¹Ut li Jesús cô cui'chic sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío. Ut aran cuan jun li cuînk sic jun li ruk'.

¹Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

²Eb laj fariseo yôqueb chixsic'bal chanru nak te'xjit li Jesús. Jo'can nak yôqueb chirilbal ma tixq'uirtesi tana li cuînk a'in sa' li hilobâl cutan.

²Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

³Li Jesús quixye re li cuînk li sic ruk': -Numen chak arin chi ubej, chan re.

³Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

⁴Tojo'nak li Jesús quixpatz' reheb laj fariseo: -¿C'a'ru us xbânunquil sa' li hilobâl cutan? ¿Ma naru xbânunquil li us malaj ut li inc'a' us? ¿Ma us xcolbal xyu'am junak malaj ut xsachbal? chan cui'chic reheb. Ut eb a'an mem que'cana. Inc'a' chic que'xtau c'a'ru que'xye.

⁴Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

⁵Quijosk'o' li Jesús sa' xbêneb, abanan quiril cui'chic xtok'obâl ruheb xban nak inc'a' que'raj xtaubal xyâlal. Ut li Jesús quixye re li cuînk li sic ruk': -Ye' lâ cuuk', chan. Ut li cuînk quixye' li ruk' ut sa' junpât quiq'uira.

⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

⁶Tojo'nak eb laj fariseo que'el riq'uin li Jesús. Que'côeb riq'uineb li neque'oquen chirix laj Herodes. Ut que'oc xc'ûbanquil chanru nak te'xcamsi li Jesús.

⁶Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

⁷Ut chirix a'an li Jesús cô chire li palau Galilea rochbeneb lix tzolom. Ut li q'uila tenamit que'xtâke li Jesús. Que'chal chak Galilea jo' ajcui' Judea.

⁷Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

⁸Nak que'rabi resil li xnînkal usilal yô chixbânunquil li Jesús, quilaje'chal chirilbal. Cuan li que'chal chak Jerusalén ut Idumea. Ut cuan ajcui' que'chal chak jun pac'al li nima' Jordán. Ut que'chal ajcui' chak Tiro ut Sidón chirilbal li Jesús.

⁸og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

⁹Jo'can nak li Jesús quixye reheb lix tzolom nak te'xcauresi junak li jucub. Ac cuânk aran re tâcuânk chi sa' re nak inc'a' tânat'ek' xbaneb li q'uila tenamit.

⁹Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

¹⁰Xban nak nabal ac xq'uirtesi, jo'can nak li q'uila tenamit yôqueb chixtiquisinquil ribeb. Te'raj te'xch'e' li Jesús re nak te'q'uirâk.

¹⁰for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

¹¹Li cuan mâus aj musik'ej riq'uineb, nak que'ril li Jesús, que'xcuik'ib rib chiru ut que'xjap re chixyebal: -Lâat li Ralal li Dios, chanqueb re.

¹¹Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

¹²Ut li Jesús quixk'useb li mâus aj musik'ej ut quixye reheb nak inc'a' te'xye resil nak a'an Ralal li Dios.

¹²Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

¹³Tojo'nak li Jesús quitake' chiru tzûl. Quixbokeb li ani quiraj ut eb a'an côeb chirix.

¹³Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

¹⁴Ut li Jesús quixsiq'ueb ru li cablaju chi cuînk re nak te'cuânk riq'uin ut re nak tixtaklaheb chixjulticanquil li râtin li Dios.

¹⁴Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

¹⁵Ut quixq'ueheb xcuanquil chixq'uirtesinquileb li yaj ut chirisinquil li mâus aj musik'ej.

¹⁵og ha makt til å drive ut de onde ånder,

¹⁶A'aneb a'in li cablaju li quixxakabeb li Jesús: laj Simón li quixq'ue aj Pedro chok' xc'aba',

¹⁶og han gav Simon navnet Peter,

¹⁷ut laj Jacobo ut laj Juan. Lix yucua'eb a'an, a'an laj Zebedeo. Aj Boanerges quiq'uehe' chok' xc'aba'eb xban li Jesús. Li c'aba'ej a'an naraj naxye "Ralaleb li Câk".

¹⁷og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

¹⁸Quixxakabeb ajcui' laj Andrés, laj Felipe, laj Bartolomé, laj Mateo, laj Tomás, laj Jacobo li ralal laj Alfeo, laj Tadeo ut laj Simón. A'an xcomoneb laj Canaán.

¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

¹⁹Ut quixsic' ajcui' ru laj Judas Iscariote li quik'axtesin re li Jesús sa' ruk'eb li xic' neque'iloc re.

¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

²⁰Ut nak ac xsiq'ueb ru lix tzolom li Jesús cô sa' jun li cab rochbeneb lix tzolom. Ut que'tubla cui'chic li q'uila tenamit; riq'uin a'an moco naxq'ue ta chic rib nacua'ac li Jesús chi moco eb lix tzolom.

²⁰Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

²¹Ut nak que'rabi resil li c'a'ru yô chixbânunquil li Jesús, eb li rech'alal que'chal chixc'ambal. Que'xye nak moco tuktu ta chic xna'leb li Jesús.

²¹Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

²²Ut eb laj tz'îb li que'chal chak Jerusalén yôqueb chixyebal: -Laj tza cuan riq'uin li Jesús ut sa' xc'aba' laj tza narisiheb li mâus aj musik'ej, chanqueb.

²²Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

²³Ut li Jesús quixbokeb ut quixpatz' reheb: -¿Chanru nak laj tza târisi li rech aj tzahil?- Ut quixye ajcui' li jaljôquil ru âtin a'in:

²³Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

²⁴-Cui cuan jun têpak chi tenamit xic' te'ril rib chi ribileb rib, li jun têp chi tenamit a'an tixsach xcuanquil xjunes rib.

²⁴Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

²⁵Ut cui cuan ta jun cabalak xic' te'ril rib chi ribileb rib sa' rochocheb, li jun cabal a'an te'xsach xcuanquil lix jun cablal.

²⁵og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

²⁶Jo'can ajcui' laj tza cui te'xpleti rib chi ribileb rib, a'an tixsach xcuanquil xjunes rib.

²⁶Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

²⁷Mâ ani naru tâoc sa' rochoch junak cuînk cau rib chixmak'bal li c'a'ru cuan re, cui inc'a' ta xbên cua tixbac' li cuînk cau rib, tojo'nak tâoc chixc'ambal li c'a'ru cuan re.

²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

²⁸Relic chi yâl ninye êre nak tâcuymânk tâsachmânk lix mâqueb li cristian ut tâcuymânk ajcui' li majecuânc neque'xbânu.

²⁸Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

²⁹Abanan li tâmajecuânk re li Santil Musik'ej, inc'a' tâcuyek' tâsachek' xmâc. Cuânk ban sa' xbên chi junelic lix tojbal rix li mâc a'an.-

²⁹men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

³⁰Li Jesús quixye a'in xban nak yôqueb chixyebal nak cuan mâus aj musik'ej riq'uin.

³⁰det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

³¹Quicuulac aran lix na' li Jesús ut que'cuulac ajcui' li rîtz'in. Que'cana chirix cab ut que'xtakla xbokbal li Jesús.

³¹Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

³²Ut nabaleb li tenamit c'ojc'ôqueb chixc'atk li Jesús. Que'xye re: -Kâcua', xc'ulun lâ na' rochbeneb lâ cuîtz'in. Cuanqueb chirix cab. Yôqueb châsic'bal, chanqueb.

³²Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

³³Li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -¿Ani ta bi' lin na'? Ut, ¿ani ta bi' li cuîtz'in nak nequec'oxla lâex?-

³³Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

³⁴Quirileb li c'ojc'ôqueb chixc'atk ut quixye: -A'ineb lin na' ut a'ineb li cuîtz'in.Xban nak li ani nabânun re li naraj li Dios, a'an li cuîtz'in, a'an li cuanab, ut a'an lin na', chan.

³⁴Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

³⁵Xban nak li ani nabânun re li naraj li Dios, a'an li cuîtz'in, a'an li cuanab, ut a'an lin na', chan.

³⁵Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.