¹Sa' jun li cutan li Jesús cuan chire li palau Genesaret ut k'axal cui'chic nabal li tenamit que'ch'utla chirabinquil li râtin li Dios.

¹Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,

²Quiril cuib li jucub cuan chire li palau. Eb laj car mâ aniheb chi sa'. Yôqueb chak chixch'ajbal lix yoy.

²da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.

³Qui-oc li Jesús sa' jun li jucub. Li jucub a'an re laj Simón. Li Jesús quixtz'âma chiru laj Simón nak tixjil ca'ch'inak li jucub sa' li ha'. Ut quic'ojla sa' li jucub ut qui-oc chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb li tenamit li cuanqueb chire li palau.

³Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.

⁴Ut nak ac xrake' chi âtinac, quixye re laj Simón: -C'am li jucub sa' xchamal li ha' ut tâq'ue lâ yoy sa' li ha' re nak tâchap lâ car, chan li Jesús.

⁴Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!

⁵Quichak'oc laj Simón ut quixye re: -At tzolonel, chixjunil li k'ojyîn xkaq'ue li kayoy sa' li ha' ut mâ jun li car xkachap. Abanan xban nak lâat xatyehoc cue, tinq'ue cui'chic lin yoy sa' li ha', chan.

⁵Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

⁶Nak que'xq'ue lix yoy sa' li ha', k'axal cui'chic nabal li car que'xchap ut yô chi pejec' lix yoyeb.

⁶Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.

⁷Ut que'xc'ut ruk'eb chiruheb li rochben li cuanqueb sa' li jucub jun chic re xbokbaleb re nak te'châlk chixtenk'anquil. Ut eb a'an que'chal ut que'xnujtesi xca'bichal li jucub ut ca'ch'in chic mâ nasubun sa' li ha' xban xq'uial li car.

⁷Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

⁸Nak quiril chixjunil a'in laj Simón Pedro, quixcuik'ib rib chiru li Jesús ut quixye re: -Canabin injunes, at Kâcua'. Mâcua' inc'ulub nak cuânkat cuiq'uin xban nak lâin jun cuînk aj mâc, chan.

⁸Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.

⁹Ut quisach xch'ôl laj Simón jo'queb ajcui' li cuanqueb rochben xban nak k'axal cui'chic nabal li car que'xchap.

⁹For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;

¹⁰Ut jo'can ajcui' laj Jacobo ut laj Juan, eb li ralal laj Zebedeo. A'an eb li rochben laj Simón. Ut li Jesús quixye re laj Simón: -Matc'oxlac. Chalen anakcuan mâcua' chic caribc tâbânu. Âcuas âcuîtz'in ban chic tâsic' re te'pâbânk, chan li Jesús.

¹⁰likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.

¹¹Ut que'xc'am li jucub chire li palau ut aran que'xcanab chixjunil ut que'xtâke li Jesús.

¹¹Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

¹²Nak cuan li Jesús sa' jun li tenamit, quicuulac jun li cuînk riq'uin saklep rix. Nak quiril li Jesús quixxulub rib sa' ch'och', ut quixtz'âma chiru li Jesús ut quixye re: -Kâcua', lâin ninnau nak lâat naru tinâq'uirtesi. Cui tâbânu li usilal, chinâq'uirtesi, chan.

¹²Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.

¹³Li Jesús quixch'e' li cuînk riq'uin ruk' ut quixye re: -Lâin tincuaj nak tatq'uirâk. Anakcuan tatinq'uirtesi, chan. Ut sa' ajcui' li hônal a'an quiq'uira li cuînk.

¹³Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.

¹⁴Ut li Jesús quixye re: -Mâ ani aj e tâserak'i chanru nak xatq'uira. Ayu ban riq'uin laj tij re nak a'an târil nak xatq'uira. Ut tâq'ue lâ mayej jo' naxye sa' lix chak'rab laj Moisés chok' retalil chiruheb chixjunileb nak xatq'uira, chan li Jesús.

¹⁴Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

¹⁵Abanan yalak bar yô chi abîc resil chixjunil li c'a'ru yô chixbânunquil li Jesús. Nabaleb li tenamit neque'xch'utub ribeb chirabinquil li c'a'ru naxye ut re ajcui' nak te'q'uirtesîk.

¹⁵Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;

¹⁶Ut li Jesús rajlal naxic xjunes chi tijoc sa' eb li na'ajej bar mâc'a' cuan.

¹⁶men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.

¹⁷Sa' jun li cutan nak li Jesús yô chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb li tenamit cuanqueb cuib oxib laj fariseo sa' xyânkeb. Ut cuanqueb ajcui' aj tzolol chak'rab. Que'chal chak sa' eb li na'ajej Galilea, Judea ut Jerusalén. Ut li Jesús yô chixq'uirtesinquileb li yaj riq'uin xcuanquil li Dios.

¹⁷Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:

¹⁸Sa' li hônal a'an que'cuulac cuib oxib li cuînk ut yôqueb chixc'ambal jun li cuînk sic li rok ut sic li ruk' yocyo chiru lix cuarib. Ut te'raj rocsinquil li cuînk cuan cui' li Jesús.

¹⁸se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.

¹⁹Abanan que'ril nak inc'a' que'ru chi oc sa' li cab xban li q'uila tenamit. Jo'can nak que'take' sa' xbên li cab. Que'xte ca'ch'in li xbên li cab ut aran que'xcubsi li yaj chi yocyo sa' lix cuarib. Coxe'xq'ue sa' xyiheb li tenamit bar cuan cui' li Jesús.

¹⁹Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.

²⁰Quixq'ue retal li Jesús nak eb li cuînk a'an que'xpâb nak naru tixq'uirtesi li yaj. Jo'can nak quixye re li yaj: -At cuînk, cuybil sachbil chic lâ mâc, chan.

²⁰Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.

²¹Ut eb laj fariseo ut eb laj tzolol chak'rab que'oc chixyebal chi ribileb rib: -¿Ani li cuînk a'an nak naxjuntak'êta rib riq'uin li Dios nak naxye chi jo'can? ¿Ma a'an ta bi' li Dios? ¿Ma mâcua' ta bi' ca'aj cui' li Dios naru nacuyuc mâc? chanqueb.

²¹Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?

²²Quixnau li Jesús c'a'ru yôqueb chixc'oxlanquil. Quichak'oc ut quixye reheb: -¿C'a'ut nak yôquex chixc'oxlanquil chi jo'can?

²²Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?

²³¿Bar cuan li us tinye re li yaj re nak tâc'utûnk chêru nak cuan incuanquil? ¿Ma tinye re, "cuybil sachbil lâ mâc" malaj ut tinye re, "tatinq'uirtesi"?

²³Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

²⁴Lâin tinc'ut chêru nak lâin li Cristo li C'ajolbej ut cuan incuanquil sa' ruchich'och' chixcuybal xsachbal li mâc, chan reheb. Tojo'nak li Jesús quixye re li yaj, -At cuînk, lâin tinye âcue, cuaclin, c'am lâ cuarib ut ayu sa' lâ cuochoch, chan.

²⁴Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

²⁵Ut sa' ajcui' li hônal a'an li cuînk li yaj nak quicuan quicuacli chiruheb chixjunileb li cuanqueb aran. Quixchap lix cuarib ut yô chixlok'oninquil li Dios nak cô sa' rochoch.

²⁵Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.

²⁶Ut chixjunileb li cuanqueb aran sachsôqueb xch'ôl que'cana chirilbal li quic'ulman. Que'xlok'oni li Dios ut yô xc'a'uxeb nak que'xye: -Sachba ch'ôlej li xkil anakcuan, chanqueb.

²⁶Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!

²⁷Nak qui-el sa' li tenamit a'an, li Jesús quixtau jun li cuînk aj titz'ol toj aj Leví xc'aba'. Chunchu cuan cui' li mêx li neque'c'uluc cui' toj. Li Jesús quixye re: -Chinâtâke, chan.

²⁷Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!

²⁸Quicuacli laj Leví. Quixcanab chixjunil ut quixtâke li Jesús.

²⁸Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.

²⁹Quixbânu jun li nimla nink'e laj Leví chok' re li Jesús. Cuanqueb nabaleb xcomoneb laj titz'ol toj ut cuanqueb ajcui' nabaleb jalan chic chi cua'ac sa' li mêx rochbeneb.

²⁹Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.

³⁰Eb laj fariseo ut eb laj tzolol chak'rab que'oc chixcuech'inquil rixeb lix tzolom li Jesús ut que'xye reheb: -¿C'a'ut nak nequexcua'ac ut nequex-uc'ac rochbeneb laj titz'ol toj ut rochbeneb laj mâc? chanqueb.

³⁰Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?

³¹Li Jesús quixye reheb: -Li cauheb mâc'a' na-oc cui' aj banonel reheb. Aban li yajeb, a'aneb li te'raj banec'.

³¹Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;

³²Jo'can nak lâin inc'a' xinchal chixsic'bal li tîqueb xch'ôl. Xinchal ban chixsic'baleb laj mâc re nak te'yot'ek' xch'ôl ut te'xjal xc'a'uxeb, chan li Jesús.

³²jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

³³Ut que'xye cui'chic re li Jesús: -Eb lix tzolom laj Juan rajlal neque'xbânu x-ayûn ut rajlal neque'tijoc. Jo'can ajcui' neque'xbânu lix tzolomeb laj fariseo. Ut eb lâ tzolom lâat, ¿c'a'ut nak inc'a' neque'xbânu chi jo'can? Eb a'an neque'cua'ac neque'uc'ac chi mâc'a'eb xc'a'ux, chanqueb.

³³De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.

³⁴Tojo'nak quichak'oc li Jesús ut quixye reheb: -Lâin jo' jun bêlomej nak cuanquin. ¿Ma naru te'ayunik li neque'xic riq'uin sumlâc nak cuan li bêlomej riq'uineb? Nak toj cuan li bêlomej riq'uineb inc'a' naru neque'xbânu x-ayûn.

³⁴Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

³⁵Ut jo'can ajcui' lin tzolom. Tâcuulak xk'ehil nak tin-isîk sa' xyânkeb. Toj sa' li cutan a'an te'xbânu x-ayûn, chan reheb.

³⁵Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.

³⁶Ut li Jesús quixye cui'chic reheb li jaljôquil ru âtin a'in: Mâ ani naxxîti junak k'el t'icr riq'uin ac' t'icr. Cui ut naxxîti riq'uin ac' t'icr, naxnimobresi xpejelal li k'el t'icr. Ut inc'a' naxc'am rib li ac' t'icr riq'uin li k'el.

³⁶Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.

³⁷Ut mâ ani naq'uehoc ac' vino sa' junak k'el bôls tz'ûm. Cui tixq'ue li ac' vino sa' junak k'el bôls tz'ûm, tâpuq'uek' li k'el tz'ûm ut tâhoyek' li vino. Tâsachk li vino ut tâsachk ajcui' li bôls tz'ûm.

³⁷Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;

³⁸Jo'can nak li ac' vino sa' li ac' bôls tz'ûm naq'ueman re nak mâc'a' tixc'ul li vino chi moco li bôls tz'ûm.Ut li ani ac xruc' li vino re junxil inc'a' chic târaj ruc'bal li ac' vino, xban nak neque'xc'oxla nak li vino re junxil, a'an li châbil, chan li Jesús reheb.

³⁸men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.

³⁹Ut li ani ac xruc' li vino re junxil inc'a' chic târaj ruc'bal li ac' vino, xban nak neque'xc'oxla nak li vino re junxil, a'an li châbil, chan li Jesús reheb.

³⁹Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.