¹Jo'ca'in nak quiticla chak resilal li colba-ib sa' xc'aba' li Jesucristo li Ralal li Dios.

¹Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

²Li profeta Isaías quixtz'îba li âtin li quixye li Dios re li Ralal: Xbên cua tintakla junak lin takl. A'an tâyehok resil lâ c'ulunic re nak te'xcauresi rib li tenamit re âc'ulbal.

²Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

³A'an tixch'olob xyâlal sa' li chaki ch'och' chi cau xyâb xcux. Tixye: Yîbomak lê yu'am ut yo'on cuânkex chixc'ulbal li Kâcua' jo' nak neque'xyîb li be re xc'ulbal junak li nim xcuanquil. (Isa. 40:3)

³det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

⁴Jo'can nak cô laj Juan laj Cubsihom Ha' sa' li chaki ch'och' ut yô chi cubsînc ha' ut yô chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb ut quixye: -Canabomak li mâcobc. Chi yot'ek' êch'ôl ut chejal êc'a'ux ut chec'ul li cubi ha' ut li Dios tixcuy tixsach lê mâc, chan.

⁴- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

⁵Nabaleb laj Judea ut nabaleb ajcui' laj Jerusalén que'cuulac cuan cui' laj Juan chirabinquil li c'a'ru yô chixyebal. Que'xxôto xmâc chiru li Dios ut laj Juan quixcubsi xha'eb sa' li nima' Jordán.

⁵og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

⁶Li rak' narocsi laj Juan, a'an yîbanbil riq'uin rix li xul camello ut lix c'âmal xsa', a'an tz'ûm. Ut aj sâc' naxtzaca riq'uin xya'al sak c'au.

⁶Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

⁷Naxjultica li râtin li Dios reheb li tenamit ut naxye: -Châlc re jun chic li k'axal nim xcuanquil chicuu lâin. Xban nak k'axal nim xcuanquil, moco inc'ulub ta nak tinc'utzub cuib re xhitbal xc'âmal lix xâb.

⁷Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

⁸Lâin xincubsi êha' riq'uin ha'. Aban a'an tixq'ue êre li Santil Musik'ej, chan.

⁸Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

⁹Sa' eb li cutan a'an li Jesús qui-el chak Nazaret xcuênt Galilea. Quicuulac riq'uin laj Juan ut laj Juan quixcubsi xha' aran sa' li nima' Jordán.

⁹Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

¹⁰Ut nak qui-el chak li Jesús sa' li ha', quiril nak quiteli li choxa, ut li Santil Musik'ej quicube chak sa' xbên li Jesús. Chanchan jun li paloma nak yô chak chi cubec.

¹⁰og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

¹¹Ut qui-abîc xyâb xcux li Dios toj sa' choxa. Quixye chi jo'ca'in: -Lâat li cualal k'axal rarôcat inban. Nasaho' inch'ôl âcuiq'uin, chan li Dios.

¹¹Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

¹²Ut chirix a'in, li Jesús qui-ec'asîc lix ch'ôl xban li Santil Musik'ej re nak tâxic sa' li chaki ch'och' bar mâc'a' cui' cristian.

¹²Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

¹³Ca'c'âl cutan quicuan chak xjunes sa' li na'ajej a'an sa' xyânkeb li josk' aj xul. Ut chiru li ca'c'âl cutan a'an, li Jesús quiyale' râlenquil xban laj tza, aban inc'a' quixq'ue rib chi âlêc. Ut eb lix ángel li Dios que'cuulac chi c'anjelac chiru.

¹³og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

¹⁴Ac cuan laj Juan laj Cubsihom Ha' sa' tz'alam nak cô li Jesús Galilea ut yô chixjulticanquil resil li colba-ib li naxq'ue li Dios.

¹⁴Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

¹⁵Li Jesús quixye: -Xcuulac xk'ehil lix nimajcual xcuanquilal li Dios. Chiyot'ek' êch'ôl chejal êc'a'ux ut pâbomak li Santil Evangelio, chan li Jesús.

¹⁵og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

¹⁶Ut nak coxnumek' li Jesús chire li palau cuan Galilea quixtau laj Simón rochben laj Andrés li rîtz'in. Yôqueb chixq'uebal lix yoy sa' li palau xban nak a'aneb aj chapol car.

¹⁶Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

¹⁷Li Jesús quixye reheb, -Chinêtâke. Mâcua' chic caribc têbânu. Êras êrîtz'in ban chic têsic' re te'pâbânk, chan reheb.

¹⁷og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

¹⁸Ut sa' junpât que'xcanab lix yoy ut que'xtâke li Jesús.

¹⁸Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

¹⁹Junpât chic quibêc li Jesús nak coxtauheb li ralal laj Zebedeo. Laj Jacobo ut laj Juan xc'aba'eb. Cuanqueb sa' lix jucub. Yôqueb chixxitinquil lix yoy.

¹⁹Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

²⁰Li Jesús quixbokeb ut que'xcanab laj Zebedeo lix yucua'eb sa' li jucub rochbeneb lix môs. Ut que'xtâke li Jesús.

²⁰og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

²¹Que'cuulac sa' li tenamit Capernaum. Sa' li hilobâl cutan, qui-oc li Jesús sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío. Ut qui-oc chixch'olobanquil xyâlal chiruheb li tenamit.

²¹Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

²²Neque'sach xch'ôleb li tenamit chirabinquil li c'a'ru naxye li Jesús xban nak quixc'ut xyâlal chiruheb chi cuan xcuanquil ut moco jo' ta que'xbânu laj tz'îb li neque'c'utuc lix chak'rab li Dios.

²²Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

²³Sa' li cab ch'utch'ûqueb cui' cuan jun li cuînk cuan mâus aj musik'ej riq'uin.

²³Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

²⁴Li cuînk a'an quixjap re ut quixye: -¿C'a'ru tâcuaj kiq'uin, at Jesús aj Nazaret? ¿Ma chikasachbal xatchal? Ninnau anihat lâat. Lâat lix Santil Alal li Dios, chan.

²⁴Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

²⁵Li Jesús quixk'us li mâus aj musik'ej ut quixye re: -Matchokin. Elen riq'uin li cuînk a'in, chan.

²⁵Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

²⁶Ut li mâus aj musik'ej quixch'ikle chi cau li cuînk. Quixjap re chi cau ut qui-el riq'uin li cuînk.

²⁶Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

²⁷Quilaje'sach xch'ôl chixjunileb li tenamit ut que'xye chiribileb rib: -¿C'a'ru xyâlal a'in? ¿C'a'ru li ac' tijleb a'in? Li cuînk a'in cuan xcuanquil sa' xbêneb li mâus aj musik'ej ut li c'a'ru naxye, neque'xpâb.-

²⁷Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

²⁸Sa' junpât que'rabi resil sa' chixjunileb li tenamit xcuênt Galilea c'a'ru quixbânu li Jesús.

²⁸Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

²⁹Nak que'el sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío, li Jesús rochbeneb laj Jacobo ut laj Juan que'côeb sa' rochoch laj Simón ut laj Andrés.

²⁹Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

³⁰Nak que'cuulac, ticto que'xye re li Jesús nak nim xyajel lix na' li rixakil laj Simón. Yocyo ut yô xtik.

³⁰Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

³¹Tojo'nak li Jesús quijiloc riq'uin li yaj. Quixchap li ruk' ut quixcuaclesi. Sa' junpât quinume' lix tik ut qui-oc chi c'anjelac chiruheb.

³¹Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

³²Sa' li ecuu a'an nak ac x-oc li sak'e, que'c'ame' chak riq'uin li Jesús nabaleb li yaj. Ut que'c'ame' ajcui' chak li cuan mâus aj musik'ej riq'uineb.

³²Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

³³Ut li q'uila tenamit que'chal ut que'xch'utub ribeb chire li cab cuan cui' li Jesús.

³³og hele byen var samlet for døren.

³⁴Nabaleb li yaj que'q'uirtesîc xban li Jesús. Jalan jalânk xyajeleb li junjûnk. Ut li Jesús quirisiheb nabal chi mâus aj musik'ej riq'uineb. Li Jesús inc'a' quixcanabeb chi âtinac li mâus aj musik'ej xban nak eb a'an que'xnau nak a'an li Cristo.

³⁴Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

³⁵Cuulajak chic nak toj mâji' na-iq'ue' li cutan, li Jesús quicuacli ut qui-el sa' li tenamit. Ut cô xjunes chi tijoc sa' jun li na'ajej bar mâc'a' cui' cristian.

³⁵Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

³⁶A'ut laj Simón jo'queb ajcui' li rochben que'côeb chixsic'bal li Jesús.

³⁶Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

³⁷Nak coxe'xtau que'xye re, -Nabal li tenamit yôqueb chi sic'oc âcue, chanqueb.

³⁷Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

³⁸Aban li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -Tento nak toxic sa' eb li na'ajej li cuanqueb chi nach' re nak toxinch'olob ajcui' chak resil li colba-ib reheb xban nak a'an aj e nak xinchal, chan.

³⁸Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

³⁹Jo'can nak li Jesús quicuulac sa' eb li na'ajej cuan xcuênt Galilea. Yô chixjulticanquil lix yâlal chiruheb sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío, ut quirisi li mâus aj musik'ej riq'uineb nabal chi cristian.

³⁹Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

⁴⁰Sa' jun li cutan jun li cuînk saklep rix quicuulac riq'uin li Jesús. Quixcuik'ib rib chiru ut quixtz'âma xtenk'anquil. Quixye re: -Lâin ninnau nak lâat naru tinâq'uirtesi, chan.

⁴⁰Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

⁴¹Li Jesús quiril xtok'obâl ru li cuînk, li saklep rix. Quixye' li ruk' ut quixch'e' li cuînk. Quixye: -Nacuaj âq'uirtesinquil. Anakcuan tatinq'uirtesi, chan.

⁴¹Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

⁴²Ut sa' junpât qui-el li saklep chirix ut quiq'uira. Mâc'a' chic xyajel quicana.

⁴²Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

⁴³Li Jesús quixchak'rabi chi us ut quixye re:

⁴³Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

⁴⁴-Abi li tinye âcue. Mâ ani aj e tâserak'i li xac'ul. Tîc tatxic riq'uin laj tij re nak a'an târil nak xatq'uira. Ut tâmayeja junak li xul jo' naxye sa' lix chak'rab laj Moisés. Chabânu a'an chok' retalil chiruheb li tenamit nak xatq'uira, chan.Cô li cuînk ut quilajxserak'i reheb chixjunil chanru nak quiq'uira. Riq'uin a'an inc'a' chic naxq'ue rib na-oc li Jesús sa' eb li tenamit xban nak li q'uila tenamit yôqueb chixsic'bal li Jesús. Quicana ban sa' jun li na'ajej bar mâc'a' cui' nabal li cristian ut aran quilaje'cuulac riq'uin li neque'chal chak yalak bar.

⁴⁴og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

⁴⁵Cô li cuînk ut quilajxserak'i reheb chixjunil chanru nak quiq'uira. Riq'uin a'an inc'a' chic naxq'ue rib na-oc li Jesús sa' eb li tenamit xban nak li q'uila tenamit yôqueb chixsic'bal li Jesús. Quicana ban sa' jun li na'ajej bar mâc'a' cui' nabal li cristian ut aran quilaje'cuulac riq'uin li neque'chal chak yalak bar.

⁴⁵Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.