aj musik'ej ut li c'a'ru naxye, a'an neque'xbânu, chanqueb.

³⁶Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut!

³⁷Ut que'rabi resil sa' chixjunileb li tenamit xcuênt Galilea c'a'ru quixbânu li Jesús.

³⁷Og rykte om ham kom ut til hvert sted i landet deromkring.

³⁸Nak qui-el sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío, li Jesús cô sa' li rochoch laj Simón. Lix na' li rixakil laj Simón yocyo. Yô xtik. Que'xtz'âma chiru li Jesús nak tixq'uirtesi.

³⁸Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne.

³⁹Li Jesús quijiloc riq'uin li yaj ut quixq'uirtesi. Ut sa' ajcui' li hônal a'an quicuacli li ixk ut qui-oc chi c'anjelac chiruheb.

³⁹Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem.

⁴⁰Nak ac yô chi ecuûc, chixjunileb li cuanqueb xyaj, a' yal c'a'ru xyajeleb, quilaje'xc'am chak riq'uin li Jesús. Ut a'an quixq'ue li ruk' sa' xbêneb ut quixq'uirtesiheb.

⁴⁰Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem.

⁴¹Ut nabaleb ajcui' li quirisi mâus aj musik'ej riq'uineb. Li mâus aj musik'ej nak neque'el riq'uineb, japjôqueb re chixyebal: -Lâat Ralal li Dios, chanqueb. Abanan li Jesús quixk'useb ut inc'a' quixcanabeb chi âtinac xban nak eb a'an que'xnau nak a'an li Cristo, laj Colonel li yechi'inbil xban li Dios.

⁴¹Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias.

⁴²Cuulajak chic nak ac xsakêu, li Jesús cô sa' jun na'ajej bar mâc'a' cuan. Ut eb li tenamit yôqueb chixsic'bal. Que'cuulac toj bar cuan cui' a'an ut que'raj raj nak quicana riq'uineb. Inc'a' raj que'raj nak tâxic.

⁴²Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem.

⁴³Abanan li Jesús quixye reheb: -Tento nak tinxic sa' jalan tenamit chixch'olobanquil li châbil esilal chirix lix nimajcual cuanquilal li Dios xban nak a'an aj e nak xintaklâc chak arin, chan.Ut yô chixch'olobanquil lix yâlal sa' eb li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío aran Galilea.

⁴³Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.

⁴⁴Ut yô chixch'olobanquil lix yâlal sa' eb li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío aran Galilea.

⁴⁴Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.