¹Nak ac xnume' cuib oxib cutan chic, li Jesús cô cui'chic sa' li tenamit Capernaum. Ut que'rabi resil nak li Jesús cuan sa' li tenamit sa' jun li cab bar nahilan cui'.

¹Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.

²Sa' junpât que'xch'utub rib li cristian sa' li cab cuan cui' li Jesús. Ut xban xq'uial li tenamit, mâ ani chic naru na-oc chire li cab xban nak mâc'a' chic li na'ajej. Ut li Jesús yô chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb.

²Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.

³Nak yô chi âtinac li Jesús, câhibeb li cuînk que'xc'am chak chi pakpo jun li cuînk sic. Inc'a' nabêc.

³Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

⁴Abanan xban li q'uila tenamit, inc'a' naru te'rocsi li yaj cuan cui' li Jesús. Jo'can nak que'take' sa' xbên li cab ut que'xte ca'ch'in xbên li cab ut aran que'xcubsi li yaj yocyo chiru lix cuaribâl ut coxcanâc chiru li Jesús.

⁴og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.

⁵Li Jesús quixq'ue retal nak eb li cuînk a'an que'xpâb nak naru tixq'uirtesi li yaj. Jo'can nak quixye re li yaj: -At cuînk, cuybil sachbil chic lâ mâc, chan.

⁵Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.

⁶Ut chunchûqueb ajcui' aran laj tz'îb li neque'c'utuc xchak'rab li Dios. Yôqueb chi c'oxlac.

⁶Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

⁷Ut que'xye sa' xch'ôleb: -¿C'a'ut nak naâtinac chi jo'can li cuînk a'in? ¿Ma a'in ta bi' li Dios? Mâ ani naru nacuyuc nasachoc mâc. Ca'aj cui' li Dios naru nacuyuc nasachoc mâc, chanqueb.

⁷Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?

⁸Ticto quixnau li Jesús c'a'ru yôqueb chixc'oxlanquil. Quixye reheb: -¿C'a'ut nak nequec'oxla chi jo'can?

⁸Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?

⁹¿Bar cuan li us tinye re li yaj re nak tâc'utûnk chêru nak cuan incuanquil? ¿Ma tinye re, "Cuybil sachbil lâ mâc", malaj ut tinye re, "Cuaclin, ayu, ut c'am lâ cuaribâl"?

⁹Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?

¹⁰Lâin tinc'ut chêru nak lâin li Cristo li C'ajolbej, ut cuan incuanquil sa' ruchich'och' chixcuybal xsachbal li mâc, chan reheb.

¹⁰Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:

¹¹Tojo'nak li Jesús quixye re li cuînk: -At cuînk, lâin tinye âcue, cuaclin, c'am lâ cuaribâl ut ayu sa' lâ cuochoch, chan.

¹¹Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

¹²Ut li cuînk sic nak quicuan ac tâcuaclîk. Quixchap lix cuaribâl ut ac tâêlk chiruheb chixjunil li tenamit. Ut riq'uin a'in chixjunileb que'sach xch'ôl. Que'xq'ue xlok'al li Dios ut que'xye: -Mâ jun cua kilom a'in, chanqueb.

¹²Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

¹³Ut nak ac xq'uirtesi li cuînk sic, li Jesús cô chire li palau Galilea. Nabaleb li tenamit que'cuulac riq'uin ut li Jesús qui-oc chixtzolbaleb.

¹³Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.

¹⁴Nak yô chi numec' aran, li Jesús quiril laj Leví li ralal laj Alfeo. Laj Leví c'ojc'o sa' xna'aj ut yô chi titz'oc toj. Li Jesús quixye re: -Chinâtâke.- Tojo'nak laj Leví quicuacli ut quixtâke li Jesús.

¹⁴Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

¹⁵Ut chirix a'an li Jesús cô sa' li rochoch laj Leví chi cua'ac. Nabaleb laj titz'ol toj ut nabaleb ajcui' laj mâc cuanqueb sa' li mêx bar cuan cui' li Jesús rochbeneb lix tzolom. Nabaleb xban nak nabal que'tâken re li Jesús.

¹⁵Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.

¹⁶Ut eb laj tz'îb ut eb laj fariseo que'ril nak cuan li Jesús sa' mêx rochbeneb laj titz'ol toj jo'queb ajcui' laj mâc. Ut que'xye reheb lix tzolom li Jesús: -¿C'a'ut nak laj tzolol êre nacua'ac sa' xyânkeb laj titz'ol toj ut sa' xyânkeb laj mâc? chanqueb.

¹⁶Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!

¹⁷Li Jesús quirabi li que'xpatz' ut quixye reheb: -Li cauheb mâc'a' na-oc cui' aj banonel reheb. Aban li yajeb, a'aneb li neque'raj banec'. Jo'can nak lâin inc'a' xinchal chixsic'baleb li tîqueb xch'ôl. Xinchal ban chixsic'baleb laj mâc, chan li Jesús.

¹⁷Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

¹⁸Sa' eb li cutan a'an eb lix tzolom laj Juan laj Cubsihom Ha' ut eb laj fariseo neque'xbânu x-ayûn. Li tenamit que'cuulac riq'uin li Jesús ut que'xye re: -Eb lix tzolom laj Juan neque'xbânu x-ayûn jo'queb ajcui' laj fariseo. ¿C'a'ut nak inc'a' neque'xbânu x-ayûn eb lâ tzolom? chanqueb re.

¹⁸Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?

¹⁹Tojo'nak quichak'oc li Jesús ut quixye reheb, -Lâin jo' jun bêlomej nak cuanquin. ¿Ma naru te'ayunik li neque'xic riq'uin sumlâc nak cuan li bêlomej riq'uineb? Nak toj cuan li bêlomej riq'uineb, inc'a' naru neque'xbânu x-ayûn.

¹⁹Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.

²⁰Ut jo'can ajcui' lin tzolom. Tâcuulak xk'ehil nak tin-isîk sa' xyânkeb. Toj sa' li cutan a'an te'xbânu x-ayûn, chan reheb.

²⁰Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.

²¹Mâ ani naxxîti junak k'el t'icr riq'uin ac' t'icr. Cui ut naxxîti riq'uin ac' t'icr, nak tixpuch' tâc'osk li ac' t'icr ut tixnimobresi xpejelal li k'el t'icr.

²¹Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.

²²Ut mâ ani naq'uehoc ac' vino sa' li k'el bôls tz'ûm. Cui tixq'ue li ac' vino sa' li k'el bôls tz'ûm, tâpuq'uek' li k'el tz'ûm, tâhoyek' li vino, ut tâosok' ajcui' li bôls tz'ûm. Li ac' vino sa' li ac' bôls tz'ûm naq'ueman, chan li Jesús.

²²Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!

²³Sa' jun li hilobâl cutan li Jesús rochbeneb lix tzolom yôqueb chi numec' bar cui' aubil li acuîmk trigo xc'aba'. Eb lix tzolom que'xch'ot ru li trigo nak yôqueb chi numec' xban nak te'tz'ocâk.

²³Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.

²⁴Tojo'nak eb laj fariseo que'xye re li Jesús: -Il c'a'ru yôqueb lâ tzolom. ¿C'a'ut nak neque'xbânu li c'anjel moco uxc ta naraj sa' li hilobâl cutan? chanqueb.

²⁴Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?

²⁵Li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -¿Ma inc'a' ta bi' xeril sa' li Santil Hu c'a'ru quixbânu laj David nak a'an ut li rochben te'tz'ocâk?

²⁵Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,

²⁶Nak quicuan laj Abiatar chok' xyucua'ileb aj tij, laj David qui-oc sa' li rochoch li Dios. Cuan aran li mayejanbil caxlan cua. Juneseb laj tij naru neque'xcua' li caxlan cua a'an. Abanan laj David quixcua' li caxlan cua li quiq'uehe' re xban laj tij ut quixq'ue ajcui' reheb li rochben xban nak te'tz'ocâk, chan.

²⁶hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?

²⁷Ut quixye ajcui' reheb: -A' li cuînk ut li ixk a'aneb li k'axal lok' chiru li hilobâl cutan. Toj mâc'a' li hilobâl cutan nak ac que'yo'obtesîc chak ut li hilobâl cutan quiq'uehe' re xtenk'anquileb li cuînk ut li ixk.Jo'can nak lâin li C'ajolbej cuan incuanquil chixyebal c'a'ru tâuxmânk sa' li hilobâl cutan, chan li Jesús reheb.

²⁷Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.

²⁸Jo'can nak lâin li C'ajolbej cuan incuanquil chixyebal c'a'ru tâuxmânk sa' li hilobâl cutan, chan li Jesús reheb.

²⁸Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.